Hvor lenge skal Norge være nedstengt? Det er avhengig av én ting.

FHI setter viktige prinsipper til side med sine nye råd. Helsedirektoratet tror ikke tiltakene vil være nok. Her er anbefalingene regjeringen har fått.

Uenigheter. Hastverk. Usikkerhet. Tiltak med lang varighet og store konsekvenser.

Slik kan regjeringens nye tiltak mot koronaviruset oppsummeres. De baserer seg på faglige råd fra Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet.

Om de i det hele tatt er nok, er Helsedirektoratet sterkt tvilende tvil.

– Dette burde unngås

«Det haster», skriver FHI.

FHI viker derfor fra et viktig prinsipp: De innfører nye tiltak før de vet effekten av de forrige tiltakene som ble innført.

Vi har rett og slett ikke tid, mener de. Situasjonen er for alvorlig.

«Hastverksprosesser og rask innføring av inngripende tiltak er uheldig og burde unngås», skriver de.

Hvorfor endrer tiltakene allerede nå?

Omikron vil ta over på svært kort tid. Den er «ute av kontroll», mener helsedirektør Bjørn Guldvog.

Selv om den kan gi mindre alvorlig sykdom enn delta, vil så mange flere bli smittet, at det likevel kan bli langt flere innlagte enn nå, tror FHI.

Vaksiner styrer gjenåpning

Tiltakene som nå kommer skal i første omgang vare i fire uker, men de kan komme til å vare lenge.

Men hvor lenge? Hva er veien ut av pandemien?

Helsedirektoratet mener en «gradvis åpning» først er mulig når alle over 45 år har fått tilbud om tredje dose. Da vil vi ha en befolkning med optimal beskyttelse, mener helsedirektøren.

FHI mener at flere oppfriskningsdoser «vil antagelig kunne ta ned noe av behovet for kontaktreduserende tiltak gjennom vinteren».

Statsminister Jonas Gahr Støre sier at vaksinemålet kan nås i midten av januar.

For to uker siden sa han at 400.000 skulle vaksineres hver uke.

Slik gikk det ikke.

Så sakte settes vaksinene nå

Da den nye nedstengingen ble lagt frem, sa både helsemyndighetene og Støre at en tredje dose er det viktigste tiltaket.

Hva er status?

Av de over 45 år som har fått minst én dose, har rundt 38 prosent fått tredje dose. Det viser FHIs tall for 12. desember.

Dermed gjenstår å vaksinere 1,5 millioner personer over 45 år, før Helsedirektoratet mener man kan vurdere en gradvis åpning.

Forrige uke klarte kommunene å sette 210.000 oppfriskningsdoser.

Med tempoet kommunene har nå, vil det ta syv-åtte uker før alle over 45 år har fått oppfriskningsdose.

Tempoet kan også bli påvirket av at helsepersonell og andre viktige grupper skal vaksineres først.

FHI, som leder vaksinasjonsprogrammet, sier at målet om 400.000 vaksinerte i uken kan nås først i starten av januar.

Men mange kommuner sliter med å få vaksinert innbyggerne med tredje dose.

I for eksempel Bærum starter vaksinasjon av innbyggere under 65 år først rett over nyttår. Kommunen prioriterer helsepersonell og undervisningspersonell.

Dragkampen mellom FHI og direktoratet

Gjennom hele pandemien har det vært diskusjon mellom FHI og Helsedirektoratet om viktige tiltak.

Forrige uke rakk ikke FHI å fremme forslag før helsedirektøren la frem sine anbefalinger.

Denne gangen er dette snudd helt på hodet.

FHI sendte lørdag en svært lang redegjørelse, med mange tiltak.

Helsedirektoratet på sin side valgte å støtte alle tiltakene, men la ikke skjul på at man var «svært usikker» på om dette er nok.

Vil gi tidlig juleferie – møter motstand

Hvorfor er Helsedirektoratet så tvilende til om tiltakene er nok?

De mener FHI ikke går langt nok overfor barn og unge. Når barn smittes, spres det videre. Først til foreldrene. Så til besteforeldrene.

Helsedirektoratet har vurdert å gi barn og unge forlenget juleferie. Altså stengte skoler.

Dette møter motstand. Både FHI, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og Utdanningsdirektoratet er mot dette.

Årsaken?

«Liten effekt og svært høy tiltaksbyrde», skriver FHI.

De ulike fagmyndighetene vier mye tid til konsekvensene tiltakene får for barn og ungdom.

«For et par måneder siden fikk de høre at fra nå av skulle de få leve normalt. Nå skal de «stenges ned» igjen. Vi ser det som lite realistisk at dette kan fungere i lange perioder», skriver FHI.

I stedet foreslås gult nivå i skoler. Dette rådet fulgte regjeringen.

Regjeringen trosser FHI-råd

Regjeringen innfører samtidig rødt nivå på alle videregående skoler. Det er stikk i strid med hva FHI foreslår.

FHI mener det heller bør innføres rødt nivå hvor det er nødvendig.

Argumentene deres er at mange VGS-elever er vaksinert, og at ikke like mye smitte spres der.

Rødt nivå har i tillegg negativ effekt på læring og sosial omgang, mener de.

Smitten eksploderer i åpent samfunn

Omikron sprer seg mye raskere enn det FHI først skjønte. Derfor slo de mandag formiddag full alarm.

Varianten kan være eksplosiv i et åpent samfunn, skriver Helsedirektoratet.

Mange vil kunne bli så syke at de ikke kan jobbe. FHI frykter derfor at omikron vil føre til så mange sykmeldinger og ansatte i karantene at store deler av samfunnet settes ut av spill.

Tiltakene som nå kommer er svært inngripende. Restauranter kommer til å måtte stenge. Folk vil miste store deler av sitt sosiale liv. Folk må permitteres. Konsekvensene blir mildt sagt alvorlige.

De samfunnsøkonomiske konsekvensene av tiltakene er ikke kartlagt. Tirsdag 08.30 kommer imidlertid nye økonomiske tiltak.

– Ingen skal stå alene. Arbeidsfolk som får usikker jobb, vil bli godt tatt vare på. Det må skje på en måte som balanserer forholdet til bedriftene, sier Støre.