Norge

Riksrevisjonen om Direktoratet for e-helse: Brudd på reglene i 11 av 14 anskaffelser

Riksrevisor Per-Kristian Foss presenterer undersøkelsen på en pressekonferanse klokken 10.30 tirsdag. Arkivbilde.

Riksrevisjonen startet granskning av direktoratets konsulentbruk etter Aftenposten-avsløringer. Nå er konklusjonen klar.

  • Henning Carr Ekroll
    Henning Carr Ekroll
    Nyhetssjef

«Omfattende og gjennomgående feil.» «Sterkt kritikkverdig.»

Slik oppsummerer Riksrevisjonen anskaffelsene og konsulentbruken i Direktoratet for e-helse i en rapport som ble offentliggjort tirsdag formiddag.

Riksrevisjonen er Stortingets vaktbikkje. De har ansvaret for å følge med på hvordan myndighetene gjør jobben sin, og hvordan Stortingets vedtak blir fulgt opp.

Riksrevisjonen har siden i fjor høst sett på anskaffelser og bruk av konsulenter i Direktoratet for e-helse. Denne granskningen kom i gang etter en rekke artikler i Aftenposten om rolleblanding og mulige brudd på regelverket.

Avisen har avslørt hvordan konsulenter og deleiere i PWC gjennom flere år har jobbet fulltid i direktoratet, ofte i lederroller. Konsulentselskapet har samtidig sikret seg kontrakter verdt flere hundre millioner kroner.

I 2019 var nesten halvparten av direktoratets utgifter betaling for konsulenter.

Fakturerte nesten dobbelt så mye som de hadde grunnlag for

Riksrevisjonen mener at direktoratet har:

  • Brutt anskaffelsesregelverket i 11 av 14 anskaffelser der det er leid inn konsulenter.
  • Brutt prinsipper om konkurranse, likebehandling og etterprøvbarhet.
  • Ikke iverksatt tilstrekkelige tiltak for å redusere avhengigheten av enkeltkonsulenter og enkeltleverandører.
  • Ikke sikret tilstrekkelig kostnadskontroll i anskaffelsene. Det mangler dokumentasjon som viser om det ble vurdert å bruke egne ansatte fremfor å leie inn konsulenter.

Anskaffelsesregelverket skal legge til rette for rettferdig konkurranse når det offentlige lar ulike aktører konkurrere om å levere det beste tilbudet på en tjeneste eller et produkt.

– Vi ser her at det ikke er enkeltfeil som er gjort, men et gjennomgående trekk med omfattende feil i bruken av reglene for anskaffelser. Det er ganske grunnleggende regler som er brutt, regler som burde være godt kjent i staten, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Han omtaler feil i 11 av 14 undersøkte anskaffelser som «veldig mye».

Ved flere tilfeller har konsulenter også fakturert for mer enn det avtalene åpner for. Gjennom en enkeltmåned ble det fakturert nesten dobbelt så mye som det var grunnlag for, viser Riksrevisjonens funn.

Les også

Les en av avsløringene: E-helsepartnerne

Aftenposten har tidligere omtalt hvordan deleiere i konsulentselskaper signerte kontrakter på vegne av eget firma samtidig som de fylte lederroller i direktoratet.

Riksrevisjonen mener at direktoratet ikke har vært bevisste nok på de mulige habilitetsutfordringene som ligger i dette.

– Konsulenter i ledende roller kan gjøre at man setter samfunnsoppdraget ut på anbud, og det er ikke meningen. Det er derfor man har direktorater, de kan ikke bare sette jobben sin ut til private. Jeg tror mange ville reagert om en ekspedisjonssjef i et departement også var seniorpartner i et konsulentselskap, sier Foss.

Direktoratet: Tar funnene på alvor

I etterkant av Aftenpostens avsløringer har direktoratet gjort en rekke endringer i rutinene for bruk av konsulenter.

– Vi tar Riksrevisjonens rapporter på største alvor. De har gjort en grundig og omfattende gjennomgang, og vi beklager de bruddene på anskaffelsesregelverket som de har funnet. De har også anbefalinger som vi stiller oss bak, og mange av disse er vi allerede i gang med å gjennomføre, sier Karl Vestli. Han er fungerende direktør i Direktoratet for e-helse.

Karl Vestli er fungerende direktør i Direktoratet for e-helse.

Han sier at han «overhodet ikke kjenner seg igjen i» beskrivelsen av at direktoratets samfunnsoppdrag er satt ut på anbud.

– Vi har brukt konsulenter i oppdragene våre, noe som er helt naturlig. Men alle strategiske beslutninger og vedtak i store prosjekter har ligget i ledelsen i direktoratet.

– Riksrevisjonen peker på at konsulenter i enkelte tilfeller har fakturert for dobbelt så mye som det avtalene åpner for. Hvordan kunne det skje?

– Det er noe vi bare må beklage. Nettopp dette har vi nå nye rutiner for, for å unngå at vi kommer i situasjoner der det kan skje igjen.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie omtaler Riksrevisjonens funn som alvorlige. Han varsler at han vil følge opp dette med direktoratet fremover.

PwCs viseadministrende direktør Petter Vold kommenterer rapporten slik:

– Generelt er det viktig at befolkningen har tillit til offentlige IT-satsinger og Riksrevisjonen gjør en viktig jobb i å sikre den tilliten. Vi har ikke blitt kontaktet av Riksrevisjonen, men vil lese rapporten grundig og komme tilbake med svar på spørsmål der det er naturlig at vi uttaler oss.

Kritiserer oppfølgning av prestisjevisjon

Riksrevisjonen har også undersøkt hvordan Direktoratet for e-helse og Helse- og omsorgsdepartementet mer overbyggende har jobbet for å nå målet om «Én innbygger – én journal».

Direktoratet for e-helse holder til på Skøyen i Oslo.

Dette var navnet på visjonen som den rødgrønne regjeringen lanserte i 2012. Det er blant annet i dette arbeidet konsulentselskapet PWC har vært sentrale.

Målet var et helsevesen med sømløs flyt av opplysninger om pasientene mellom sykehus, legekontorer og andre helsevirksomheter.

I dag preges av helsevesenet fremdeles av manglende informasjonsflyt, systemer som ikke snakker sammen og utdaterte tekniske løsninger.

Riksrevisjonen slår fast at arbeidet med dette har hatt «betydelige svakheter», og skriver blant annet følgende:

  • Det pågår fortsatt utredning, selv om denne allerede har pågått i over åtte år, har kostet minst 150 millioner kroner og gitt over 5000 sider dokumentasjon.
  • Rask teknologisk utvikling har gjort åpne digitale løsninger mer aktuelle for helsesektoren, men utredningen er blitt forsinket fordi dette ikke ble fanget opp tidlig nok.
  • Viktige fagmiljøer er ikke godt nok involvert, og utredningen bygger på et smalt forskningsgrunnlag.

– Vi er også utålmodige og skulle gjerne kommet enda lenger. Men vi ser at vi har fått til veldig mye siden utredningen startet, og flere nasjonale e-helseløsninger er satt i drift. Men det også mange utfordringer som dukker opp underveis og må løses, er Vestlis kommentar til at utredningen har tatt så lang tid.

Direktoratet for e-helse har blant annet brukt flere år på å utrede et prosjekt som har fått navnet Akson, med en anslått totalkostnad på inntil 22 milliarder kroner.

Det skal gi fastleger, legevakter og helsestasjoner et felles journalsystem. Prosjektet har vært omstridt. Ulike aktører har ment at prosjektet er for dyrt, for stort og vil ta for lang tid.

Høie uenig

Riksrevisjonen skriver at «det valgte konseptet for Akson har høy kompleksitet, usikkerhet og risiko, men Direktoratet for e-helse har avvist noen forslag om å dele opp tiltaket som kunne ha redusert risikoen».

De mener også det er en risiko for at hele prosjektet kan endte opp med å bli ulønnsomt for samfunnet.

– Det er omtrent som å lese læreboken for å se hvilke feil som blir gjort. Jeg viser til daværende kommunalminister Jan Tore Sanner, som sa at vi skulle gå bort fra store IT-prosjekter. Det er synd han ikke har brukt sin innflytelse som finansminister til å få dette til, sier Foss.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) er overordnet ansvarlig for Direktoratet for e-helse og styringen av arbeidet.

Riksrevisjonen mener overordnet at Helse- og omsorgsdepartementet ikke har ivaretatt sitt ansvar for oppfølging, kvalitetssikring og rapportering av arbeidet med «Én innbygger – én journal» på en god måte.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie er ikke enig i dette, skriver han i sitt svar til Riksrevisjonen. Han viser til at arbeidet har vært kvalitetssikret i tråd med statens prosjektmodell for store investeringer, og at departementet har rapport detaljert til Stortinget ved sentrale beslutninger.

Les også

  1. Ekstern granskning: Direktorat brøt regelverket da konsulenter fikk kontrakt verdt 145 millioner

  2. Christine Bergland gikk av etter «krevende kritikk» om Akson og konsulenter. Nå skal hun tilbake til Direktoratet for E-helse.

  3. Statens vegvesens prosjekt ble omtalt som en skandale i årevis. Nå revolusjonerer det bilsektoren.

  4. Store endringer for Akson. Prosjektet er delt i to, får friske penger og gjør nye utredninger.

Les mer om

  1. Kommune-Norges nye journalsystem
  2. Akson
  3. E-helse
  4. Digitalisering
  5. Riksrevisjonen
  6. Konsulenttjenester