Norge

Tar selvkritikk om smarte barn

Marianne Aasen (Ap), leder av Stortingets utdanningskomité, mener alle elever i norsk skole bør få bedre tilrettelagt undervisning. Hun tror dette vil gjøre skolehverdagen bedre for de flinkeste elevene.

Lederen av utdanningskomiteen på Stortinget innrømmer at norsk skole har vært for dårlig til å følge opp de smarteste elevene.

  • Karen Tjernshaugen
    Karen Tjernshaugen
    Nyhetssjef

Les også:

I går skrev Aftenposten at skoleforskerne Kjell Skogen og Ella Cosmovici Idsøe mener norsk skole er preget av en ideologisk motvilje mot å gi spesielt tilrettelagt undervisning til de smarteste elevene. Leder av utdanningskomiteen Marianne Aasen (Ap) erkjenner at norsk skole ikke har kommet langt nok når det gjelder denne gruppen elever.

— Vi må ta selvkritikk på at vi ikke har rettet nok oppmerksomhet mot de flinkeste elevene. Norsk skole er for lite ambisiøse både på vegne av de svakeste og de smarteste elevene, mener Aasen.

Trives bedre

Forskerne bak boken Våre evnerike barn tar til orde for at barn med spesielt høy intelligens bør få vedtak om spesialundervisning og ekstraressurser på lik linje med andre elever med lærevansker. Aasen sier hun merker seg dette forslaget og vil ha det i bakhodet i forbindelse med debatten om spesialundervisning som Stortinget skal ha i høst.

— Jeg tror likevel det viktigste grepet man kan ta, er å gi systematisk tilpasset opplæring til alle elever. På Jar skole i Bærum har de for eksempel er veldig godt opplegg med nivådeling internt i klassen der alle elever får spesielt tilpassede oppgaver å jobbe med. Dette har ført til mye mindre uro både i timene og friminuttene. Også de flinkeste elevene trives bedre, påpeker Aasen.

Videregåendefag

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) sier Regjeringen er godt kjent med problemstillingen rundt spesielt begavede barn som sliter med motivasjonen fordi de ikke får nok utfordringer.

- I ungdomsskolemeldingen som vi la frem for kort tid siden, foreslo vi flere tiltak som skal gjøre det lettere for elever å ta fag på høyere nivå. Det nye valgfaget vi innfører, kan for eksempel brukes til å følge realfag på videregående trinn, sier Halvorsen.

Hun mener i likhet med Aasen at bedre tilrettelagt undervisning for alle elever er en bedre vei å gå enn å gjøre enkeltvedtak om spesialundervisning til spesielt intelligente barn.

Ikke fornøyd

Bjørn Fredriksen, pressetalsmannfor «Lykkelige barn - nettverk for foreldre med høyt begavede barn», er ikke fornøyd med Regjeringens oppfølging.

- Kristin Halvorsen sier mye pent på TV, men ingenting skjer. Problemet er mangel på politisk vilje, sier Fredriksen.

Han mener oppskriften om å gi tilrettelagt undervisning til alle elever ikke er nok til å bedre situasjonen til spesielt begavede barn.

— Disse barna bør ha rett på spesialundervisning og ekstraressurser akkurat som de svakeste elevene. Vi får tilbakemeldinger fra skoler som forteller at de har vært i kontakt med Kunnskapsdepartementet og fått beskjed om at det ikke er mulig å tolke regelverket slik, sier Fredriksen.

Les også

  1. Skoleforskere bekymret for de smarteste barna

  2. Morten (11) slet med leksene - hadde kjempe-IQ