Hver tiende soldat opplever stressplager når de kommer hjem
7,3 prosent av soldatene som har vært en eller flere ganger i Afghanistan sier de er blitt påført psykiske plager av tjenesten.
Norske soldater har mistet livet og mange flere er skadd under opphold i Afghanistan. Psykiske skader melder seg gjerne etter at soldatene er hjemme igjen. her trener norske, amerikanske, og latviske soldater på evakuering av skadde i Afghanistan. Foto: Geir Bøe,
Norske og afghanske soldater på felles patrulje i Pashtun Ko i Afghanistan. Foto: Caroline LundeEn kvinnelig norsk soldat på oppdrag med POMLT (Police operational monitoring liason team), norske og amerikanske soldater og sivilt norsk politi i Dowlatabad i Faryab provinsen, Afghanistan. Forsvaret har ikke navngitt kvinnen men tillatt bruk av bildet. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvarets mediesenter
Hele 9,9 prosent sier de har alvorlige eller moderate stressplager en måned etter at de er kommet hjem.
Det kommer frem i Afghanistanundersøkelsen 2012, som ble lagt frem mandag. Dette er en undersøkelse av psykisk helse hos norsk personell som har tjenestegjort i Afghanistan i perioden 2001 – 2011.
Undersøkelsen ble lagt frem mandag formiddag i Oslo Militære Samfund, for forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.
7,3 prosent sier de plages av angst, 4 prosent sier de sliter med depresjoner. Begge deler ligger på landsgjennomsnittet for den mannlige befolkningen.
Fire år etter tjenesten sier 6,2 prosent at de har betydelige stressplager. 25 prosent av veteranene sier de har et risikofylt alkoholforbruk.
40 prosent sier de føler seg psykisk sterkere etter å ha vært med på utenlandsoppdraget, fem prosent mener de er blitt psykisk svakere.
Fire av ti er uenige i påstanden om at det norske, militære engasjementet i Afghanistan har vært vellykket. Ni av ti er likevel tilfreds med sin egen innsats.
4200 har besvart undersøkelsen
Ikke siden UNIFIL-studien i 1991 har det vært gjort en så omfattende studie av den psykiske helsen til norske veteraner fra internasjonale operasjoner som i Afghanistanundersøkelsen.
Hele 4225 personer har deltatt, 56,7 prosent av de 7232 som fikk tilbudet.
Dekker også ikke-svarende
Ifølge Forsvaret har det også vært gjennomført analyser for dem som ikke har svart. Denne analysen tyder på at gruppen som svarte er representativ for hele gruppen av Afghanistan-veteraner, sier Forsvaret.
Tidligere denne måneden kom Forsvaret med en rapport om hvordan veteranene har opplevd utenlandsoppdrag. I rapporten kom soldater med massiv kritikk av måten de er tatt i mot når de er kommet hjem til Norge.
Både avskjeder, som her, og hjemkomster er spesielt vanskelig for soldater i utenlandsoperasjoner og deres familier. Ekstra vanskelig blir det når psykiske skader melder seg etter at soldatene har vært hjemme en tid. Foto: Stian Solum
Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO), konstaterer også at nye veteraner fortsatt sliter med å dokumentere hendelser og skader de har fått under tjeneste i utlandet.
Dokumenterer for dårlig
— Forsvarets undersøkelser viser at dokumentasjon er et forsømt kapitel. Det kan nok være mangelfullt i avdelingene, men mangler helt når det gjelder enkeltpersoner i internasjonale operasjoner, sier generalsekretær Thor Lysenstøen i NVIO.
— Vi har sett konsekvensene av manglende dokumentasjon i mange år, og dette er noe Forsvaret lenge har sagt de skal rydde opp i. Det får store konsekvenser for enkeltindivider hvis de ikke klarer å dokumentere skader og hendelser fordi Forsvarets rutiner for dokumentasjon er for dårlig, sier han.
Slåss for erstatning
— Beviskravet for erstatning fra NAV og SPK er høyt, og opp til den enkelte veteran, sier NVIOs president Odd Helge Olsen.
— Dårlig dokumentasjon av forhold fra Forsvarets side var og er et stort problem for mange veteraner, som søker erstatning. At det fortsatt slurves med dokumentasjon er ikke tilfredsstillende, sier han.
Har gjort mye for veteraner
Samtidig konstaterer NVIO at Forsvaret de siste årene har gjort mye mer for veteranene, ikke minst i regi av generalmajor Robert Mood, øverste leder for veterantjenesten, og forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.
Generalmajor Robert Mood (i midten) har spilt en nøkkelrolle for å bedre situasjonen for veteraner fra internasjonale operasjoner. Her med orlogskaptein Roar Østerås og oberstløytnant Egil Nordli på Golanhøyden, da Mood ledet UNTSO. Foto: Torbjørn Kjosvold
— Jeg vil berømme Forsvaret for den innsatsen de har gjort for veteranene de siste fire årene. De har tatt soldatene på alvor, og med handlingsplanen er vi på riktig vei mot en komplett veteranivaretakelse, sier Lysenstøen.
— Allikevel er det fortsatt en del områder hvor man ikke er i mål, og det er svært viktig at det nå blir ryddet opp i disse forholdene, slik at vi virkelig kan si at vi har verdens beste ivaretakelse av veteraner, sier han.
For dårlig skadeoversikt
Forsvaret har fått massiv kritikk for at oversikten over skader på soldater ikke har vært tilgjengelig.
VG konstaterte i januar 2011 at en oversikt avisen hadde fått oversendt fra Forsvaret om skader på veteraner ikke stemte med materiale avisen selv hadde skaffet til veie.
Forsvaret erkjente at informasjonen om de sårede er utilstrekkelig slik den foreligger i dag, i den forstand at den ikke er samlet og at den ikke i på en forståelig nok måte gir oversikt over skadene.
Flere avisoppslag førte til at et større arbeid ble satt i gang for å sikre langt bedre oversiktver over både fysiske og pyskiske skader for soldater etter utenlandsoppdrag.
