Huitfeldt: Regjeringen har ført Stortinget bak lyset om landmakten
Forsvaret håpet på drahjelp med helikoptre og stridsvogner. Resultatet av den nye budsjettavtalen er null. Regjeringen gis «mer tid til å svare på disse vanskelige spørsmålene».
Hæren har i flere tiår, både under de rødgrønne og under borgerlige regjeringer, fullstendig manglet helikoptre som kan frakte tungt materiell og grupper av soldater.
De siste årene har flere forsvarssjefer vært tydeligere på at dette blir et stadig viktigere behov for Hæren. Men hverken rødgrønne eller borgerlige har fulgt opp ønskene.
Den manglende helikopterkapasiteten er satt på spissen med ny langtidsplan for Forsvaret, landmaktutredningen for Hæren og Heimevernet og nå sist debatten rundt revidert nasjonalbudsjett.
Kampen om helikopteret Forsvaret har i dag, Bell, er knallhard, en kamp Regjeringen synes å ha vunnet når de vil plassere ni stykker på Rygge, forbeholdt spesialstyrker og beredskap på Østlandet, og bare ha tre til disposisjon for Hæren i nord.
Det er dette, og det at Hærens mangel på effektive stridsvogner først ligger an til å bli løst i 2025–2028, som får leder for Utenrikskomiteen, Anniken Huitfeldt (Ap) til å fyre løs mot regjeringen.
– I behandlingen av langtidsplanen høsten 2016 fikk vi informasjon om at det var penger nok til materiellinvesteringer i Hæren, men at det var hva som skulle kjøpes som var uavklart. I revidert budsjett fikk vi helt ny informasjon. Nå sier regjeringen at de ikke har penger til stridsvogner, skriver Huitfeldt i en SMS til Aftenposten.
– Vedtak om oppgradering av stridsvogner ble fattet i Stortinget i 2012, men Høyre og Frp fulgte aldri opp dette vedtaket. Regjeringen har ført Stortinget bak lyset og forsømt Hæren og Heimevernet, sier Huitfeldt.
Dagens helikoptre dekker slett ikke Hærens behov
Men som Aftenposten omtalte da vi nylig skrev at det på sikt knapt vil være tilgjengelige kampstyrker i Hæren i Sør-Norge, de små Bell-helikoptrene dekker ikke Hæren og Forsvarets reelle behov.
Dette kommer på toppen av skandalen rundt helikopteret som Kystvakten og marinens fregatter skulle få, NH90. Helikopteret er fortsatt ikke i bruk, og det viser seg at det har så liten flykapasitet året sett under ett at forsvarssjefen vil gi samtlige som er bestilt til fregattene.
Både KrF og Arbeiderpartiet er misfornøyde med hvordan regjeringen i revidert budsjett svarte på Stortingets bestilling fra i fjor høst på områdene stridsvogner og helikoptre.
Det var Ap og de fire ikke-sosialistiske partiene som sto bak avtalen om landmakten.
KrF: Budsjettavtalen krever oppfølging
– Regjeringen har sagt at det ikke var mulig å oppfylle kravene om helikoptre og stridsvogner, sier KrFs finanspolitiske talsmann Kjell Ingolf Ropstad, som torsdag inngikk en avtale om revidert nasjonalbudsjett med regjeringspartiene.
– Regjeringen får nå litt bedre tid til å svare på hvordan man kan sikre en god beredskap på helikoptersiden og fremskynde investeringen i stridsvogner, sier Ropstad til NTB.
- «FORSVARSSJEFEN IRETTESATTE HÆRSJEFEN» Ifølge nettstedet aldrimer.no gjorde hærsjefens åpenhjertige redegjørelse til Stortinget forsvarssjefen sint. Det fikk følger.
– Ikke mulig å leie stridsvogner
De fire ikke-sosialistiske partiene ber regjeringen «foreta en samlet gjennomgang av de forutsetninger som lå til grunn for landmaktforliket og skissere hvordan disse kan gjennomføres innenfor den fastsatte rammen for Langtidsplanen for Forsvaret».
Regjeringen viser til at det ikke har vært mulig å låne eller leie inn mer moderne stridsvogner allerede i 2019. Når det gjelder helikopterberedskapen, mener regjeringen at den er tilstrekkelig ivaretatt gjennom den modellen som er lagt frem.
Det eneste positive for Forsvaret etter revidert nasjonalbudsjett er noe mer penger til Heimevernet, som kan finansiere 2000 flere soldater og dermed totalt 40.000.
