- Det er mye debatt om dette i korridorene nå

Flere Høyre-representanter er fortsatt «oppriktig i tvil» om EUs omstridte Datalagringsdirektiv.

I dag begynner Stortinget sin behandling av EUs omstridte datalagringsdirektiv, og det er fortsatt svært usikkert om direktivet vil få flertall til å innføres.

Foreløpig er det bare Arbeiderpartiet som har tatt stilling for å innføre direktivet. Alle andre partiet er klare motstandere, bortsett fra Høyre som ikke har bestemt seg.

Det betyr at Høyre kan stanse innføringen, og bane vei for Norges første veto mot et EØS-direktiv.

Høyre-folk på gjerdet

Både tilhengere og motstandere av direktivet tror flere av Høyres stortingsrepresentanter vil komme ned fra gjerdet i løpet av denne uken. Dersom ti av partiets representanter går imot direktivet, vil ikke Ap har flertallet som skal til for innføringen.

Så langt har fire representanter sagt nei til direktivet.Stortingsrepresentant Arve Kambe er den eneste Høyre-representant som har sagt klart at han støtter direktivet.

— Forslaget er langt fra nok i forhold til behovet for å lagre mobildata. Dersom man skal ha et direktiv, så må det være innenfor de samme rammene som EU. Og da er det ingen grunn til å risikere EØS-avtalen, sier Kambe.

- Mye debatt

Onsdag skal Høyres stortingsgruppe ta stilling til om de ønsker å inngå formelle forhandlinger med Arbeiderpartiet.

Høyre har tidligere tatt til orde for seks måneders lagring som maksimum om hva som kan tillates. Det er halvparten av det leder for Politiets fellesforbund, Arne Johannessen, anser som et minimum.

— Det er mye debatt om dette i korridorene nå. Det er mange høyre-folk som er oppriktig i tvil, sier Kambe.

Vil åpne for lagring av IP-adresser

Samme dag som Stortinget begynner behandlingen gikk leder for Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, ut og åpnet for å la politiet lagre IP-adresser.Norges korte lagringstid i dag (maks 21 dager) har vært et av datalagringsdirektivets tilhengeres sterkeste argument for innføring. De hevder at et norsk veto mot direktivet i praksis betyr at Norge kan bli en fristat for datakriminalitet.

Dersom Thon får det som han vil vil man gi politiet nye metoder til å bekjempe kriminalitet, uten at direktivet nødvendigvis må innføres.

Men Thons kompromissforslag blir møtt med skepsis fra forkjemperne av direktivet.

— Jeg synes det er veldig positivt at Datatilsynet beveger seg ned fra sin høye hest. Men dette er ikke nok, sier leder for Politiets fellesforbund, Arne Johannessen til Aftenposten.no .