Dette merket skal være statens garanti for at bedriften er seriøs.
Aftenposten klarte i løpet av et par minutter å finne en rekke selskaper som hadde brukt det uten lov.
Fem måneder senere har myndighetene fortsatt ikke klart å stoppe misbruket.
Norge

Staten mener byggefirmaer stjeler deres prestisjemerke. Likevel klarer de ikke å stoppe dem.

I februar dokumenterte Aftenposten at 30 selskaper i byggebransjen misbruker myndighetenes godkjentstempel i full åpenhet. Så langt har bare seks fått bot.

  • Vegard Venli
    Journalist
  • Fredrik Hager-Thoresen
    Redaksjonell utvikler
Nyhetsbrev Få oversikten over ukens viktigste saker i Aftenpoddens nyhetsbrev.

Merket for Sentral godkjenning skal bare brukes av firmaer som faktisk har slik godkjenning. Ulovlig bruk kan straffes med bøter. Det går frem av en egen regel i byggesaksforskriften.

I februar avdekket Aftenposten hvordan et lafteselskap brukte godkjentstempelet for å fremstille det som om de hadde papirene i orden overfor mulige hyttekjøpere – til tross for at de ikke hadde det.

Direktoratet beskrev det å bruke merket uten tillatelse som å stjele.

Alle kan selv sjekke om firmaet de handler med har sentral godkjenning, dersom selskapet selv reklamerer med dette i sin markedsføring.

Kort tid etter avsløringen benyttet Aftenposten nye metoder for å undersøke omfanget av merkemisbruket i byggebransjen: Et eget dataprogram som finner frem til ureglementert bruk av merket på norske nettsider.

Få minutter etter at programmet ble satt i gang, satt vi igjen med en liste over 33 bedrifter som bruker merket på sine nettsider – til tross for at de ikke står oppført i myndighetenes register over godkjente firmaer.

Får bot etter Aftenposten-avsløring

I vinter leverte Aftenposten listen til Direktoratet for byggkvalitet.

De kunne da bekrefte at 30 av bedriftene på listen brukte merket for godkjenningen uten å være godkjent.

– Samtlige selskaper er blitt undersøkt, forteller direktør Per-Arne Horne til Aftenposten nå, fem måneder senere.

Han opplyser at 15 saker er blitt henlagt av ulike årsaker. Direktoratet har gitt to selskaper overtredelsesgebyr. I tillegg har ti bedrifter fått et forhåndsvarsel om et slikt vedtak.

Etter at selskapene fikk varsel om bot, har Aftenposten igjen sjekket nettsidene deres. Da viste det seg at flere av firmaene fortsetter å bruke merket.

Her blir loven brutt

Et av selskapene som har fått varsel om overtredelsesgebyr fra Direktoratet, er Gogstad Byggentreprenør.

Forhåndsvarselet om en bot på 5.000 kroner ble sendt i april og dokumenterte hvordan firmaet brukte merket i strid med loven:

Men da Aftenposten sjekket nettsidene deres igjen i sommer, brukte selskapet fortsatt merket.

Innehaver Reidar Gogstad er enig i at han har brukt merket for Sentral godkjenning ulovlig.

– Jeg har innrømmet overfor direktoratet at jeg ikke har gjort leksene mine. Godkjenningen jeg har hatt siden 2006 har nå utløpt, sier Gogstad.

– Jeg har allerede fjernet merkene på mail, faktura, tilbud med mer, men har somlet med å fjerne det fra firmabilen og nettsidene.

Samtidig mener Gogstad at ordningen har gått ut på dato.

– Jeg ser ikke lenger poenget med å betale en årsavgift for å ha dette stempelet på nettsidene som reklame eller kvalitetsstempel. Dette er et merke færre og færre forholder seg til. Vi trenger det ikke for å få gjort jobben kundene etterspør.

Entreprenøren har registrert at myndighetene nå skal sette ned et utvalg for å gå gjennom hele ordningen.

– For å være ærlig, har jeg ikke brukt selskapets nettsider siden 2008. Så første steg blir å finne passordet jeg trenger for å få redigert sidene. Denne hjemmesiden har egentlig gått i glemmeboken, da jeg ikke bruker den aktivt. Den er egentlig en betalt informasjonsside og sikring av domenet.

Legger seg flat

Et annet selskap som har fått varsel om bot, er AS Brønn og Spesialboring fra Bergen.

Også de ble varslet i april om et overtredelsesgebyr på 5.000 kroner. Men da Aftenposten undersøkte nettsidene deres i begynnelsen av juli, var merket fortsatt i bruk.

Innehaver og daglig leder Trond Aasgård beklager:

– Dette er en glipp, firmaet er i praksis avviklet. Nettsiden skulle vært fjernet. Dette vil bli gjort de nærmeste dagene, skriver han til Aftenposten.

Har bare bot som straff

Direktoratet for byggkvalitet er klare på at de vil følge opp alle firmaene som fortsetter å bryte loven også etter at de kontaktet dem.

– Hvis de ikke retter opp i forholdene, vil foretakene på nytt få vedtak om overtredelsesgebyr. Vi fortsetter å forfølge disse med de virkemidlene vi har innenfor regelverket, sier Horne.

På spørsmål om hvorfor de ikke greier å hindre selskapene i merkemisbruk, påpeker han at byggesaksforskriften bare gir dem mulighet til å følge opp foretakene med varsel og eventuelt vedtak om overtredelsesgebyr.

– Vil dere politianmelde selskaper som ikke slutter med ulovlig bruk av merket?

– Vi kan øke overtredelsesgebyrene hvis det skjer flere overtredelser. Andre sanksjonsmuligheter er ikke delegert til direktoratet.

Vil ikke be om penger til mer kontroll

På spørsmål fra Aftenposten om hvorfor direktoratet ikke oppsøker informasjon som ligger et Google-søk unna, svarte direktør Horne i februar:

– Vi har ikke kapasitet til å sette oss ned og lete etter firmaer som misbruker ordningen. Men når vi får innmeldinger om det, følger vi det opp.

Det tok Aftenposten noen timer å utvikle programmet som fant frem til de 30 regelbryterne som nå får med direktoratet å gjøre.

Likevel vil direktoratet heller ikke nå bruke ressurser på den type leting som Aftenposten har gjort. Det har de ikke penger til, bekrefter direktøren:

– Per i dag er ordningen med sentral godkjenning ment å være selvfinansiert, med et gebyr foretakene betaler pr. år. Dette gir rammene for det arbeidet vi prioriterer og utfører. Vi har derfor ikke bedt vårt departement om ytterligere midler.

Les mer om

  1. Hyttekrim
  2. Nettside
  3. Markedsføring