Norge

Russland vil ta kontroll over sjøveien gjennom Arktis. Han skal hevde norsk suverenitet.

Rivaliseringen vil skje like utenfor vår egen stuedør. Slik skal det norske Sjøforsvaret forholde seg til den.

Arktis er i ferd med å bli militarisert, konstaterer kontreadmiral Rune Andersen (t.v.) Han er sjef for det norske Sjøforsvaret. Et land som vil seile mer i Arktis og i norske områder er USA, her representert ved den politiske lederen for US Navy, statsråd Carlos Del Toro (t.h.). Bildet er tatt på Haakonsvern i Bergen 16. februar.
  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist
Nyhetsbrev Få oversikten over ukens viktigste saker i Aftenpoddens nyhetsbrev.

Kontreadmiral Rune Andersen er sjef for Sjøforsvaret. Det betyr Kystvakten som driver fiskerioppsyn og redningsarbeid, marinen med sine ubåter og overflatefartøyer. Det er disse som skal håndheve norsk suverenitet.

Andersen bekrefter utviklingen i det viktige området Arktis. Det beskrives i flere amerikanske rapporter.

– Ikke bare USA, men en rekke land har laget egne strategier for Arktis. Det er grunn til å vente økt kommersiell aktivitet når området blir mer tilgjengelig. Det er også grunn til å vente økt militær aktivitet, sier han.

– Jeg tror vi må se på det som en normalsituasjon at det er militær overvåking, tilstedeværelse og kontroll med havområdene i det nordlige Atlanterhavet og opp mot Arktis. De er for strategisk viktige, både militært og kommersielt, til å forbli uberørt av en global situasjon med økende stormaktsrivalisering. Det må vi forholde oss til, sier Andersen.

Han konstaterer at Russland spiller en hovedrolle i det som skjer.

– Det er umulig å unngå at Arktis blir berørt av stormaktsrivalisering.

Rune Andersen er sjef for Sjøforsvaret. Det er denne delen av Forsvaret som årene som kommer skal håndtere amerikansk, russisk, kinesisk, canadisk og britisk tilstedeværelse i Arktis.

– Russland ønsker å ta kontroll

– Russland opptrer mer uforutsigbart. Og de prioriterer å utvikle nye, moderne ubåter, i kombinasjon med nye missiler med lenger rekkevidde og bedre presisjon. Derfor opplever vestlige land, blant dem Norges allierte, et behov for å være til stede i Arktis med militære fartøyer og fly, sier Andersen.

Ifølge sjøforsvarssjefen er det for å holde oversikt over russisk aktivitet og for å avskrekke Russland fra å bruke sine militære kapasiteter på en truende måte.

– Jeg ser Russlands økende militarisering langs den nordlige sjøruten som en forberedelse til å kontrollere denne sjøveien når den blir mer åpen. Og det blir den som følge av issmelting, sier han.

En annen stormakt som er på vei, er Kina.

Norge med ansvar helt opp til Nordpolen

– Vi ser at også Kina har publisert en arktisk strategi. Her beskriver de seg selv som en «nær arktisk stat». De har klare interesser her. Kina har flere store isbrytere under bygging. Jeg ser dem som en fremtidig aktør her, sier Andersen.

Det som skjer, får konsekvenser for Norge. Og for Sjøforsvaret.

– I dag opererer marinen i alle områder hvor Norge har interesser å forsvare, nasjonalt eller gjennom et internasjonalt samarbeid. Prioritet nummer én er de nordlige havområdene. Kystvakten er kontinuerlig til stede langs kysten, i norsk økonomisk sone og fiskevernsonen ved Svalbard, og regelmessig i fiskevernsonen ved Jan Mayen, sier Andersen.

Norge har også ansvar for søk og redning helt opp til Nordpolen.

Blir tettere integrert militært med USA

Rune Andersen velger å se på økt aktivitet i Arktis som noe positivt. Vel å merke om det skjer på en bærekraftig måte med tilstrekkelig hensyn til miljøet.

I amerikanske militære rapporter står det at USA vil oppsøke allierte og partnere oftere og i større omfang.

– Hva kan dette bety for Norge?

– Økt alliert tilstedeværelse betyr både økt sikkerhet og mulighet til integrering med våre nære allierte, som USA. Men det krever også en tett dialog. Slik at vi kan formidle hva som er i norske interesser og sørge for at nordområdene forblir et område med stabilitet og lavspenning.

Det betyr at Norge bør ta del i det som skjer, ifølge Andersen. Da må Norge seile med egne fartøyer i dette området så ofte vi kan.

– Det gir innsikt og mulighet til samarbeid og dialog om hvordan militær aktivitet kan gjennomføres. Og på en måte som reduserer muligheten for økt spenning og misforståelser, sier Andersen.

Rune Andersen (t.v.) er sjef for hele Sjøforsvaret. Kommandør Trond Gimmingsrud er sjef for marinen, som består av kampfartøyer som fregatter, ubåter og MTB-båter.

– Hvordan forbereder marinen seg på den nye situasjonen?

– Marinen har knyttet tettere bånd til allierte mariner og koordinerer aktiviteten på daglig basis. For vår egen del satser vi på å kunne bruke fartøyene vi har, mer. Det innebærer å styrke bemanningen, slik at vi over tid kan seile så mye som vi ønsker.

I dag har Norge en minimarine. Da fregatten KNM Helge Ingstad forliste, skrev Aftenposten at hele den norske overflatemarinen kunne komme til å bestå av bare fire fregatter.

Forliset bidro til at Stortinget gjorde om på planene om å kvitte seg med de seks mindre MTB-båtene. De utgjør sammen med fregattene og ubåtene, Norges kampfartøyer.

Utredninger er i gang av fremtidens norske marine. En beslutning om hvordan den skal se ut, skal tas i løpet av de nærmeste årene.

Les også

  1. USA varsler krigsskipsdrama i Arktis – med Norge i skvis mellom stormaktene

  2. Pentagon-forventning: Norge må være mer militært til stede i nord

Les mer om

  1. Forsvaret
  2. Sikkerhetspolitikk
  3. Nordområdene
  4. Arktis