Fortsatt mener forskerne at koronaviruset kom fra flaggermus. Men det er mennesker som er årsaken til at viruset ikke forsvinner.

– Årsaken til at sars-cov-2 er vanskelig å bli kvitt, ligger nå hos mennesker og ikke hos dyr. Det sier professor i virologi, Espen Rimstad.

Koronaviruset sars-cov-2 kom opprinnelig fra flaggermus. Hvordan viruset har hoppet videre fra flaggermus og utviklet seg til en pandemi, er ikke avklart. Hvordan og hvor hyppig et virus smitter fra dyr til mennesker- en såkalt zoonose – vet forskerne ikke nok om ennå.

– Hvis man ser på genetisk slektskap så peker det på at sars-cov-2 opprinnelig stammer fra flaggermus. Vi vet ikke om viruset kom direkte fra flaggermus eller via et annet dyr (mellomvert) eller via et laboratorium. Men at flaggermus er den opprinnelige kilden er det generell enighet om, sier professoren.

Professor Espen Rimstad jobber ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås. Vi har stilt ham noen spørsmål om smitte mellom mennesker og dyr.

1. Er det funnet sars-cov-2 i andre ville dyrearter enn flaggermus?

– Man har ikke funnet et virus som er identisk med sars-cov-2 i flaggermus. Men sars-cov-2 som nå sirkulerer i mennesker har nært genetisk slektskap med et virus man har funnet i flaggermus. De virusene er veldig like. Men vi er usikre på om det har vært en mellomvert eller ikke, en dyreart som har båret viruset videre fra flaggermus til menneske. Vi kan ikke utelukke det.

2. Hva med smitte hos mus?

– Noen virusvarianter av sars-cov-2 er påvist hos mus, men det er mus på laboratoriet. Mus er en typisk dyreart, der en infeksjon kan opprettholdes godt. Mus er det mange av. De lever tett. For at dette skal bli bekymringsfullt må et dyr som blir smittet av sars-cov-2 også kunne smitte tilbake på mennesker. Hos mink i Danmark og Nederland så man en så kraftig reaksjon at de kunne smitte tilbake på mennesker. Men uansett hvordan man snur eller vender på det, så er antallet dyr som blir smittet med sars-cov-2 lite i forhold til mennesker som blir smittet. Det er mennesker som er reservoaret for dette koronaviruset.

3. Hvordan blir mennesker et reservoar for dette koronaviruset?

– Mennesket er en tallrik dyreart. De er mange og kan bo og leve tett. Det vil være mange som ikke er vaksinert. Noen er for unge. Noen bor i land med for lite tilgang på vaksiner. Det vil være en svært viktig grunn til at sars-cov-2 ikke forsvinner. Det gjør at reservoaret for sars-cov-2 vil være hos mennesker. Og det er alltid folk som reiser og vil kunne ta med seg viruset til nye steder.

4. Hva vet vi om opphavet til dette koronaviruset?

– At kilden er flaggermus. Det er et evig reservoar av sars-cov-2 lignende virus i flaggermus. De er én av de mest tallrike dyregruppene vi kjenner. De henger tett i grotter og huler, ofte flere forskjellige arter sammen. Et virus kan lett overføres fra et individ til det neste og fra en art til en annen art. Hvis en dyreart skal være et reservoar for sars-cov-2, må det være en kontinuerlig smitte fra et individ til et annet.

5. Når er det fare for smittespredning mellom dyr?

– Det er ikke stor fare for smittespredning når et dyr ikke er i noe særlig kontakt med andre individer av samme art. Det er når dyr lever tett, at det er fare for smittespredning. Da er bekymringen at viruset etablerer seg hos dyr som mennesker er i kontakt med.

– Vi vet at mink kan bli syke av covid-19, at de kan overføre smitte til andre mink og til mennesker. Vi så at virus også muterer i mink. Det er den egentlige bekymringen. Ville viruset mutere til noe mindre eller mer farlig? Til et mer smittsomt virus? I dag er dette under kontroll. I Norge er det hverken påvist sars-cov-2 hos mink på pelsdyrfarmer eller på ville mink.

6. Hva må til for at mennesker blir smittet av dyr?

– Personen må være i kontakt med dyret og eksponeres for en tilstrekkelig mengde av viruset. Viruset fra dyret må gjenkjenne reseptorer på humane celler (i mennesket) for å komme seg inn i cellene.

7. Hva om det dukker opp nye sykdommer man ikke finner årsaken til?

– Når en ny sykdom oppstår i en dyreart er det tidsaspektet som er viktig for å hindre smittespredning. Det er viktig å agere fort og kraftfullt. Det prøver man å gjøre når det oppstår nye husdyrsykdommer. Teknologien forbedres stadig, selv om vi ikke kan overvåke ville flaggermus. Vi kan ikke hindre ny smitte, men vi kan følge med og oppdage det tidlig om det skjer.