Norge

Derfor er de nasjonale mobbetallene så usikre

Metodiske endringer i Elevundersøkelsen gjør det vanskelig å si om mobbenedgangen man har sett etter 2013 er reell.

  • Jørgen Svarstad
  • Hanne Mellingsæter
    Journalist

1. Hvor mange elever mobbes?

Årets rapportviser at 3.7 prosent av de rundt 416.000 elevene som har besvart undersøkelsen oppgir at de blir mobbet. Det er en marginal nedgang fra 2014 (3.9 prosent).

Andelen tilsvarer rundt 15.400 elever fra 5. klasse til siste året på videregående hvis vi kun ser på de som har besvart undersøkelsen.

Hvis vi regner 3,7 prosent av det totale antallet elever i skolen, får man cirka 30300.

Fra 2007 til 2012 lå andelen relativt stabilt rundt 7 prosent, mens tallet sank ned til 4,3 prosent i 2013. Kan vi da slå fast at færre elever mobbes nå enn før?

— Det er usikkert om mobbetallene er stabile eller noe nedadgående, sier Christian Wendelborg.

Han er prosjektleder ved NTNU Samfunnsforskning, som har fått i oppdrag å analysere Elevundersøkelsen på vegne av Utdanningsdirektoratet.

Pedagogikkprofessor og nestor innenfor mobbeforskningen, Erling Roland, sier det slik:

— Jeg tror tallet er relativt stabilt, og mener bestemt at den sterke nedgangen ikke er reell. Om det i det hele tatt har vært en liten nedgang, er vanskelig å si.

2. Hvorfor er tallene så usikre?

Det er flere årsaker til at mobbetallene er såpass usikre og vanskelige å sammenligne.

De gamle elevundersøkelsene, som ble foretatt før 2007, hadde andre spørsmål og formuleringer, mens det i 2013 ble gjort metodiske endringer som kan forklare nedgangen.

Hvis vi ser på nasjonalt nivå, er det uheldig. Jeg skulle ønske at vi hadde hatt sammenlignbare tall.

For det første ble elevene fra 2013 også spurt om flere ulike former for krenkelser. Disse spørsmålene kommer før spørsmålet om mobbing, og kan føre til at elevene opplever at de allerede har svart på dette.

For det andre er selve gjennomføringen flyttet fra høsten til våren.

— Empirisk sett ser det ut til at elevene har tilbøyeligheter til å rapportere mer mobbing om våren enn om høsten. Det er vanskelig å si noe om hvorfor, men man kan tenke seg at det er mer fastlagte strukturer i klassen når skoleåret nærmer seg slutten, sier Wendelborg.

- Mange sier de blir krenket flere ganger i måneden, men oppgir ikke at de blir mobbet. Det indikerer vel en underrapportering?

— Hvis du opplever systematiske negative hendelser over tid, er du jo teoretisk sett ganske nær mobbing. Så når 14 prosent opplever en eller flere former for systematiske krenkelser, hadde man kanskje forventet at flere enn rundt 4 prosent blir mobbet, erkjenner Wendelborg.

Utdanningsdirektoratet bekrefter overfor Aftenposten at de har lyttet til forskere og aktører på mobbefeltet og vurderer å igjen gjøre endringer i Elevundersøkelsen i år. Rekkefølgen på spørsmålene, er blant det som diskuteres.

3. Vondt å si at du er mobbeoffer

En eventuell underrapportering kan skyldes definisjonsspørsmål i teksten, men også at det er vondt og vanskelig for elever å si at de blir mobbet.

Da vi var ute på skoler og snakket med elever i forbindelse med undersøkelsen, nevnte flere at hvis du er definert som et mobbeoffer, da er du pr. definisjon litt annerledes og rar.

— Det kan være at elever har vanskelig for å innrømme at de er et mobbeoffer. Da vi var ute på skoler og snakket med elever i forbindelse med undersøkelsen, nevnte flere at hvis du er definert som et mobbeoffer, da er du pr. definisjon litt annerledes og rar. Da er det kanskje lettere å svare bekreftende på spørsmålene om krenkelser.

Wendelborg erkjenner at mobbetallene har svakheter hvis man ønsker å se utviklingstrekk over tid.

— Hvis vi ser på nasjonalt nivå, er det uheldig. Jeg skulle ønske at vi hadde hatt sammenlignbare tall.

4. Hvorfor ser vi en økning på 9. og 10. trinn?

Tidligere har man sett at forekomsten av mobbing reduseres med alder og at gutter mobbes mer enn jenter, men ifølge Wendelborg endret dette seg etter revisjonen i 2013.

Nå er kjønnsforskjellene mindre og man har i tillegg sett en økning i andel elever som opplever at de blir mobbet på 9. og 10. trinn. Hvorfor, er vanskelig å si.

— Det er en interessant observasjon og en indikasjon på at ungdomstrinnet kan oppleves som tøft for mange. Det kan indikere at en brytningsfase har innvirkning på hvordan elevene samhandler, sier Wendelborg.

Av årets analyse ser man samtidig klare kjønnsforskjeller når det gjelder krenkelser. Mens 9,2 prosent av jentene på 9. trinn opplever at de blir holdt utenfor, opplever kun 4 prosent av guttene på trinnet det samme.

5. Hva vet skolene om det som skjer?

Å bli gjort narr av eller ertet slik at man blir lei seg, er den mest vanlige krenkelsen (8 prosent) etterfulgt av det å bli holdt utenfor, spredt løgner om og få negative kommenterer om utseendet sitt, noe fem prosent oppgir at de opplever to til tre ganger i måneden eller mer.

Oppsummert kan man si at det er mest verbale og relasjonelle krenkelser. Man ser en klar økning på 9. og 10. trinn. I tillegg kommer det frem at skolene er uvitende om mye av det som skjer, og at mange opplever at de ikke får hjelp fra skolen.

På oppfølgingsspørsmålet «Gjorde skolen noe som hjalp deg?», velger mellom 30 og 50 prosent av elevene alternativet «Nei, ingen voksne på skolen vet hva som har skjedd med meg» litt avhengig av hvilken type krenkelse det er snakk om.

Flere artikler

  1. NORGE
    Publisert:

    Her er syv viktige funn om mobbing i skolen

  2. OSLO
    Publisert:

    774 Oslo-barn sier at de blir mobbet på skolen

  3. NORGE
    Publisert:

    Elevundersøkelsen: Elever i 5. klasse opplever mest mobbing

  4. NORGE
    Publisert:

    Fire forklaringer på hvorfor skoleelevenes motivasjon synker når de blir eldre

  5. NORGE
    Publisert:

    50.000 barn- og unge opplever mobbing

  6. FORELDRELIV
    Publisert:

    Dette gjør du hvis barnet ditt mobber – syv konkrete tips