Norge

Menneskerettsdomstolen: Retten til familieliv er krenket i tre nye barnevernssaker

Torsdag ble Norge dømt i tre nye saker ved Menneskerettsdomstolen i Strasbourg. I to av sakene gjelder krenkelsen begrenset samvær etter at barnet er plassert hos fosterforeldre. Den tredje saken gjelder tvangsadopsjon.

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) ligger i Strasbourg. Dom falt i tre nye norske barnevernssaker torsdag.
  • Lene Skogstrøm
    Lene Skogstrøm
    Journalist

Norge er nok en gang dømt av Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) for å ha krenket retten til familieliv i barnevernssaker.

I to saker er det funnet delvis krenkelse av retten til familieliv. I begge sakene gjelder krenkelsen begrenset samvær etter omsorgsovertagelse. I den tredje saken, som gjelder tvangsadopsjon, er staten også domfelt for å ha brutt paragraf 8 i menneskerettskonvensjonen (EMK)

En av sakene gjelder en mor bosatt i Trøndelag. Hun ble fratatt sønnen sin 43 minutter etter fødsel. Barnevernet var bekymret for om foreldrene kunne gi ham nødvendig omsorg.

Den da 20 år gamle moren hadde psykiske problemer i tenårene, blant annet depresjon. Hun hadde også tatt rusmidler i en kort periode og hatt tilhold i et uheldig miljø, som det står i tingrettsdommen.

Hun ble fulgt opp i svangerskapet, samarbeidet med barnevernet og avla jevnlig negative rusprøver. Barnevernet vedtok likevel hasteplassering samme dag som sønnen ble født. Moren var varslet om dette på forhånd.

Moren med den nyfødte sønnen på fødestuen, like før han blir tatt fra henne. I dag har hun to barn i tillegg til den eldste. De to andre bor hjemme hos henne.

EMD finner altså ikke at selve omsorgsovertagelsen er en krenkelse av retten til familieliv. Derimot finner de at samværet moren fikk etter at gutten var plassert, var et brudd på paragraf 8 i Menneskerettskonvensjonen.

– Det var viktig for henne å få fastslått at staten har brutt menneskerettighetene, sier morens advokat, Rikke Arnesen, som overbrakte moren nyheten straks etter at dommen falt.

– Men det er overraskende at EMD ikke benytter seg av muligheten til å se på akuttvedtak og omsorgsovertagelse av nyfødte.

Advokat Rikke Arnesen, Advokatfirmaet Furuholmen Dietrichson i Bergen.

Moren fikk først utmålt samvær til fire ganger i året, to timer hver gang. Dette ble utvidet til seks ganger i året da saken ble brakt inn for tingretten. Alle samværene var under tilsyn. Moren er tilkjent 250.000 kroner i erstatning.

Mange av sakene som har vært til behandling i EMD tidligere dreier seg om begrenset samvær mellom foreldre og barn. Det gjør en tilbakeføring av barn vanskelig.

Mye tyder på at det har utviklet seg en «sjablongmessig» vurdering av at samvær skal ligge på fire–seks ganger i året etter en omsorgsovertagelse. Uten at det tas en individuell vurdering.

Barne,- ungdoms – og familiedirektoratet er i gang med å utarbeide en faglig veileder for hvordan samvær skal fastsettes.

Fikk tilbake omsorgen

Da sønnen var to og et halvt år gammel, fikk moren tilbake omsorgen for ham. Et flertall i fylkesnemnda gikk inn for tilbakeføring.

I januar i fjor flyttet gutten hjem til moren. Men det skulle ikke gå så bra. På senhøsten innså moren at hun og sønnen hadde utviklet et uheldig samhandlingsmønster. Hun tok frivillig valget om å plassere gutten tilbake til fosterforeldrene.

Gutten er nå fire år og bor fortsatt hos fosterforeldrene. Barnevernet overtok formelt omsorgen for ham i vår.

Advokaten forteller at samarbeidet med fosterhjemmet er godt, og at moren ser positivt på fremtiden.

– De styrer foreløpig samvær selv, og hun ser gutten en gang i måneden. Hun er svært takknemlig overfor dem, men savner gutten hver dag, sier Arnesen.

Dette er de to andre sakene

De to andre sakene fra EMD gjelder også foreldre som ble fratatt barn kort tid etter fødselen.

I den ene saken ble barn og foreldre anbrakt på et senter for foreldre og barn, der de var en måned. De fikk ikke muligheten til å reise hjem med barnet. Begrunnelsen var emosjonell omsorgssvikt. Barnet er fremdeles plassert hos fosterforeldre, opplyser advokat Kent Fredriksen. Også her fant EMD at retten til samvær var krenket. Foreldrene hadde samvær begrenset til en time, fire ganger pr. år.

Den andre saken gjelder klage på tvangsadopsjon. Det er barnets far som klaget saken inn til EMD.

– Jeg registrerer at klagen er gitt medhold, og at dommen vil bli tatt til etterretning. Videre vil vi se på mulighetene til å få tvangsadopsjonsdommen omgjort, sier Kjetil Sørensen, farens advokat.

Regjeringsadvokaten: – I tråd med tidligere avgjørelser

– Dette er i tråd med hvordan vi oppfatter EMDs tilnærming i disse sakene, sier advokat Marius Emberland hos Regjeringsadvokaten. – Det første inngrepet – å plassere barnet – blir ikke gjenstand for kritikk. Men ytterligere tiltak i form av begrenset samvær blir ansett for å være problematisk og dermed brudd på konvensjonen.

EMD har i dag også avvist to saker fordi det var åpenbart at EMK ikke var krenket. Den ene saken gjaldt en far som hadde hatt svært begrenset kontakt med barnet før barnevernet grep inn. I den andre saken hadde klager utøvd vold mot barna. EMD gir uttrykk for at norske domstolers vurderinger av forholdet til EMK var tilfredsstillende i begge saker.

Forenklet behandling

Denne gangen har de norske sakene fått en forenklet behandlingsform i såkalt «komité» med tre dommere, ikke syv. Avgjørelser etter den forenklede prosedyren kan ikke bringes inn for storkammer. De blir endelige når komiteen har behandlet dem.

Det er tids- og ressursbesparende for EMD å behandle nye saker på denne måten. Tanken er at det kan gjøres når det er en veletablert rettstilstand på et område.

I dette tilfellet ligner sakene på storkammerdommen fra 2019 og flere barnevernssaker der Norge tidligere er blitt felt.

Staten hadde ikke avgjørende innvendinger mot en slik behandlingsform for disse tre sakene. Men det gjelder ikke alle saker:

– Norge er i utgangspunktet mot forenklet behandling av saker om barnevern. De reiser komplekse rettslige og faktiske spørsmål som krever grundig behandling, sier han.

– Men vi ser at EMD har behov for å effektivisere behandlingen av sitt svært store antall saker. Etterslepet er stort.

Les også

  1. 30–40 nyfødte tas fra foreldre hvert år. Svært få når frem med å klage på akuttplasseringene.

  2. De gikk glipp av datterens tre første år

  3. Mars i fjor: Norge dømt i to barnevernssaker i Menneskerettsdomstolen

Les mer om

  1. Barnevern
  2. Regjeringsadvokaten
  3. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen
  4. Barnevernet i EMD