Norge

Vil ikke at psykotiske lovbrytere automatisk slipper straff

Grete Faremo vil gjøre nåløyet for å bli erklært utilregnelig trangere og vil endre straffeloven.

afp000450814.jpg
  • Robert Gjerde
    Journalist

— Prosessen i forkant av 22. juli-rettssaken, men også selve rettssaken, avdekket store utfordringer ved at utilregnelighet er så sterkt knyttet til psykiatri og psykosebegrepet, sier Grete Faremo til Aftenposten.

Rettssaken mot Anders Behring Breivik dreide seg i stor grad om han var utilregnelig i gjerningsøyeblikket – og dermed ikke kunne stilles strafferettslig til ansvar for massedrapene. To par rettspsykiatriske sakkyndige landet på hver sin konklusjon – psykotisk og ikke-psykotisk.

Ekspertene kranglet høylytt helt til Oslo tingrett 24. august i år landet på at Behring Breivik ikke var psykotisk. Han kunne dermed straffes, fremfor å bli overført til tvungent psykisk helsevern.

- Terrorrettssaken viste at det nå er på høy tid at vi går inn i en grundig og prinsipiell diskusjon om psykiatriens plass i strafferetten, bruken av psykiatrisk sakkyndige og hvordan utilregnelighetsspørsmål håndteres, sier Faremo.

Alt i potten

Allerede før 22. juli-rettssaken varslet Faremo en gjennomgåelse av utilregnelighetsspørsmålet. Nå har Faremo og Justisdepartementet gjort ferdig mandatet for et tverrfaglig sammensatt utvalg som får 18 måneder på seg til å foreslå lovendringer. Mandatet viser at Faremo vil ha en bred gjennomgåelse av alle sider av rettspsykiatrien, selv om spørsmålet om utilregnelighet har en helt sentral plass.

I rettspsykiatrien er det to hovedprinsipper for å vurdere utilregnelighet, det medisinske og det psykologiske prinsipp. I dagens norske straffelov råder det medisinske prinsipp grunnen. Det innebærer at dersom en tiltalt er diagnostisert som psykotisk (tidligere sinnssyk) i gjerningsøyeblikket, så kan man ikke straffes. Ferdig med det.

I flere av våre naboland, også i USA og Storbritannia, har man lagt det psykologiske prinsipp til grunn. Der vil det, ved en psykose, også være avgjørende om tiltalte forstår at det han planlegger å gjøre er ulovlig og kan veie for og imot. Hvis en tiltalt har en slik innsikt, og likevel velger å gjennomføre den straffbare handlingen, vil han kunne være strafferettslig ansvarlig.

- Det er mye som taler for at det medisinske prinsipp er utilstrekkelig og at det kan virke støtende mot den alminnelige rettsfølelsen. Jeg synes det er naturlig å se mot våre naboland og hvordan dette håndteres der, sier hun.

Hun understreker likevel at hun ikke har konkludert, og at hun imøteser utvalgets konklusjoner.

Mange spørsmål

Det haglet med kritikk mot den første sakkyndigrapporten i 22. juli-rettssaken, ført i pennen av psykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby. De konkluderte med at Behring Breivik var paranoid schizofren og dermed strafferettslig utilregnelig. På oppdrag for Aftenposten gikk psykiater Arne Thorvik og psykolog Svenn Torgersen gjennom den hemmeligstemplede rapporten, og konkluderte med at den ikke holdt mål.

Det ble startskuddet for en intens offentlig debatt om innholdet i sakkyndigrapporten, en debatt som endte med at Oslo tingrett – og ikke påtalemyndigheten – tok initiativ til å oppnevne to nye sakkyndige, som senere konkluderte helt motsatt av Sørheim og Huseby.

Mange rettet hard kritikk mot Sørheim og Husby. De fikk blant annet kritikk for at de ikke jobbet uavhengig av hverandre og for at de ikke tok hensyn til virkelighetsoppfatning og retorikk i ekstreme islamkritiske miljøer. Den rettsmedisinske kommisjon fikk gjennomgå fordi den ikke stilte noen spørsmål ved den første rapporten, samtidig som den var svært kritisk til rapport nummer to – som Oslo tingrett i stor grad baserte dommen på.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch og påtalemyndigheten fikk kritikk for – på samme dag som den første psykiatrirapporten forelå – å gå langt i å slå fast at "løpet var kjørt" når det gjaldt tilregnelighetsspørsmålet. Påtalemyndigheten måtte også tåle kritikk for å strekke beviskravet for tilregnelighet svært langt.

Alt dette danner bakteppet for utvalgets arbeid.

robert@aftenposten.no

Rettspsykiaterne under terrorrettssaken sto på hver sin side i synet på om Anders Behring Breivik var tilregnelig eller ikke i gjerningsøyeblikket. Nå tar justisminister Grete Faremo initiativ til en opprydding i straffelovens regler om utilregnelighet. Hun er skeptisk til dagens lov der gjerningspersoner som er psykotiske i gjerningsøyeblikket automatisk slipper straff.