Norge

Pinsen - den glemte høytiden

Pinsen er den "ukjente" høytiden. Det var da Den Hellige Ånd viste seg i form av flammende lys, mener de troende.

  • Forf>
  • <forf>dag Kullerud <

— I en viss forstand innebærer pinsedagen en demokratisering av kristendommen, fordi ånden ble gitt som mulighet til alle mennesker, uansett etnisk bakgrunn, kjønn, alder og stand. Åndens innsikt var ikke lenger bare for profeter og noen få utvalgte. Dette er noe grensesprengende som ikke bare markerte kirkens begynnelse, men også dens universelle karakter.Her er de enige, de to professorene i teologi, Karl William Weyde og Oskar Skarsaune. Pinsen er den høytiden kanskje de fleste har problemer med å gjenfortelle fra hukommelsen. Hva skjedde da?

Pinsedagen.

Det er ca. år 30 etter Kristus. Folk fra alle kanter av verden er samlet til den tradisjonelle jordbruksfesten i Jerusalem. Språkene er nesten like mange som antall land i den da kjente verden. Pinse kommer av det greske ordet "pentekoste", som betyr den femtiende, det vil si den femtiende dag etter påske. Innhøstingen er over, det skal feires. Alle disiplene er samlet. Denne pinsen blir spesiell, både for dem og for folk i Jerusalem. Fra himmelen kommer det med ett et brus som når det blåser sterk storm. Det viser seg for dem tunger likesom av ild, som deler seg og setter seg på hver av dem. Den Hellige Ånd er over dem, og de begynner å tale i andre tungemål, etter som Ånden gir dem ord og mæle.Og alle som er der, hører tale på sitt eget morsmål. Folk blir fra seg av undring, for er de ikke galileere de som taler? De forteller om Guds store gjerninger på alle språk.

Ildfullt språk.

— Hvordan kan noe fornuftig menneske i 2008 forstå ord som tunger av ild? Skarsaune: - Når Lukas skriver dette i Apostlenes gjerninger, forutsetter han antagelig at de som hadde denne opplevelsen tolket den i lys av en bestemt utlegning av beretningen om da Gud ga loven på Sinai. La oss si at de opplevde et sterkt lys og at de i forhold til dette tenkte at nå skjer det igjen, det som Skriften skildrer fra Sinai. Vi vet at rabbinere litt senere har tolket bestemte vers i Salmene som at Guds røst kom til syne som flammende ild, ildtunger, da loven ble gitt. Weyde: - Dette med ild er neppe tilfeldig. For jødene ga det assosiasjoner til de hellige skriftene. At Gud viste seg, eller kom til syne, gjennom ild, var et tegn på at det skjedde noe ekstraordinært: Nå er Gud i nærheten. Når dette skjedde på pinsedagen, er det rimelig at de tenkte at de sto overfor noe helt nytt.Skarsaune: - Vi må huske at ordet for tunge på gresk også var ordet for språk. Det de ser, har altså noe med språk å gjøre. Vi kan nesten si at språk kom til syne, ildfullt språk.Weyde: - Peters tale på pinsedagen viser til profeten Joel, som varslet at Gud skulle utøse sin ånd over alle mennesker. For Peter er det viktig å understreke at det er dette som skjer når de begynner å tale på andre språk slik at jøder fra mange land hører dette på sitt eget morsmål.Skarsaune: - Det er noe revolusjonerende og helt nytt at Guds ånd ikke lenger er for spesielt utvalgte, men for alle, for folket. Det er en slags demokratisering. Bare se på apostlene, hvem var de? Hver for seg var de jo sosialt sett en i mengden, en blant folk flest. Med ett er det de som står frem og snakker i en rolle som overgår profetenes.Weyde: - Når det gjelder tanken om at Gud er for alle folk, ikke bare for jødene, var den ikke ny. Profetene og Krønikebøkene fremhever at også fremmede skal tilbe Israels Gud. Forskjellen er at på pinsedagen gjennomføres tanken om det universelle.

Treenigheten.

— Den treenige Gud har skapt hodebry for mange, hvordan skal den forstås? Skarsaune: - I Det gamle testamente er tanken på Den Hellige Ånd godt forberedt som en dimensjon eller side ved Gud. Det står mer om Ånden der, enn om Messias, Guds sønn. Weyde: - Man finner det allerede ved skapelsen der det står at Guds Ånd svevet over vannet.Skarsaune: - De store stridighetene i den tidlige kristendomshistorien handler derfor mest om Guds sønn, om Jesus, om hans guddommelige natur og status. Når dette var på plass, var det få som hadde problemer med å se Ånden som den tredje siden ved Gud. - Er det ikke litt underlig at den treenige Gud ble vedtatt under kirkemøtet i Nikea i år 325?Skarsaune: - Det er en utbredt misforståelse. Kirkemøtet stadfestet den kristne tro: Den Gud vi døpes til, er Gud Fader, Guds Sønn og Gud Den Hellige Ånd. Selve ordet eller begrepet treenighet nevnes ikke. I den endelige versjonen av den nikenske trosbekjennelsen fra 381, altså den som vi har fortsatt, heter det at vi tror på én Gud, én Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, og på Den Hellige Ånd, som æres og tilbes sammen med Faderen og Sønnen. Begrepet treenighet kom først i teologiske forklaringer til bekjennelsen.Weyde: - Når det blir diskusjoner om temaer som dette, er det grunn til å minne om at en bekjennelse uttrykker tro, altså noe som ikke fullt ut lar seg forklare eller fange inn av ord og begreper.

I gamle illustrasjoner fremstilles Den Hellige Ånd som et unormalt sterkt lys som viste seg for jødene under den tradisjonelle jordbruksfesten i Jerusalem, 50 dager etter påske. TOPHAM PICTUREPOINT/SCANPIX

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    Pinsen: Da Den hellige ånd kom, folk snakket rart og kirken ble født

  2. MENINGER

    Meninger: Hvem er det som ligger der i krybben, er det et menneske eller er det en gud?

  3. NORGE

    Stortinget åpnet Barentshavet med regnefeil på 130 milliarder

  4. NORGE

    Broren til løslatte Kjartan Sekkingstad: – Jeg er glad og lettet

  5. NORGE

    Nå starter påskerushet hjem fra fjellet

  6. NORGE

    Hver fjerde nordmenn har fått mobilen stjålet