Norge

Sykdommer kan bli like farlige som i gamle dager

Uten antibiotika vil infeksjon i for eksempel i et operasjonssår, kunne utvikle seg i så alvorlig grad at amputasjon blir nødvendig. Dagens moderne medisin er avhengig av disse legemidlene. Å holde bruken under kontroll slik at bakterier ikke opparbeider motstandsdyktighet er derfor livsviktig.

Om få år kan pasienter bli nødt til å ta stilling til følgende dilemma: Hvis du opereres, risikerer du en infeksjon som ikke lar seg behandle. Fordi bakteriene er blitt motstandsdyktige og ikke kan bekjempes med antibiotika lenger.

  • Tine Dommerud
    Tine Dommerud
    Journalist

Innføringen av sulfapreparater og penicillin i første halvdel av 1900-tallet fikk dramatisk innvirkning på overlevelsen ved alvorlige bakterieinfeksjoner som hjernehinnebetennelse, blodforgiftning og lungebetennelse.

Vidundermedisin

Det viser seg nå at effekten av vår tids vidundermedisin også kan bli pasientens fiende. Bruken av antibiotika har vært så omfattende at stadig flere bakterier blir motstandsdyktige, resistente, mot medisinen. I Norge har vi allerede problemer med gule stafylokokker (MRSA) og tarmbakterier (ESBL) som begge er motstandsdyktige mot antibiotika. Det kan blant annet bety at flere pasienter vil dø av lungebetennelse i fremtiden, fordi antibiotika ikke hjelper.

I dag brukes antibiotika også i moderne behandling av kreft og leddgiktsykdommer.

afp000664826.jpg

Bakterier slår tilbake— Store deler av moderne medisin baserer seg på virksomme antibiotika, sier leder av Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP), Morten Lindbæk.

Sammen med leger over hele den vestlige verden er han opptatt av antibiotikaresistens. Lindbæk har brukt mye tid på å forklare at det ikke er nødvendig med antibiotika mot ørebetennelse,

Store deler av moderne medisin baserer seg på virksomme antibiotika øyekatarr eller hoste fra øvre luftveier. Så langt har man nemlig ikke funnet en ny type antibiotika som kan ta over for de gamle.

I forbindelse med 200-årsjubileet for Det medisinske fakultet i Oslo holdes seminaret «Farlige bakterier slår tilbake» i Gamle Festsal i på Universitetet lørdag ettermiddag.

Problemet overvåkes

— Antibiotika er kanskje den medikamentgruppen som har hatt mest å si for moderne helse og velstand. På verdensbasis tar infeksjonssykdommer fortsatt mange liv, ikke minst unge liv. Der er behandling med antibiotika svært viktig. I Norge i dag utføres det mye avansert medisin, for eksempel hjertekirurgi og transplantasjoner, der pasientene er utsatt for infeksjoner. Men også innen den øvrige medisinen forutsettes det at vi klarer å behandle infeksjoner effektivt, sier Gunnar Skov Simonsen som er leder av Norsk overvåkingssystem for resistens hos mikrober (NORM).:

Mottiltak

Hvordan kan vi motvirke denne farlige utviklingen?

I følge Morten Lindbæk har den omfattende kampen mot antibiotikaresistens to hovedstrategier:

— Vi må begrense unødvendig bruk av antibiotika.

— Og vi må hindre spredning av motstandsdyktige bakterier.

Lederen av Antibiotikasenteret opplyser at begge strategiene innebærer en rekke tiltak og aktiviteter som griper inn i ulike deler av samfunnet. Sentrale satsingsområder vil være kontroll med bruken av antibiotika til mennesker og dyr, hygienetiltak innenfor og utenfor helseinstitusjoner, matvaresikkerhet og vaksinasjonsprogrammer.

Nordisk kontroll

I store deler av verden har man ikke klart å få på plass de nødvendige tiltakene i dette puslespillet, men i de nordiske land har vi til nå klart å holde problemet under kontroll takket være et velorganisert smittevern og en nøktern holdning til antibiotika blant helsearbeidere og befolkningen generelt. Vi utsettes imidlertid for stadig import av resistente bakterier fra utlandet.

— Men også innenfor våre grenser må vi kontinuerlig revurdere og tilpasse tiltakene for å opprettholde den gunstige situasjonen, sier Lindbæk som sammen med Skov Simonsen er bekymret over tendensen til økende antibiotikabruk i de fleste land, spesielt såkalt bredspektrede midler.

Meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) har vært en stor utfordring som vi til nå har begrenset med hygieniske tiltak. Ifølge Lindbæk ser resistente tarmbakterier (ESBL) ut til å bli en enda større utfordring de nærmeste årene. I Norge er det rundt 1000 tilfeller av MRSA (under 1 %) i året.

Sykehusproblem?

— Får man en infeksjon som skyldes resistent MRSA-bakterie, er risikoen for å dø av blodforgiftning to til tre ganger større enn ved bakterieinfeksjoner som kan behandles med antibiotika, sier Skov Simonsen.

Tidligere har antibiotikaresistente bakterier vært betraktet som et sykehusproblem, men i store deler av verden er slike bakterier nå blitt et stort problem også utenfor sykehus.

Denne uheldige utviklingen skyldes hovedsakelig ukritisk bruk av antibiotika. For å forhindre eller utsette resistensutviklingen, er det viktig å ha en streng holdning til bruken. I de fleste situasjoner hvor allmennpraktikeren står overfor en infeksjonssykdom, er det riktigere ikke å forskrive enn å forskrive antibiotika.

— Et eksempel kan være ukompliserte øvre luftveisinfeksjoner som halsbetennelse, ørebetennelse eller bihulebetennelse. Her blir de aller fleste pasientene like fort friske uten antibiotika. Faren for å få komplikasjoner er heller ikke større.

Norge øker bruken

I likhet med Lindbæk presiserer Skov Simonsen at antibiotikaresistens foreløpig er et begrenset problem i Norge, men at man likevel ser at antibiotikabruken øker i en høyere takt enn det omfanget av infeksjonssykdommene skulle tilsi.

Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) er et kompetansesenter som har som formål å fremme rasjonell og begrenset bruk av antibiotika i primærhelsetjenesten, og på den måten redusere utviklingen av antibiotikaresistens i Norge. Fordi 85 % av all antibiotika i Norge forskrives i primærhelsetjenesten, er dette et svært viktig område.

Nytter det?

— Er det noen vits i at vi er flinke her i landet, hvis andre land ikke er like opptatt av å begrense bruken?

— Ja, det nytter, sier Morten Lindbæk. - Eksempler fra Finland og Island har vist at man kan påvirke situasjonen med større kampanjer. Men ikke med skremselspropaganda, det blir feil. Utviklingen er ikke som et tog som raser av gårde i feil retning, men mer som en superdamper som med stor anstrengelse kan vendes inn på riktig kurs.

Antibiotikabruk til Stortinget

afp000665295-1JHDpOBHGh.jpg

Stortingsrepresentant Sveinung Stensland (H), som er farmasøyt, og medlem av helse— og omsorgskomiteen, mener debatten om antibiotikabruk har fellestrekk med debatten om vanedannende legemidler, og at den enkleste løsningen er for mange en pille.Han vil nå ta initiativ til holdningsskapende arbeid mot misbruk av antibiotika.

— Man har ikke tid til å være syk eller til annen behandling. Barnehager finner rester av stikkpiller i bleiene slik at feberen forsvinner og foreldrene kan gå på jobb. Det er viktig med bevisstgjøring av leger og pasienter, påpeker han.

Barnehager finner rester av stikkpiller i bleiene slik at feberen forsvinner og foreldrene kan gå på jobb.

Stensland er enig med Morten Lindbæk og Gunnar Skov Danielsen i at antibiotika bør spares til det virkelig brenner, og ikke brukes som føre var-medisin, med noen unntak.

— Dette er et holdningsproblem, i noen land mer enn andre. Norge ligger godt an, både innen antibiotikabehandling av dyr og mennesker. Men også her kan vi bli bedre.

Lavere bruk er et mål

Høyrepolitikeren sier at selv om lavere bruk av antibiotika er et mål, er også utvikling av nye antibiotika viktig for vår kamp mot infeksjonssykdommer.

— Vi vil stimulere norsk legemiddelindustri og legge til rette for økt forskning på nye substanser, også antibiotika. Dette er allerede varslet i regjeringserklæringen og blir fulgt opp i legemiddelmeldingen.

Stensland er også opptatt av vaksineutvikling, særlig vaksiner mot bakterielle infeksjoner.

— Slike vaksiner kan også spille en rolle i kampen mot resistente bakterier. Vi må passe på, slik at vi beholder norsk kompetanse innen vaksineutvikling.

Kilder: Norsk overvåkingssystem for resistens hos mikrober (NORM), Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) og Folkehelseinstituttet

Les også:

Les også

  1. Danske eksperter kritiske til antibiotika mot kviser

  2. Bakterier kan gjøre det umulig å gjennomføre cellegiftbehandling

  3. Sultne virus kan ta knekken på antibiotikaresistente bakterier