Bane Nor kjøpte advokathjelp for over 4 mill. da de kjempet mot ansatte i rettsapparatet
Bane Nor gikk seirende ut av de fleste rettsoppgjørene med egne ansatte. Men det kostet dem 4,6 millioner kroner.
I forbindelse med fire søksmål fra ansatte i 2021, med påfølgende behandling i rettsapparatet, har det statlige foretaket kjøpt advokattjenester for over 4,6 millioner kroner.
Bane Nor opplyser til Aftenposten at de har en egen juridisk avdeling med 18 advokater og advokatfullmektiger. Men disse håndterer kun «regulatoriske forhold», anskaffelser, kontrakter og eiendomsrett, ifølge selskapet.
Én arbeidsrettsjurist jobber med arbeidsrettslige problemstillinger. Men ettersom denne juristen ikke har advokatbevilling, må ekstern juridisk hjelp hentes inn ved saker som kan havne i rettsapparatet.
De fire sakene handlet alle om oppsigelser eller avskjedigelser, som ansatte mente var usaklige.
- I to av sakene gikk Bane Nor seirende ut.
- I én sak ble det inngått forlik.
- I én sak trakk saksøkeren saken to uker før den skulle behandles i tingretten.
I sakene der Bane Nor gikk seirende ut, har de reist krav til motparten om å dekke saksomkostninger for til sammen 1,3 millioner.
Dette er lavere enn Bane Nors reelle utgifter, men er ifølge kommunikasjonssjef Nina Aasmundsen gjort av hensyn til saksøkerne.
De fire tilfellene utgjør imidlertid bare en del av erstatningssakene mellom Bane Nor og ansatte etter at selskapet i 2016 ble omgjort fra etat til statsforetak.
Turbulensen i Bane Nor
Aftenposten skrev i fjor om betydelig turbulens i deler av selskapet som har mellom 3000 og 4000 ansatte.
I 2021 varslet syv ansatte søksmål og/eller erstatningskrav for det de mente var usaklige oppsigelser eller annen kritikkverdig personalbehandling. Utover de fire sakene nevnt over, tok én sluttpakke, mens to trakk sine søksmål.
Deler av turbulensen medførte en rekke arbeidstvistsaker, flere enn dem Aftenposten omtalte i fjor høst.
I en redegjørelse rundt rettstvister, søksmål og personalsaker skriver Aasmundsen at de i perioden 2017–2020 hadde 10 arbeidsrettstvister der tidligere ansatte varslet eller tok ut søksmål.
Av disse endte ni med forlik eller at søksmål ble trukket. Én sak ble behandlet i tingretten. Her fikk Bane Nor medhold og ble tilkjent saksomkostninger, skriver Aasmundsen.
Bane Nor har, gjennom rammeavtaler, knyttet til seg fire av Oslos største og mest profilerte advokatkontorer:
- Advokatfirmaet Wiersholm AS
- Advokatfirmaet Thommessen AS
- Kluge Advokatfirma AS
- Advokatfirmaet Haavind (har kun jobbet med et varsel)
«Vi er avhengig av ekstern juridisk kompetanse ettersom slik kompetanse og kapasitet ikke foreligger internt», skriver Aasmundsen.
Hun skriver at dette er alminnelig praksis i de fleste større foretak.
Slik gikk det med søksmålene
De fire søksmålene handlet alle om betrodde medarbeidere som måtte slutte i jobben i Bane Nor. Saksøkerne hadde viktige ansvar innenfor blant annet kontroll av innleide entreprenører, interne granskninger av hendelser i Bane Nor, samt økonomihåndtering.
Slik gikk sakene:
- Den ansatte ble oppsagt og gikk til sak. Den ansatte mente han hadde varslet om bekymring for sikkerhet, kvalitet og kompetanse ved milliardprosjekter på jernbanen. Bane Nor mente vedkommende måtte slutte på grunn av trusler og trakassering av ansatte. Bane Nor vant i retten.
- Den ansatte inngikk sluttavtale. I ettertid kom den ansatte til at avtalen i realiteten innebar en oppsigelse og reiste sak. Bane Nor vant i retten.
- Den oppsagte ansatte mente at den i møter hadde beskrevet svak økonomisk kontroll ved store utbyggingsprosjekter. Bane Nor begrunnet sin sak med brudd på instruks fra arbeidsgiver, manglende lederegenskaper og langvarige samarbeidsproblemer. Saken endte med forlik.
- En avskjediget ansatt som blant annet ledet granskninger av uønskede hendelser i Bane Nor. Vedkommende etterlyste at rapporter ble tatt tak i. Bane Nor begrunnet sin sak med grove pliktbrudd knyttet til håndtering av pengebruk på vegne av selskapet. Den ansatte trakk saken to uker før rettsbehandling.
Aftenposten har spurt styreleder i Bane Nor, Cato Hellesjø, om å vurdere om dette har vært fornuftig bruk av penger. Det har han ikke ønsket å gjøre. Han henviser til svarene som Bane Nor har gitt.
Kunne personalsakene vært løst på en annen og billigere måte? Slik svarer Bane Nor:
– I etterpåklokskapens lys vil det alltid være forhold som man ser kunne vært håndtert på en annen måte. Det er imidlertid verdt å merke seg at tingretten i samtlige saker har fremhevet at Bane Nors saksbehandling i forkant har vært grundig og forsvarlig, sier Nina Aasmundsen.
Hun påpeker at Bane Nor var rettslig forpliktet til å imøtegå saksøkerne – med de kostnadene det medførte.
320.000 til First House
10. juni skrev Klassekampen at Bane Nor i fjor betalte 320.000 kroner til medierådgivningsselskapet First House.
First House bisto Bane Nor med å svare på en lang rekke spørsmål fra Aftenposten i forbindelse med artiklene om turbulensen i selskapet.
First House hjalp også Bane Nor med å klage Aftenposten inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU) for de samme artiklene.
Pengebruken høstet kraftig kritikk, blant annet fordi Bane Nor har en egen kommunikasjonsavdeling med 42 ansatte.
Bane Nor forsvarte pengebruken i en pressemelding. Her begrunnet de bistanden fra First House blant annet med at de mente at Aftenpostens artikler var skjevt vinklet, og at avisen begikk brudd på presseskikk.
Bane Nor unnlot i pressemeldingen å skrive at Aftenposten – etter en samlet vurdering – ble enstemmig frifunnet i PFU.
