Advarer mot nytt asyltiltak

Regjeringen mener et norsk omsorgssenter i Afghanistan vil hindre afghanske unge å flykte hit fra det krigsherjede landet. Det har Afghanistans ambassadør i Oslo ingen tro på.

Norske myndigheter ønsker å stoppe strømmen av enslige mindreårige asylsøkere (EMA). Av alle barn som kommer til Norge er en stor andel afghanere. Derfor er arbeidet med å etablere et omsorgssenter i Kabul, Afghanistans hovedstad, i full gang. Ved å returnere de unge asylsøkerne til dette senteret raskt etter ankomst til Norge, håper myndighetene å spare flere millioner kroner hvert år.

Norge bruker Nederlands erfaring med omsorgssenter i Angola som eksempel på god effekt av å bygge slike omsorgssentre. Men Nederland har kun returnert én mindreårig asylsøker til senteret etter at det ble opprettet i 2003. 168 andre ble også returnert, men hentet av slektninger. Karen Temmink i Nederlands justisdepartement sier at de ble overrasket over at slektningene plutselig dukket opp, men at de «vet» at barna ikke ble hentet av uvedkommende.

Antall enslige mindreårige asylsøkere fra Angola til Nederland sank betydelig det året omsorgssenteret ble etablert – men det samme skjedde også med EMA fra andre land. Nederland gir likevel omsorgssenteret æren for reduksjonen.

Til høsten.

Det norske senteret i Kabul vil få 100 plasser, hvorav 50 skal være forbeholdt retur av unge asylsøkere som kommer til Norge. Planen er at det skal stå ferdig til høsten. Det foreligger også planer om et senter i Nord-Irak. Foreløpig er ingen kontrakter undertegnet.

Statssekretær Pål K. Lønseth (Ap) i Justisdepartementet sier at han er ganske sikker på at et omsorgssenter i Kabul vil føre til at færre EMA fra Afghanistan kommer til Norge.

– Er det snakk om tvungen retur av de mindreårige?

– Ja, det er tvungen retur. Vi legger vekt på at returen skal være frivillig, men vi er nødt til å ha mulighet for tvang, sier Lønseth.

Afghanistans ambassadør i Oslo, Manizha Bakhtari, ønsker norskfinansierte omsorgssentre velkommen – betingelsen er at det ikke blir oppbevaringsplasser. Hun vil ha sentre som ivaretar de unges behov for skolering, jobbtrening, og med behandlingstilbud for psykisk og fysisk helse.

– Men slike sentre vil ikke hindre unge afghanere fra å komme hit. Du må huske at Afghanistan er et land som sliter med krig, fattigdom, manglende jobb— og utdannelsesmuligheter. Derfor drar våre unge, sier hun.

Bakhtari trygler norske myndigheter om ikke å bruke tvangsretur av de unge asylsøkerne.

– Vær så snill og ikke tving våre unge til å returnere.

Hun forteller at mange av dem allerede har lidd mye, i hjemlandet og på veien til Norge. Mange har mistet foreldre i krigen.

– Tvang vil påføre dem nye traumer, de vil føle seg misbrukt. Det vil føre til ytterligere belastninger for Afghanistan. Ungdommene kan ende med å verve seg hos Taliban eller anti-regjeringsgrupper.

Hun sier at seks måneder eller et år i Norge er bedre enn tvangsretur. Hun tror ikke at noen kommer til å returnere frivillig.

Kritiske.

Flere menneskerettighetsorganisasjoner er svært bekymret over Norges planer. Human Rights Watch har uttrykt det i brev til Regjeringen. UNICEF i Nederland har skrevet en kritisk rapport om senteret i Angola, som de mener ikke kan brukes som noe godt eksempel.

Europarådets menneskerettighetskommissær Thomas Hammarberg har i en artikkel uttrykt sin bekymring for Norges planer, det samme har FNs barnerettskomité. Hammarberg slår fast at innvandringskontroll aldri må gå foran barnets beste, han minner om at det nettopp er familien som i mange tilfeller sender de unge til utlandet.

Redd Barna er også kritisk til at Regjeringens modell er egnet til å ivareta barnas beste. Redd Barnas landsjef i Afghanistan, Poul Brandrup, ser på nært hold hvorfor barn og unge flykter: De siste 10–15 årene har Afghanistan hatt en høy befolkningsvekst. En stor andel av befolkningen på rundt 30 millioner er mindreårige, landbruksproduksjonen faller, landsbyene blir fattigere. Afghanske barn går i snitt 2,5 timer på skole pr. dag, 120 dager i året.

– Det sosiale presset er kolossalt. Jenter blir tatt ut av skolen og giftet bort tidlig for å bli billig arbeidskraft for svigerfamilien. De blir fødemaskiner, i snitt seks barn hver. Mange jenter ønsker å komme seg vekk, og blir tilbudt «jobber» som fører dem rett inn i menneskehandel i land som Usbekistan, Russland, Kirgisistan. Guttene kommer seg til Europa.

Rekrutteres.

De blir forsøkt rekruttert til regjeringshæren, opposisjonsgrupper, Taliban, lokal milits og narkohandel. Andre ender som «pleasure boys».

– Jeg har selv sett gutter i 13-14-årsalderen med lebestift og øyensminke som er kjøpt av velhavende menn. Familier får ca. 500 dollar pr. gutt. Guttene tilbys arbeid, men alle vet at de besørger seksuelle tjenester.

– Disse ungdommene er ofre for omstendigheter. De har krav på vår beskyttelse, sier Brandrup.