Krommenie, Noord-Holland: Ofte oppfattes veier som et miljøproblem, men i Nederland forsøker man å gjøre dem til en del av løsningen .

Det gatesmarte forsøket

Den nederlandske oppfinneren og forskeren Sten de Wit vil tenke nytt om alternativ energi. Men arbeidsdagen avbrytes stadig av spørrelystne langveisfarende.

— Selvsagt har dere mer sol enn oss og kan få mer energi, sier han til Mat Rodriquez. Californias miljøminister har med seg en hel delegasjon for å se på et lite stykke sykkelsti på den nederlandske landsbygda. Rodriguez er hverken vant til sur vind eller regn, og lurer på hva man skal med solceller i et slikt land.

— Blir ikke panelene dekket av skitt og lort, spør gjesten.

— Ha, nå ser jeg fordelen med det nederlandske klimaet, sier de Wit.

— Panelene har ligget her siden november og er like rene. Regn er en god ting og vasker dem, sier oppfinneren.

Mat Rodriquez (i oransje vest) ser ikke bort fra at California har bedre forutsetninger for solcelleveier enn Nederland - der Sten de Wit og selskapet SolaRoad har høstet gode erfaringer med sitt første stykke fullskala «smartvei».
Gunnar Kagge

Erfaringene har vært over all forventningEtter fem års prøving og feiling i laboratorier er det på tide å høste praktiske erfaringer. De fire første månedene har gått over all forventning for selskapet SolaRoad — som er eid av et forskningsinstitutt, en entreprenørbedrift og regionen (fylket) Noord Holland.

Panelene er mer effektive enn beregnet og problemene har vært færre enn fryktet.

— Men selvsagt er det barnesykdommer. Poenget med et forsøk er jo å oppdage dem. Et av panelene hadde en produksjonsfeil, det kom inn fuktighet. Deretter ble det frost. Som nordmann vet du hva som skjer da, sier han til Aftenposten.

Dermed fikk de også prøvet ut reparasjonsteknikker.

De sykler på glass

Panelene er 2,5 ganger 3,5 meter store og støpt inn i en ramme av betong. Over «silisiumvaflene» ligger 1 centimeter herdet glass. I motsetning til vanlige solcellepaneler er det et ruglete glass, ikke ulikt overflaten på en asfaltert vei. Å få til et gjennomsiktig veidekke med god friksjon, som ikke tiltrekker seg skitt og som tåler tung trafikk, har ikke vært enkelt.

Det gikk med 3,5 millioner euro i utviklingskostnader. Derfor er det en stor lettelse at forsøket så langt er vellykket.

Solcelle-sykkelveien er blitt en attraksjon, til irritasjon for dem som bruker den hver dag.
Gunnar Kagge

De par tusen syklistene som bruker sykkelstien hver dag, tenker ikke så mye over at de er med på et teknologisk eksperiment. I alle fall ikke de Aftenposten snakket med. Det eneste de merker, er at det av og til står politikere, journalister og forskere midt i veien.Når man kommer syklende er det ikke noe forskjell på asfalten og glasset.

Tror solcelle-veiene kan gå i pluss

Rodriquez fra California lurer på om prosjektet også er økonomisk bærekraftig, ikke bare et miljøtiltak.

Sten de Wit svarer ikke skråsikkert, men tror det skal gå.

— Installasjonskostnadene er selvsagt høyere enn med asfalt. Mye høyere. Men vi konstruerer panelene så de skal holde i 15 år. Asfalt holder ikke så lenge. Og så kommer inntektene fra strømmen på toppen, så det kan bli lønnsomt, sier han.

Neste skritt er å bygge sykkelstien lenger. Så skal panelene prøves på bilvei. Det har allerede kjørt traktorer over sykkelveien uten å ødelegge dem. Derfor har forskerne godt håp om at biltrafikk skal gå greit. Om det går an å dekke en travel motorvei er foreløpig mer usikkert.

Alle vil ha ren energi

Som resten av Europa er Nederland opptatt av å øke produksjonen av ren energi. Langs kysten er det store vindmølleparker og på stadig flere hustak dukker det opp solcellepaneler som selger strøm til nettet.

Å legge paneler i veien har både fordeler og ulemper. Fordelen er åpenbar. Nederlandske veier dekker mer enn det samlede takarealet. Og på tak må hvert anlegg ha regulatorer og tilknytningssystemer. Dessuten kommer det naboklager når panelene byggemeldes.

Veiene bare ligger der. Men panelene ligger også, i stedet for å stå skråstilt og fange maksimalt med sol. Det reduserer effektiviteten med 30 prosent. Til gjengjeld kan man ha en kilometer eller to med paneler for hvert tilknytningspunkt.

Skal det bli økonomisk bærekraftig må systemet brukes i stor skala, med masseproduserte elementer.

Veien kan lade sykler og biler i farta

Fremtidsdrømmen er at elektriske biler og sykler skal kunne lades opp mens de kjører over panelene. I teorien er det mulig, men mange praktiske problemer må løses.

— I første omgang ser vi på busser. De kjører faste ruter, så infrastrukturen blir lettere. Kanskje er løsningen hybridbusser. Trolleybusser som får kraft fra ledninger som en trikk, men også har batterier. Og når de kjører på solcelleveien kan de passere punkter som sender strøm opp i batteriene. Jeg tror vi kan få til slike nullutslippsbusser, sier Sten de Wit.

Ellers kan strømmen brukes til gatelys eller sendes rett ut på det store elektrisitetsnettet.

Man må ned på kne for å se at veidekket er et lite kraftverk.
Gunnar Kagge

Vanskeligere å få til i NorgeEtter at amerikanerne har fått av seg de oransje sikkerhetsvestene sine og klatret inn i tunge eksosbiler, puster de Wit ut. Neste dag er det et fransk TV-team som kommer. Han synes det er morsomt, selv om det tar tid og de fleste spør om det samme. Derfor overrasker ikke neste spørsmål:

— Kan du tenke deg at det går an der jeg kommer fra, Norge?

— Det blir nok vanskeligere og vil kreve tilpasninger. Kanskje langs sørkysten. Men dere har lange og mørke vintre.

I Nederland er det sjelden snø, og måkebilene har en beskyttende gummilist der de møter asfalten. Derfor regner han ikke det som et stort problem. Om slikt går i Norge er han mindre sikker på.

— Men dere har jo mye vannkraft som også er ren. Nå gjelder det å finne løsninger som gjør Europa mer bærekraftig, oppsummerer de Wit som skal snakke om sitt prosjekt ved Norges Handelshøyskole i Bergen under årets NHH-symposium 18.-19. mars.

Flere gatesmarte aktører:

Veier kan også bli varmekraftverk og informasjonsskjermer. «Smarte veier» er derfor satsingsområde i mange land.

Sten de Wit og hans selskap SolaRoad er derfor ikke alene om å forske på hvordan veier kan bli kraftverk:

I Nederland har han kolleger som forsker på hvordan varmen asfalten suger opp, kan omsettes til energi. Tanken er å ha rør under veidekket, med vann som varmes opp og så kan pumpes ut fra veien og skape energi. Utvikleren er entreprenørbedriften Ooms Civiel, s om også deltar i SolaRoad.

Det varme vannet kan for eksempel brukes til å regulere temperaturen i hus langs veien. Og tanken er at energien skal kunne brukes til å rydde veien for is. Entreprenøren hevder at denne måten å konstruere veidekke på gir mer solide veier.

De Wit ser ikke bort fra at man kan kombinere solceller og slike «varmekraftverk».

I amerikanske Idaho driver ekteparet Julie og Scott Brusawselskapet Solar Roadways. De vil også legge solceller i veidekket, men velger andre løsninger enn nederlenderne. Amerikanerne satser på mindre, sekskantede elementer. Tanken er at det skal gjøre selve leggingen av veidekket enklere. De kan dessuten skiftes ut som brikker i et puslespill.

Familien Brusaw har andre ambisjoner når det gjelder bruk av strømmen. I brikkene bygger de inn ledlys som kan gi bilistene informasjon om veien. Man kan også bruke panelene til å skape varme – for å smelte is. Foreløpig eksperimenterer de på en parkeringsplass.

  • Les også: