Hun går uten strømpebukser under skjørtet, det er en av disse dagene da den kjølige høstluften ennå ikke har tatt skikkelig tak. Anita Farzaneh (43) sitter på trikken og snakker med et familiemedlem.

«As-salamu alaikum!» hører hun plutselig fra en skjeggete, litt eldre mann. Farzaneh aner hva som kommer. Mannen vil sjekke om hun er en av dem, en god muslim. Denne muslimske måten å hilse på opplever hun som en test. Men Farzaneh har ikke tenkt til å late som. Hun svarer med det verdslige «hei!».

Mannen venter litt, før han sier, høyt og tydelig for alle i trikken:

«Er du ikke muslim?» Nei, svarer hun. «Hvorfor har du så kort skjørt?» Det er mitt valg, sier hun, og da kommer det: «Du er vantro og hore! Du kom bare hit for å få fri sex og alkohol!»

Anita Farzaneth
Ingar Storfjell

_Anita Farzaneh (43) er en av dem som nå står åpent frem som eksmuslim i Norge. Les hennes historie

eller nederst i saken!_

- Man blir persona non grata

Å forlate islam er ikke som å melde seg ut av statskirken. Tidligere muslimer i Norge forteller om trusler, sosial utstøting, trakassering, venner som snur dem ryggen. Noen har mottatt drapstrusler.

«De som forlater islam og samarbeider med fienden, kan få dødsstraff. Da skal det være lov å ta livet av en sånn forræder.» «De fortjener tusen år å leve her slik at alle troende i løpet den tida kunne spytte på dem.»

Disse sitatene er hentet fra det nå nedlagte diskusjonsforumet islam.no. Men denne uken har Najmuddin Farah Ahmed, kjent som mulla Krekar, stått tiltalt for oppfordring til drap på en kurder Krekar anser som frafallen.

Selv om mange muslimer i Norge vil være sterkt uenige i at frafalne skal straffes eller hetses, er det et stort tabu å stå frem som ikke-religiøs i en del muslimske miljøer.

- Både den frafalne selv og den frafalnes familie vil miste ansikt og anseelse i miljøet. En frafallen muslim blir en persona non grata, sier stortingsrepresentanten Abid Raja (V) som har pakistansk familiebakgrunn.

Han kaller det «sosialt selvmord» for muslimer å stå frem som frafallen, ikke-troende, agnostiker, ateist eller konvertitt i Norge. Også islamforskerne Kari Vogt og Knut Vikør bekrefter at disse risikerer sosial utstøting.

- Frafall oppfattes som forræderi mot fellesskapet, og sammenlignes gjerne med landsforræderi, sier Vogt.

Cemal Knudsen Yucelm
Carl Martin Nordby

_Cemal Knudsen Yucelm er også blant dem som nå står frem som frafallen i Aftenposten. Les intervjuet med ham nederst i saken, eller en lengre versjon

!_

Islamske tekster foreskriver dødsstraff

Land som Saudi-Arabia, Pakistan, Iran, Sudan, Afghanistan og delstater i Nigeria praktiserer dødsstraff for frafalne. Det finnes støtte i islams religiøse tekster for at frafallenhet fra religionen skal straffes. Flere hadither, fortellinger om profetens Mohammeds liv, foreskriver dødsstraff. Den korteste fra den kjente hadith— samleren Sahih al-Bukhari lyder: «Drep den som skifter religion.» Vogt påpeker at hadithenes autentisitet blir debattert blant skolerte muslimer.

De siste 50-60 årene er dødsstraff i økende grad blitt håndhevet i muslimske land. Så sent som i 2006 stadfestet Yusuf al-Qaradawi, en av de mest toneangivende lærde i den muslimske verden, at de som åpent kritiserer islam, er fiender av religionen og derfor skal straffes med døden.

Et sted på Østlandet forteller to afghanske menn om sitt hemmelige ikke-religiøse liv.

- Hvis jeg står frem som ateist, kan alt skje, sier den ene.

- Det er litt vanskelig at jeg ikke kan snakke med min kone om dette, sier den andre.

Norske imamer vil straffe frafall

Islamsk Råd Norge undertegnet i 2007 en erklæring om trosfrihet i samråd med Den norske kirke. Daværende generalsekretær, Shoaib Sultan uttalte at trosfrihet innebærer en soleklar rett til å skifte religion. Det ble vist til koranverset «Det er ingen tvang i religionen».

Men ifølge islamforsker Olav Elgvins masteroppgave fra 2011 var slett ikke alle norske imamer begeistret for erklæringen. De fleste av de 14 han intervjuet, mente at frafall fra islam ikke burde være tillatt. Ikke alle gikk inn for dødsstraff, men flere mente at fengselsstraff var passende, andre mente at konvertitter bør forlate landet.

Hverken Raja, Vogt eller Vikør mener det er sannsynlig at eksmuslimer kan bli drept i Norge. Men Vogt sier at dette har skjedd i andre europeiske land, som i Frankrike, der gjerningsmenn tok loven i egne hender.

Shakeel Rehman
Jan T. Espedal

_Shakeel Rehman (43) er en av svært få norskpakistanere som er åpen om sin manglende religiøsitet. Les hans historie

(lengre versjon) eller nederst i saken!_

Kvinners rettigheter

Noen trosser frykten. De ønsker debatt, å lufte ut under moskékuppelen. En av dem er kurderen Mahammad Rah.

- Jeg vil bidra til at flere tør å være seg selv. Det er utrolig at man i 2015 skal være redd for å ytre sine meninger, sier han.

I likhet med flere av de andre som Aftenposten har snakket med, oppgir han særlig kvinners manglende rettigheter og minimalt rom for kritiske spørsmål om tro og profetens liv som sentrale årsaker til han mistet troen.

Mohammad Rah
Ingar Storfjell

Mohammad Rah (43) er en av dem som nå står åpent frem som eksmuslim i Norge. Les hans historie nederst i saken, eller en lengre versjon her:

En muslimsk fasade

Mest provoserende er det for en del muslimske miljøer når muslimer forkaster all religion, blir ateister. Vikør påpeker at både klassiske og moderne islamske teologer lettere aksepterer konvertering til kristendommen eller jødedommen.

- Hvis du forlater religionen og blir ateist, fornekter du oppfatningen av Gud og at moralen bygges på en gudstro, sier Knut Vikør.

Det finnes ingen oversikt over omfanget av eksmuslimer, men ifølge Vogt kan det tenkes å være flere enn vi tror. En del ikke-troende gjemmer seg bak en tilsynelatende muslimsk fasade. Ifølge Rah forsvarer noen frafalne islam fordi det sikrer dem sosial tilhørighet.

frafal1_2-BI2yWKszD0.jpg
Dag W. Grundseth

, sier en av to afghanske familiefedre Aftenposten har intervjuet. De våger ikke å stå frem. Les mer om dem

her eller nederst i saken.

— Overraskende mange

Abid Raja observerer at stadig flere muslimske ungdommer drikker alkohol, har utenomekteskapelige forhold, ikke faster, ikke ber, ikke går i moskeen. Han sier at hvis man tok en anonym undersøkelse, ville vi blitt overrasket over hvor mange frafalne muslimer det er.

- Hva med deg selv? Hvor står du?

- Jeg er fremdeles muslim, selv om jeg ofte tviler. Jeg har mange ganger tvilt, jeg stiller mange spørsmål om Guds eksistens, skapelsesberetningen osv. Samtidig vender jeg meg stadig mot Gud og ber for mine barns trygghet.

Shabana Rehman Gaarder var en av de første med muslimsk bakgrunn som kritiserte ufrihet i muslimske miljøer. Som stand-up komiker fleipet hun om både påsydde jomfruhinner og vestlige skjønnhetsidealer. Nå definerer hun seg som fritenker og mener at alle må få velge hva de vil tro på. Broren hennes Shakeel Rehman, er åpen med at han er frafallen. Han ser en positiv utvikling der mange unge muslimer reagerer negativt på religiøs diskriminering.

- Dagens unge må diskutere religionen, bli mer kritiske, ikke bare godta de diskriminerende og menneskefiendtlige holdningene i islam.

Islamsk Råd: De risikerer ingenting

Paraplyorganisasjonen Islamsk Råd Norge, som opplyser at den representerer 80.000 muslimer, påpeker at ethvert individ står fritt til å velge sin tro.

- Hva risikerer en frafallen fra islam i Norge?

- En frafallen person risikerer så vidt vi kan se ingen ting, skriver generalsekretær Mehtab Afsar i en e-post.

I 2007 undertegnet Islamsk Råd Norge en felleserklæring om trosfrihet med Mellomkirkelig Råd for Den norske kirke. Her står det at «alle fritt skal kunne velge sin tro».

Afsar påpeker at erklæringen er like aktuell i dag. IRNs erfaring er at den har bred støtte blant de muslimene de snakker med. Han sier at det selvsagt også eksisterer misforståelser.

- Noen tror erklæringen handler om at det å konvertere fra islam er akseptert i religiøs betydning, og det er ikke riktig. Ting kan være forbudt i religionen, men samtidig tillatt i loven, sier han og viser til forbudet mot å spise svinekjøtt som et eksempel på dette.

Afsar sier at muslimer ikke er noen homogen gruppe og at man derfor vil finne mange forskjellige syn.

- Et vanlig syn er at han eller hun har valgt feil vei, sier han.

På spørsmål om erklæringen også gjelder mennesker som velger å forlate troen, som blir ikke-troende, ateister eller agnostikere, svarer Afsar:

- Erklæringen gjelder selvsagt også dem som velger å forlate islam.

Les også saken om at muslimer ikke har tillitt til at politiet vil oppklare hatkriminalitet mot dem:


DE FRAFALNES HISTORIER:

Shakeel Rehman (43) kom til Norge fra Pakistan syv år gammel.Jobber som statsautorisert tolk, hovedsakelig hos rettsinstansene og Oslo universitetssykehus.Bor i Oslo, er ugift og har to barn.
Jan T. Espedal

«Vi sviktet da vi ikke tok oppgjøret med intoleransen i islam»

Han vokste opp i en ganske vanlig, tradisjonell, muslimsk familie fra Pakistan. Shakeel Rehman trodde på det han ble oppdratt til, han trodde på Gud. Han gjorde som forventet, ba og leste i Koranen.

Det var det antirasistiske engasjementet som vekket ham. Han syntes det ble vanskelig å forklare og å forsvare at ikke-troende, andres livssyn, kvinner og homofile blir diskriminert i islam. Spørsmålene lot ham ikke i fred: Hvorfor skal utroskap straffes med døden? Hvorfor skal unge mennesker som har sex før ekteskapet, straffes med pisking eller steining? Hvordan kan man forsvare sex med slaver?

- Jeg ville være en konsekvent antirasist som var mot både hudfargebasert og hellig rasisme.

— Jeg har ikke noe valg

Etter hvert definerte han seg som en ikke-troende agnostiker.

- Jeg tror ikke på Gud slik han fremstår i religiøse kilder, men holder en dør åpen for at vitenskapen kan gi oss noen svar.

Rehman har ikke mottatt drapstrusler selv, men vet om andre som har fått det. Han opplevde at barndomsvenner, både konservative og mer moderate muslimer, kuttet kontakten. Flere mente det var uhørt at han kritiserte religionen og offentlig støttet søsteren Shabana Rehman da hun for vel 15 år siden profilerte seg som standupkomiker og harselerte med mullaer og jomfruhinner.

- Frykter du reaksjoner ved å stå offentlig frem som ikke-troende, en frafallen?

- Jeg vet ikke. Jeg tror ikke jeg har noe valg. Jeg tviler på at jeg risikerer noe fordi jeg har en så tydelig antirasistisk profil.

Er optimist

Han mener at de konservative miljøene nå møter islamkritikere med skepsis, men ikke isolasjon. Venner som vendte ham ryggen, vil møte ham.

- De har erfart hva det vil si å vokse opp i et liberalt samfunn og setter pris på liberale holdninger.

Han mener at hans egen generasjon av 30- og 40-åringer sviktet da de ikke tok oppgjøret med intoleransen i islam. Samtidig er han også optimist fordi han ser at mange unge nå reagerer negativt på religiøs diskriminering av homofile og frafalne.

Anita Farzaneh (43) kom til Norge som kvoteflyktning fra Iran i 2001.Jobber som markedsfører i Medical City.Bor i Groruddalen og er samboer.
Ingar Storfjell

«Jeg er blitt spyttet på»

Anita Farzaneh vokste opp i det islamske Iran. Eller et «islamistisk terrorregime», som hun selv kaller det.- Jeg var syv år gammel under revolusjonen. Etterpå var det slik at det sto muslim på ID-kortet ditt, du lærte arabisk og Koranen helt fra barneskolen og opp til universitetet, sier Farzaneh.

Selv om hun kom fra en moderne, liberal familie, hadde hun ikke noe valg: Som iraner var man muslim. Men etter at en venninne ble arrestert fordi hun ikke gikk tildekket nok, deretter ble voldtatt, ble gravid og tok sitt eget liv, valgte Farzaneh å stå åpent frem og kjempe for kvinners rettigheter.

- Vi måtte bruke religiøs retorikk, selv om jeg ikke trodde på det. Som at islam egentlig ga kvinner bedre rettigheter enn det vi hadde i Iran. Til slutt ble jeg arrestert, og jeg flyktet.

29 år gammel kom hun som kvoteflyktning til Norge. Her har hun levd åpent som ikke-muslim fra et muslimsk land. Selv om Farzaneh ikke er redd for konfrontasjoner, har hun vært utsatt for ubehageligheter i Norge.

- Jeg er blitt spyttet på, og det er blitt opphisset stemning når jeg taler imot disse kreftene. «Du ødelegger livet ditt» og «tror du at vi slipper deg av syne?» er ting jeg får høre. Jeg tror det er ekstra provoserende fordi jeg har en bakgrunn som ligner deres, og ifølge boken deres skal jeg jo steines, sier Farzaneh.

— Føles nok litt truende

Selv prøver hun ikke å bry seg så mye.

- Det føles nok litt truende for muslimer å møte annerledes tenkende. De har innebygd i sin religion at kvinner skal undertrykkes og at de ved å hevde disse undertrykkende lovene beskytter sin Guds ære, mener hun.

Hun tror likevel det kan være vanskeligere å selv komme fra muslimske land og kritisere islam.

- Muslimer jeg kjenner, vil ikke diskutere islam med meg fordi jeg ikke er muslim. Det er et problem at man enten er «inne» eller «ute» i det muslimske miljøet i Norge. Det skaper et fiendskap mellom dem og storsamfunnet. Det skremmer meg, sier Farzaneh.

Hun er kritisk til muslimer som stilltiende samtykker til islamistiske regimers overgrep, og til kvinneundertrykkingen hun mener ligger iboende i religionen.

- For meg må folk gjerne være muslimer. Men religion er en privatsak og bør ikke tvinges på andre. Det gjelder også muslimers barn, sier Farzaneh.

Mahammad Rah (32) er kurder og kom til Norge fra Iran via Irak som kvoteflyktning i 1999. Jobber med flyktninger og bor i Skedsmo. Utdannet politi. Gift og har ett barn.
Ingar Storfjell

«Mange frafalne later som de er muslimer»

Klart det var skremmende da han fikk e-posten med bildet av det avkappede hodet til den amerikanske journalisten Daniel Pearl. Avsenderen skrev: «Jeg drømmer om å holde ditt hode slik.»

Trusselen kom etter at Mahammad Rah hadde skrevet et kritisk innlegg om tro og livssyn på en kurdisk nettside.

- Jeg vil bidra til at flere tør å være seg selv. Det er utrolig at man i 2015 skal være redd for å ytre sine meninger.

I oppveksten var Rah i moskeen så ofte han kunne. Han opplevde at islam ble glorifisert og at det ble snakket nedlatende om andre religioner.

En venn av svigerfamilien, en kurdisk filosof med imamutdannelse, kom til å spille en stor rolle for Rahs livssyn.

- Han var ganske liberal og kritisk til det meste, særlig religion. Han fikk meg til å lese selv, ikke bare høre på andre.

Da Rah hadde praksis i en barnehage, oppsto det diskusjon etter at noen hadde omtalt profeten Mahammed som en «forvirret pedofil». Rah syntes det var vanskelig, for ham var profeten feilfri. Likevel kunne han ikke fordøye forklaringene han fikk.

- Hvordan kan man forsvare at en mann på over 50 år gifter seg med et lite barn?

Testet Gud

Rah kom til et punkt da han ville teste Guds allmakt.

- Jeg tenkte: Gud, gi meg et tegn på at du finnes. Jeg forventet at Gud skulle snakke til meg. Jeg holdt opp venstre pekefinger og sa til Gud at han kunne gjøre den lam, som et tegn på at han finnes. Jeg sa: Gud, nå er jeg på vei ut, nå blir du vel sint? Jeg satte en svarfrist på en uke. Men jeg hørte ingenting.

Nå definerer Mahammad Rah seg som en ikke-troende agnostiker.

- Mange frafalne later som de er muslimer. Noen forsvarer til og med islam fordi det sikrer dem sosial tilhørighet eller økonomiske goder.

Han innrømmer at han er litt engstelig og at kona ikke er glad for at han står frem.

- Alle som velger å være kritiske til islam, leker med ilden. Jeg kommer til å dø en dag, og da vil jeg heller dø som meg selv, ikke som andre forventer at jeg skal være.

Cemal Knudsen Yucel kom fra Tyrkia til Norge for 10 år siden, og bor i Vestfold.Han er gift, bas i Norsk Hydro og samtidig deltidsansatt i Vestfold politidistrikt.
Carl Martin Nordby

«Mor ble født til å være slave, fordi hun er en muslimsk kvinne»

— Min mors liv. Det var det som vekket min religiøse tvil og motstand mot islam. Mor ble født til å være slave, fordi hun er en muslimsk kvinne.

Cemal Knudsen Yucel snakker varmt om moren i Tyrkia, en sterkt troende kvinne. Hun fikk ikke gå på skole, ikke velge ektefelle, ikke snakke med menn utenfor familien.

Han blir opprørt over at kvinner ifølge islam arver mindre enn menn, ikke kan nekte å ha sex med ektemannen, må bli forsørget av menn, må dekke seg til for ikke å vekke menns seksuelle lyster. Tidlig lærte han at spørsmål om religion var som å åpne døren til fortapelse, helvete. Da han som barn spurte en lærer hva skjebne er, var svaret: Allah vet alt. Da han spurte imamen, var svaret: Du må ikke spørre, du kan bli kafir (vantro), og det er farlig.

I ungdommen ble Yucel politisk aktiv i ungdomsorganisasjonen til et islamistisk parti i Tyrkia. Han hatet USA og Israel.

- Vi ble indoktrinert med angst.

For mange spørsmål

Men spørsmålene som han feide under teppet, ble etter hvert så mange og store at han ikke lenger kunne skritte over dem. Han fordypet seg i de islamske skriftene, prøvde å forstå. Flere år før han kom til Norge erkjente han at han ikke lenger tror på den gud han hadde lært om. Han sluttet å be, faste, gå i moskeen. Nå er han ateist.

- Hvorfor tar ikke muslimer avstand fra at profeten Mohammed giftet seg med Aisha da hun var syv år og fullbyrdet ekteskapet da hun var ni år? Hva kaller vi sånt i dag?

Yucel er bekymret for at muslimske barn i Norge vokser opp i familier hvor de uten motforestillinger lærer koranvers som «vantro hater oss, og ikke bli venn med noen vantro, til de blir muslimer, hvis de ikke blir det, drep dem».

- Her i Vestfold ser jeg små skolejenter med hijab, jenter over ti år får ikke sykle eller leke med andre barn, som gutter får.

Han er blitt kalt islamhater, islamofob, rasist, hykler, nettroll og konspiratør, men nekter å la seg kneble.

- Hvis jeg ikke kan si hva jeg mener i Norge, hvor kan jeg gjøre det da?

_DAG8484B_doc6lzr002bhc51eqyda9gp-XyhOCMjj0f.jpg
Dag W. Grundseth

«Kona vet ikke at jeg er ateist»

Afghaneren tror at ikke engang kona har noen mistanker, han har i hvert fall ikke fortalt henne at han ikke lenger tror på Gud, at han tar avstand fra islam, at han ikke lenger er muslim. At han er ateist. Vi kaller ham Ali.

Kameraten er også ateist. Vi kaller ham Ahmed.

Begge forlot islam for mange år siden. Men det tør de ikke snakke høyt om, ikke minst av hensyn til familiene sine i hjemlandet Afghanistan.

Konene deres er praktiserende muslimer og bruker hijab.

- Kona vet ikke at jeg er ateist. Det er litt vanskelig at jeg ikke kan snakke med min kone om dette. Jeg prøver å være så ærlig som mulig når barna spør om tro og religion, samtidig forsøker jeg å balansere slik at det ikke oppstår konflikter med kona, sier Ali.

— Man blir vant til å ha det inni seg

Ahmed tror at hans kone forstår at han ikke er en religiøs mann. Men dette snakker de aldri om.

- Man blir vant til å ha det inni seg, sier han.

- Hvis jeg står frem som ateist, kan alt skje. Ifølge islam skal vantro drepes. Og sånt skjer, sier Ahmed og legger bryskt til:

- Islam er bare tull!

Ali, som sitter ved siden av ham på benken, skvetter litt, som om han er redd for at andre skal høre det.

- Imamen ble rasende

De vokste opp i hver sin tradisjonelle familie på hver sin kant av Afghanistan. I 14-15-årsalderen begynte de å tvile. Ali dristet seg til å spørre imamen i moskeen:

- «Hvorfor hadde profeten så mange kvinner?» Imamen ble rasende og gjorde det klart at sånt spør man ikke om, sier Ali.

Imamens avvisning virket som en invitasjon til å gå dypere, lese mer. Spørsmålene vokste og ble tyngre å bære: Hvorfor ble så mange uskyldige drept da profeten Mohammed var til stede? Hvorfor hadde profeten så mange koner? Hvorfor hadde han så mange sexslaver?

- Jo mer du leser om profeten Mohammed, jo mer forstår du hva slags mann han var. Han var jo pedofil! Da han var over 50 år, giftet han seg med en syv år gammel jente. Etter to år mente han at det var på tide å ligge med henne. Dette er jo ekstremt! Men sånt kan muslimer altså ikke snakke om, heller ikke i et fritt land som Norge.