Norge

Færre hit for å jobbe

Nesten 20000 arbeidsinnvandrere kom til Norge i 2008. I fjor kom bare 13375. –Det kan bli problematisk om trenden fortsetter, sier ekspert.

–Det er helt greit å betale skatt til Norge når jeg arbeider her. Velferdsordningene her er så gode, sier Daniel Aronsson som her serverer Caroline Nguyen på Café Con Bar på Grønland.
  • Carl Martin Nordby (foto)

Les også:

Selv om det hvert år blir flere utenlandske arbeidstagere i Norge, har strømmen av arbeidssøkende bremset kraftig opp. Daniel Aronsson (30), som i sommer er en av to svenske servitører på Café Con Bar i Oslo sentrum, forstår ikke hvorfor.

— Her er det lett å få jobb, og man tjener godt. Unge nordmenn er bortskjemte og skjønner ikke hvor godt de har det, sier Aronsson.

Aftenposten har denne uken fokusert på nordmenns holdninger til innvandring. Ifølge Integreringsbarometeret har flertallet av folket et negativt syn på hvordan integreringen fungerer. Samtidig mener 73 prosent av de spurte at personer som er tilbudt ansettelse i Norge, må få komme hit for å arbeide uansett hvilket land de kommer fra. Det skulle tilsi at de fleste var glade for at antall arbeidsinnvandrere økte kraftig fra 2004 til 2008. Men nå er trenden i ferd med snu.

- Kan få store problemer

— Nedgangen har nok sammenheng med at finanskrisen førte til en nedgang i bygg- og anleggsbransjen, hvor mange utenlandske arbeidstagere jobbet. Jeg tror dette er i ferd med å snu nå i 2011, men det blir veldig spennende å se om nedgangen fortsetter, sier rente- og valutastrateg Bjørn Roger Wilhelmsen i First Securities.

Han mener Norge på sikt kan få store problemer dersom reduksjonen i antall arbeidsinnvandrere fortsetter. Høyt velferdsnivå og en stor gruppe som nærmer seg pensjonsalder påfører staten store langsiktige kostnader. Wilhelmsen mener Norge vil få et behov for flere skatteytere for å betale regningen.

— Men mange av arbeidsinnvandrerne vil jo selv bli pensjonister, og bidra til økte pensjonsforpliktelser?

— Ja, du får en forskyvning. Om vi har mange midlertidige arbeidsinnvandrere nå, og få senere, kan det bidra til at vi på nytt får et stort pensjonistkull om et gitt antall år. Men situasjonen nå er at vi vil oppleve sterk demografisk endring, som forutsetter flere skatteytere.

— Så vi er avhengig av utenlandske arbeidstagere for å opprettholde det høye velferdsnivået?

— Alle beregninger viser at de gode velferdsordningene vi har, gjør at vi ikke kan leve på Oljefondet til evig tid. Forutsatt lav arbeidsinnvandring og de samme eller bedre velferdsordninger, kan vi møte problemer om 15–20 år, varsler Wilhelmsen.

Fornøyd med svenskene

Derfor hadde nok økonomen håpet at Daniel Aronsson ble boende i Norge. 30-åringen kom hit for fire og et halvt år siden og har hatt flere jobber i Norge. Men til tross for tøffere arbeidsmarked i Sverige, flytter han og kjæresten tilbake for å studere.

— I Sverige er det mer kamp om jobbene. Og i Sverige får du for eksempel ikke betalt for første dagen du er syk, sier Daniel idet en av de to polske kokkene plinger ut en ny rett.

— Jeg synes mange nordmenn klager mye. De sier «jeg skal ha» mens svenskene sier «kan jag få». Det viser litt av den generelle holdningen, tror jeg.

EØS-avtalen åpner, med unntak av noen få restriksjoner, for fri flyt av arbeidskraft mellom EØS-landene. At veksten skjøt fart fra 2004, henger sammen med at ti nye land, blant dem flere øst-europeiske, ble medlemmer av EU. Tall fra Statistisk sentralbyrå og Utlendingsdirektoratet viser at nærmere 100000 utenlandske arbeidstagere bor i Norge. Men antallet utlendinger som jobber i landet, er langt høyere, ettersom personer fra Norden ikke er regnet med. Over 200000 skattekort er blitt skrevet ut til utenlandske arbeidstagere så langt i år. 65000 av dem er sendt til svensker.

Bedre og billigere?

Bjørn Roger Wilhelmsen mener nordmenn bør se det som en selvfølge at utlendinger får dra nytte av fordelene i avtalen på lik linje med nordmenn.

— Når vi får lov til å dra utenlands og jobbe, må vi akseptere at andre kommer hit. Dessuten skal vi være glade for at utlendinger tar mange lavtlønnede jobber nordmenn ikke ønsker seg, eksempelvis innen butikknæringen og taxibransjen, sier Wilhelmsen. Han legger til at arbeidsinnvandrere med moderate lønnskrav bidrar til å dempe lønnsveksten, inflasjonen og deretter rentenivået.

Og skal vi tro gjestene på Café Con Bar, gjør de det med stil.

— Svenskene er de flinkeste servitørene. De er mer serviceinnstilte enn nordmenn, sier Caroline Nguyen (28).

— Ja, det virker som de har en bedre arbeidsmoral og er mer glad i jobben, supplerer Demi Nguyen (33).

Les også

Fire av ti føler de må jobbe i ferien