Forbrukerøkonom Christine Warloe i Nordea mener leietakere gjerne greier seg med en månedslønn som buffer, mens boligeiere bør ha en høyere buffer.
— Avhengig av hvilken bolig man eier bør man ha mellom to til tre netto månedslønner i tilfelle uforutsette utgifter. Den som eier en enebolig har potensielt flere uforutsette utgifter som kan dukke opp, enn en som bor i eksempelvis en borettslagsleilighet, sier Warloe.
Stor buffer på sparekonto?
— Ellers vil jeg si at det ikke noe poeng å ha for stor buffer stående lett tilgjengelig på sparekonto. Lav rente gjør at det er mer lønnsomt å betale mer ned på lånet eller spare i andre spareformer.
Har du rammelån, i likhet med 25 prosent av alle lånetakere, reduseres behovet for buffer fordi man har mulighet til å trekke opp lånet hvis noe skulle skje, sier Warloe.
— Men rammelån kan innebære noe høyere rente og gebyr. Så hvis man kun har denne låneformen i tilfelle uforutsette utgifter, så vil jeg heller anbefale vanlig nedbetalingslån med en buffer ved siden av.
Dårlig tannhelse eller gammel bil?
Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB, mener folk som eier eldre boliger bør ha høyere buffer enn folk som eier nyere boliger.
— Sjansen for at ting går skeis er høyere hvis boligen er eldre. Hvis du har eldre hvitevarer bør du også ha en høyere buffer, men har du en flunkende ny leilighet med nye hvitevarer trenger ikke bufferen være så høy. Har du kjøpt alle hvitevarene samtidig kan du risikere at alle ryker til omtrent samme tid, sier Sandmæl.
— Man bør også vurdere bufferen ut i fra om man kjører ny eller gammel bil, eller om man har dårlig tannhelse. Alt som har med reparasjoner og utskiftinger bør vurderes.
Sandmæl mener i likhet med Warloe i Nordea at man bør ha to til tre månedsinntekter i buffer.
Sjekk tak, avløp og grunnmur
Kristina Picard, forbrukerøkonom i Storebrand, anbefaler folk å ta forholdsregler og sjekke boligen jevnlig. Tak, avløp og grunnmur er eksempler på ting som bør sjekkes jevnlig.
— Tak er et eksempel på noe som kan bli dyrt. Mange norske hustak må tåle mye vær, og slitasje over tid dekkes normalt ikke av forsikringen. Og hvis taket ikke er tett, så kan det oppstå følgeskader. Bytte av tak kan koste flere hundretusen kroner, så det er viktig å sjekke taket jevnlig, sier Picard.
Muggsoppskader og andre skader som oppstår som følge av fukt, bør man også være oppmerksom på.
— Bytte av rør, elektrisk anlegg og/eller fyringssystemer kan også bli dyrt, men dette er sjelden noe som kommer overraskende på, sier Picard.
— Dersom du har tegnet en god innboforsikring og en hus/villaforsikring (for de som trenger det), så er du dekket mot de fleste ytre skader – så fremt du ikke har opptrådt uaktsomt. Vær imidlertid oppmerksom på at innboforsikringen ofte har en egenandel, så noe må du uansett belage deg på å dekke selv.
Picard mener to månedslønner kan være en god buffer, men mener det viktigste er at man setter av noe ekstra, minimum 10-20.000 kroner ekstra.