Medieforsker om ny nettavis: – Kan minne om høyreorienterte medieaktører i USA
Helge Lurås’ lanserer den nye nettavisen «Resett» mandag.
Onsdag ettermiddag kunne Aftenposten fortelle at Helge Lurås skal være ansvarlig redaktør for en ny nettavis ved navn Resett. Nettstedet lanseres førstkommende mandag, og skal ifølge Lurås være et alternativ til etablerte norske medier.
Med seg på laget har han blant andre milliardærinvestorene Øystein Stray Spetalen og Jan Haudemann-Andersen.
Kritisk til norsk presse
Lurås er fra før kjent som leder av Senter for internasjonal og strategisk analyse. Han kommenterer ofte temaer som innvandring, islam og utenrikspolitikk, og har tidligere vært kritisk til medienes dekning av Trump.
Han sier at nettstedet skal være politisk uavhengig og presentere et bredt spekter av meninger.
– Ambisjonen er å få frem et meningsmangfold. Vi skal trekke frem stemmer som kanskje ikke får så stor plass i hovedstrømsmediene for øyeblikket, og vi kommer til å velge andre vinklinger enn det vi oppfatter som hovedtendensen i Norge, sier han.
Kan sammenlignes med Breitbart
Erik Knudsen er postdoktor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Han mener beskrivelsen av hva Resett skal være kan minne om høyreorienterte medieaktører i USA.
– Det er jo ikke så lett å si noe om hva slags nettavis dette vil bli før man har sett innholdet. Men basert på spørsmål Lurås har tatt opp før, og på budskapene om at de ønsker å snakke med folk på en annen måte og dekke et marked som de etablerte mediene ikke dekker, så vekkes det jo en viss uro.
– Er det rettferdig å anta at Resett ønsker å bli et slags norsk svar på Breitbart?
– Både ja og nei. Ja fordi vi har hørt mer eller mindre nøyaktig den typen beskrivelser fra Breitbart før. Ikke minst har jo Lurås vært kritisk til norske mediers dekning av Trump.
Knudsen understreker at det samtidig er noe som skurrer med en så enkel sammenligning.
– Lurås sier jo til Aftenposten at han ønsker å motvirke polarisering og å skape dialog, blant annet gjennom et mindre konfronterende debattformat.
Ekkokammer-tendenser
Lurås sier til Aftenposten onsdag at han synes norske medier går litt i flokk, og bruker mange av de samme kildene og vinklingene på ting. Knudsen er ikke helt enig i kritikken, men tror det finnes et marked for et mer variert medielandskap.
– Mangfold i seg selv er jo ikke noe dumt. At man får belyst saker fra flere vinkler er jo i utgangspunktet positivt.
Han minner likevel om at Norge allerede har et mangfoldig medielandskap.
– Nettavisen og Finansavisen tar for eksempel opp veldig mange andre temaer enn det NRK og Aftenposten gjør. Dessuten har vi et geografisk mangfold fordi lokalaviser tar opp tema som riksmediene og regionsmediene ikke konsentrerer seg om, sier han.
At pressekritiske investorer som Øystein Stray Spetalen er med på å skape det Lurås kaller «alternative kontrollerte nyheter», mener Knudsen kan være problematisk.
– Å bare søke ut synspunkter man er enig med er å leve i et ekkokammer. Hvis motivasjonen for å starte en alternativ stemme bare er at du ikke stoler på de stemmene som allerede finnes, så er jo det bekymringsfull. Selv om de sier at de vil virke mot polarisering, så er det ikke sikkert at det vil få den effekten. Trump snakker akkurat likedan.
Vil ikke kommentere
Når Aftenposten ringer investor Øystein Stray Spetalen onsdag kveld vil han ikke diskutere investeringen.
– Jeg kommenterer ikke denne saken, i hvert fall ikke til Aftenposten, sier han og legger på røret.
Jan Haudemann-Andersen hadde onsdag kveld heller ikke anledning til å kommentere saken.
Ønsker en motvekt
I tillegg til Stray Spetalen og Haudemann-Andersen har Resett fire andre aksjonærer, deriblant Lurås selv og Monica Staff. Også Christian Mikkel Dobloug og Håkon Wium Lie er inne på eiersiden gjennom sine selskaper.
Tilsammen har investorene foreløpig lagt inn 1 million kroner i prosjektet.
Dobloug, som også er styreleder i Resett, har bakgrunn som Venstre-politiker. Han sier han ser frem til lanseringen av nettstedet mandag.
– Det jeg ser mest frem til er reisen videre, der Resett kan bidra positivt til samfunnsdebatten med en annen stemme basert på nøktern objektiv realisme, som en motvekt til den konsensuspregede idealpolitiske strømning som har for dominerende plass i dagens mediebilde, skriver han i en e-post til Aftenposten onsdag kveld.
