NEI til EU ble JA til veldig mye

For 20 år siden, 28. november, sa Norge nei til EU for andre gang.

Det er 20. november 1994, en drøy uke før avstemningen. Under hovedparolen «Ja til folkestyre - nei til Union» omringet dyvåte EU-motstandere Stortinget.
  • Alf Ole Ask
  • Bildet over er fra en av de siste nei til EU-markeringene før Norges andre EU-avstemning, som ble avholdt den 28. november 1994.
  • 52,2 prosent av de som stemte sa nei til medlemskap.
  • To år tidligere hadde Norge signert EØS-avtalen, som dermed ble vår tilknytning til EU.
  • Etter at vi sa nei til fullt medlemskap, har Norge innført mer enn seks hyllemeter med EU-lover og -regler. Her står det hele, stablet sammen i Senter for Europarett ved Det juridiske fakultet i Oslo sentrum:
afp000800549-itxSs7OnG8.jpg

Hvor mye EU-medlem er vi egentlig blitt?Ved Senter for Europarett ved Universitetet i Oslo følger man utviklingen av EU-lover tett.

20 år etter vårt andre norske nei til medlemskap, har Aftenposten forsøkt å kartlegge hvor mye EU-medlem vi likevel er blitt — og hva forskjellen ville vært om vi var medlem.

Har vi overtatt all EU-lovgivning gjennom EØS?Norge innfører i gjennomsnitt mellom 10 og 15 prosent av alle direktiver og forordninger som EU vedtar hvert år. Men om man ser på alle de direktiver og regler som gjelder i EU, har Norge innført 70 prosent av direktivene og 17 prosent av forordningene.

Grunnen til at Norge ikke har innført et større antall, er blant annet at en rekke EU-lover har tidsbegrenset varighet. I tillegg anvendes det direktiver på det indre markedet, der Norge er med. Mens forordninger ofte brukes på områder der Norge ikke er omfattet, som for eksempel handel med tredjeland.

Vedtas norske lover nå i Brussel?

Ikke alle.

Men av de omkring 600 lovene som finnes i Norges lover, inneholder omkring e tredjedel mer eller i mindre grad EU-rett. Omkring 1000 forskrifter gjør det samme.

Norge er forpliktet til å følge EUs regler. Dersom det oppstår konflikter, bringes saken inn for EFTA-domstolen. En dom her kan oppheve vedtak i Stortinget.

Schengen og EØS-avtalen gjør det lettere for nordmenn å reise i Europa. Vi er dermed også EUs yttergrense mot for eksempel Russland.

Er EU tilpasningen kontroversiell?Nei.

Av de mer enn 8000 rettsaktene (sekundære lover) eller lover som er tatt inn i norsk lov— og regelverk, er det bare i 17 tilfeller at det var vært reist spørsmål om bruk av reservasjonsretten. Så langt er ikke dette skjedd. I perioden frem til og med 2011 var det 325 slike EU-regler som havnet på Stortingets bord. I 265 tilfeller ble de endringene som måtte til, vedtatt enstemmig. De siste 22 med et bredt flertall.

Norske høner har fått det bedre som følge av EØS. De skal ikke lenger leve i små bur.

Gjør EØS-avtalen at vi kan skli rett inn som EU-medlemmer?Ikke helt.

Island ble i 2010 vurdert av EU-kommisjonen og startet medlemskapsforhandlingene. Norge og Island har innført de samme EU-lovene som følge av EØS-avtalen. Selv om det er forskjeller på de to landene viser gjennomgangen av Island hva som må til.

Når et land skal forhandle om medlemskap, er forhandlingene delt inn i 35 kapitler. EU slo fast at for 12 av kapitlene var det ikke behov for forhandlinger. 11 var delvis dekket, for noen av dem var det bare detaljer igjen. Mens 12 ikke var dekket.

Det er riktig å si at EØS knytter oss trekvart til EU-samarbeidet.

De kapitlene vi ikke behøver å forhandle om er:

  • Fri bevegelse av varer, tjenester, kapital
  • Fri etablering og fri bevegelse av tjenester
  • Offentlige anskaffelser
  • Intellektuell eiendomsrett
  • Konkurranserett
  • Finansielle tjenester
  • IT og media
  • Vitenskap og forskning Utdanning og kultur
    De områdene der vi har overtatt det meste:
  • Mattrygghet, veterinærpolitikk og plantehelse
  • ransportpolitikk
  • Energipolitikk
  • Statistikk Arbeids— og sosialpolitikk
  • Næringspolitikk
  • Transeuropeisk nettverk
  • Rettssamarbeid Justis- og sikkerhetspolitikk
  • Miljøpolitikk og forbrukervern
    De kapitlene eller områdene som ikke er dekket i det hele tatt av EØS-avtalen er:
  • Landbruks- og distriktspolitikk
  • Fiskeripolitikk Skattepolitikk
  • Økonomisk- og monetærpolitikk
  • Regional- og strukturpolitikk
  • Tollunionen
  • Eksterne relasjoner
  • Forsvars-, sikkerhets- og utenrikspolitikk
  • Finansiell kontroll
  • Finansielle- og budsjettbestemmelser
  • Institusjoner og andre saksområder
    Mange EU-motstandere vil hevde at hvert av kapitlene har ulik verdi eller tyngde. Derfor vil en slik prosentvis beregning av medlemskap være misvisende.
Vinmonopolet har vært under press, men består. Norge har imidlertid måttet åpne for privat import av vin som selges på polet.

Er EØS-avtalen den eneste avtalen Norge har med EU?Nei.

Men den er den mest omfattende — sammen med Schengen-avtalen som regulerer grensekontroll. Disse er såkalte rammeavtaler som stadig blir bygget ut med nye lover og reguleringer. Men det finnes hele 74 avtaler eller traktater som innenfor en rekke områder regulerer forholdet mellom Norge og EU.

Tilsetningsstoffer i mat reguleres av EU, og i to tilfeller har dette skapt problemer. Norge har måttet godta det såkalte matsminkedirektivet og åpne for tilsetting av stoffer i barnemat som man var skeptisk til.

Vil medlemskap bety mange norske arbeidsplasser i Brussel ?Det er riktig.

I dag arbeider 55 nordmenn ved den norske EU-delegasjonen, og det finnes til enhver tid rundt 40 personer som er såkalte nasjonale eksperter i Kommisjonen. De er betalt av Norge.

I tillegg jobber det omkring 20 nordmenn ved EFTAS overvåkingsorgan ESA. Disse påser at EFTA-landene følger EØS-avtalen.

Totalt er det dermed 130 personer som jobber direkte i Brussel og ved EFTA domstolen i Luxembourg. Som medlem vil Norge hatt mer enn dobbelt så mange diplomater ved EU-delegasjonen, omkring det samme antallet nasjonale eksperter, mellom 400 og 500 nordmenn ville arbeidet i Kommisjonen og rundt 200 tilknyttet EU-parlamentet. Legger man så til EUs ministerråd og domstolen, kan en anta at antallet nordmenn ville økt til nærmere 1000 personer, da er lobbyister og journalister ikke medregnet.

Dersom Norge blir medlem av EU, vil norsk næringsliv og mediene styrke sitt nærvær. EU-medlemskap vil styrke vår innflytelse i alle ledd, men også gjøre at vi må rette oss etter EU på flere områder enn nå.

Posten er under press og er ett av de områdene der EØS-avtalen har skapt økt konkurranse. Solberg-regjeringen har sagt at de vil innføre postdirektivet som vil åpne for mer konkurranse. Dette kan utfordre ordningen med enhetsporto og postombæring i distriktene.

Vil et medlemskap koste oss mer?Det er umulig å beregne hva Norge i dag betaler indirekte og direkte for EØS-avtalen og alle de prosjekter vi deltar på i EU. Men det er riktig at det vil koste oss mer. Norge vil bli netto bidragsyter til EU.

I dag betaler hver nordmann 72 euro årlig (omkring 600 kroner med dagens kurs på vel 8 kroner) i direkte overføringer til EU i form av den såkalte EØS-kontingenten.

Hver svenske statsborger betaler til sammenligning 130 euro hver (drøyt 1000 kroner) tyskerne 113 og danskene 111 euro.

EØS-avtalen har liberalisert vannscooterkjøring i Norge. Etter en dom i EU er det klart at det norske og svenske nasjonale totalforbudet av miljøhensyn må vike for lokale restriksjoner.

Blir vi oversvømmet av EU-borgere som vil jobbe her om vi blir medlem?EØS-avtalen gjør at vi i dag er en del av EUs indre arbeidsmarked. Situasjonen vil være den samme med medlemskap.

I de siste årene har mer enn 200 000 EU-borgere arbeidet i Norge. Omkring halvparten av disse fra de såkalte nye medlemslandene. Dette tilsvarer ca. 8 prosent av den totale arbeidsstyrken i Norge.

EØS-avtalen åpner for at norske pasienter, på nærmere bestemte vilkår kan kreve at staten betaler for operasjoner utført i andre EØS/EU-land.

Fører innvandring av arbeidskraft fra EU til sosial dumping?I hele perioden EØS-avtalen har eksistert, har lønnsøkningen i Norge vært meget sterk sammenlignet med omverdenen. Men det er riktig at arbeidsinnvandringen har ført til press på lønnsnivå og sosiale rettigheter i visse bransjer.

Dersom Norge nå skulle bli medlem av EU, må vi trolig erstatte kronen med euro.

Kan Norge si nei til en EØS-lov? Ja.

Men da kan dette utløse at EU setter EØS-avtalen til side på andre områder. Om vi sier nei til for eksempel EUs postdirektiv, kan EU sette avtalens bestemmelser om for eksempel handel med varer som er viktig for Norge til side. Hittil har ikke Norge benyttet seg av denne såkalte reservasjonsretten. Dermed har EØS-avtalen aldri blitt satt på prøve.

Kilde: Utenfor og innenfor. Norges avtaler med EU: NOU: 2012:2, Wikipedia, Store Norske og EU-kommisjonen. Stortingets faktaark om EU og EØS.

Les også: