FN mener Norge ikke tar hatkrim på alvor
Norge kritiseres av FN for ikke å ta hatkriminalitet og bekjempelse av hatefulle ytringer tilstrekkelig på alvor.
Hull i lovverket, få anmeldelser og dommer og mangelfull statistikk er bare noen av punktene som FNs rasediskrimineringskomité anklager Norge for i kampen mot rasistiske ytringer og hatkriminalitet.
Kritikken framsettes i rapporten som komiteen har utarbeidet etter at barne-, likestillings— og inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) stilte til en to dager lang utspørring i Genève for ti dager siden.
BAKGRUNN:
Opplevde mindre hets da han klippet skjegget
Politiske ytringer
FN-komiteen skriver at den er bekymret for en økning i hatefulle ytringer og fremmedfiendtlige budskap i mediene og på andre arenaer — som internett.
Både pressen og «visse politikere» fremmer på denne måten intoleranse, fordommer og stigmatisering av etniske og nasjonale minoriteter, heter det i rapporten.
Komiteen mener videre at straffelovens rasismeparagraf «ikke alltid er tilstrekkelig effektiv» for å forebygge og beskytte mot hatefulle ytringer. Særlig skorter det på selve forfølgelsen av de ansvarlige, mener FN-komiteen.
Rådet til Norge er klart: Staten må bidra til at flere hatmeldinger blir effektivt etterforsket og at de ansvarlige blir tiltalt og - hvis skyldige - dømt.
Få anmeldelser
Heller ikke på det beslektede temaet hatkriminalitet består Norge testen, mener FNs rasediskrimineringskomité.
For det første mener komiteen at lovverket mangler en god nok definisjon av hatkriminalitet. Videre er statistikken mangelfull, og det finnes ikke noe godt nok system for å samordne registrering av hatkriminalitet på tvers av politidistriktene. Og ikke minst: Det er et veldig lavt antall tilfeller av hatkriminalitet som blir anmeldt og brakt til domstolene, ifølge FN-rapporten.
LES OGSÅ:
