Norge

Derfor kan man smitte andre uten å være syk selv

– Når smitten i samfunnet øker, øker sannsynligheten for å møte personer med asymptomatisk sykdom, sier overlege Didrik F. Vestrheim i Avdeling for smittevern og vaksine ved Folkehelseinstituttet.

Mange synes det høres rart ut. Hvordan kan man smitte andre når man selv ikke har symptomer? Her er ni spørsmål og svar om asymptomatisk smitte.

  • Bethen Steenbuch

Didrik F. Vestrheim er overlege ved Avdeling for smittevern og vaksine ved FHI. Vi har bedt ham svare på hvorfor mange kan være smittet av koronaviruset, men uten at de får symptomer på sykdom.

Blant dem som testes, er det nå mest smitte i aldersgruppen 20–39 år.

Men mange unge har svake eller til og med ingen symptomer. Det siste kalles asymptomatisk sykdom.


1. Hva er egentlig asymptomatisk sykdom?

Vi skiller mellom to kategorier: I det ene forløper hele sykdommen uten symptomer eller uten at den smittede oppfatter å være syk. I det andre er personen uten symptomer i første del av sykdomsforløpet og får symptomer senere. Når vi snakker om smitte fra asymptomatiske personer, gjelder det begge kategorier.

2. Hvor vanlig er det?

For covid-19 vet vi ennå ikke hvor vanlig det er eller om det er forskjeller mellom aldersgrupper. Det kan se ut til at rundt 20 til 40 prosent av tilfellene er asymptomatiske.

Les også

Barnehager uten mat. Stengte toaletter. Bytte-nekt i butikker. Vi ba eksperter vurdere smittetiltakene folk ikke forstår.

3. Er det ikke rart at man er syk uten å kjenne seg syk?

Det kan variere fra person til person. Hos noen kan infeksjonen være så mild at det ikke gir noen sykdomsfølelse. Andre har kanskje noen symptomer som de også sliter med til vanlig. Disse symptomene kan skjule symptomer på covid-19.

Ved smittsomme sykdommer vet man ikke hvor mange som bærer sykdommen uten symptomer. For å få vite mer om hvor mange som har asymptomatisk infeksjon, må man undersøke mange i den friske befolkningen.

4. Hva er spesielt vanskelig?

Et grunnleggende tiltak for å redusere smitte er at alle syke med symptomer holder seg hjemme. Men før en utvikler symptomer, er det jo ikke mulig. Mye av arbeidet med smittesporing og karantene er rettet mot dette. Personer som har vært utsatt for smitte og defineres som nærkontakt, skal i karantene.

Når smitten i samfunnet øker, øker sannsynligheten for å møte personer med asymptomatisk sykdom. Det er derfor viktig å holde avstand, også til personer uten kjent sykdom. Avstand er det viktigste tiltaket for å begrense smitte.

Les også

Nå skjer et vendepunkt i viruskampen i Norge. Nye tester avslører viruset på 15 minutter.

5. Er personer uten symptomer mindre smittsomme enn andre når de hoster?

Vi regner med at en person er mest smittsom i den tidlige delen av sykdomsforløpet. Da øker virusmengden i kroppen raskt, og symptomene oppstår. Man kan være smittsom like før symptomer oppstår. Det er sannsynlig at personer med et helt asymptomatisk sykdomsforløp er mindre smittsomme. Eller de kan være smittsomme i en kortere periode. Men dette har vi ikke sikker kunnskap om ennå.

6. Hva skjer i kroppen ved asymptomatisk infeksjon?

Når en smittes, får viruset tilgang til cellene i luftveiene. Der starter det en oppformering av viruset. Kroppen svarer blant annet med en betennelsesreaksjon. Flere vanlige symptomer på infeksjonssykdom skyldes en slik reaksjon. Når infeksjonen er asymptomatisk, regner vi med at betennelsesreaksjonen er mildere.

Les også

Smittestopp skulle stanse pandemien. Nå forteller utviklerne hvordan Google og Apple stoppet regjeringens prestisjetiltak.

7. Hvordan finner man ut om man har asymptomatisk smitte?

Tester som påviser smitte, vil også påvise smitte hos personer uten symptomer på covid-19. Personer uten symptomer blir testet på samme måte. Måten å avdekke smitte på er den samme.

8. Hvor viktig er det å finne disse personene?

Alle som mistenker at de er smittet, skal få teste seg. Man trenger ikke ha symptomer. Vi ønsker å finne smitte også hos dem som ikke har typiske symptomer på sykdommen. Det er nyttig for å komme raskt videre i smittesporingsarbeidet og finne nærkontakter. Da unngås videre spredning.

Les også

Testet positivt på korona? Her kan folk bli pålagt å bruke en brikke som varsler hvis de forlater hjemmet.

9. Sier tester hvor man er i sykdomsforløpet?

Testene som brukes, kalles PCR («polymerase chain reaction testing»). PCR skiller ikke på hvor aktiv sykdommen er i kroppen. PCR kan slå ut positivt, selv om du bare har rester i kroppen av viruset og ikke er smittsom lengre. Men det går an å dyrke virusprøven. Da vil man få vite om det er rester etter viruset eller et aktivt virus. Metoden brukes bare i helt spesielle tilfeller.

Les mer om

  1. Koronaviruset