I generasjoner har Øst-Finnmark elsket Russland. Nå blir nedlagte bomberom gravd frem igjen.

VARDØ/KIRKENES (Aftenposten): Et stort hull i bakken vitner om usikkerheten som råder i Finnmark etter at Russland invaderte Ukraina.

Einar Nilsen, avdelingssjef for brann og redning i Vardø kommune, inspiserer giganthullet der et gammelt tilfluktsrom fra 1950-tallet nå er gravet frem med gravemaskin for å tas i bruk i tilfelle Putins krig i Ukraina eskalerer.

Onsdag satte Vardø kommune inn en gravemaskin i et område som ligger mellom to boligfelt. Målet er å gjøre klart et tilfluktsrom som tidlig på 1950-tallet ble sprengt inn i fjellet.

For 10–15 år siden ble anlegget avskrevet på grunn av fukt, muggsopp og tilstanden det var i. Hovedåpningen, som ligger noen hundre meter fra byens politistasjon, ble dekket til med steinmasser.

– Hendelsene i Ukraina og den sikkerhetspolitiske situasjonen som råder i Europa, har gitt oss en helt ny situasjon. Derfor har vi den siste uken hatt full gjennomgang av vår kapasitet for tilfluktsrom. Dette anlegget ble besluttet gravd opp fordi akkurat denne delen av byen var litt dårlig dekket, forklarer ordfører Ørjan Jensen (MDG) i Vardø.

I dag finnes det kun to godkjente, offentlige tilfluktsrom i byen, med en total kapasitet for 410 personer.

– Det er altfor lite for de rundt 2000 som bor i denne byen, erkjenner ordføreren.

Han har de siste årene flere ganger tatt opp mangelen på tilfluktsrom med sentrale myndigheter i Oslo, uten å nå frem.

Radaranlegget i Vardø har Vinmonopolet og Rema 1000 som en av de nærmeste naboene. Og rett bortenfor ligger det nå gjenoppgravde bomberommet.

I skyggen av spionradarene

Vardøs befolkning lever i skyggen av fire digre kupler på et Pentagon-finansiert radarsystem. Det såkalte Globus-anlegget overvåker Barentshavet og nabolandet Russland, som ligger 28 kilometer lenger øst.

Dette er noen av USAs og Natos viktigste ører og øyne inn mot militær aktivitet på den tungt bevæpnede Kolahalvøya.

Vardø har av denne grunn lenge vært ansett som Russlands bombemål nummer 1 i Norge i tilfelle krig. Russiske bombefly har i årevis fløyet i formasjon rett utenfor norsk luftrom og simulert bombeangrep mot stedet.

Ordfører Ørjan Jensen (MDG) i Vardø mener Forsvaret bør kompensere kommunen økonomisk for den ekstra sikkerhetsrisikoen de utsetter byens befolkning for ved å ha radaranlegget Globus så tett opp mot byen.

Har ikke kjøpt jodtabletter

– Det er drøyt at Vardø kommune graver frem gamle bomberom på 200 prosent overtid, lyder det sarkastisk fra Monica Esbensen, mens vi treffer henne på jobb i baren på Nordpol kro.

– Hvorfor ble dette i det hele tatt dekket til? Og hvordan har det seg at anlegget nå plutselig er brukbart igjen? spør hun.

Hjemme har døtrene Åse på syv år og 13 år gamle Vilde med stigende uro fått med seg alt det som skjer i verden.

– Jeg har ikke vært og kjøpt jodtabletter til dem, og må være så ærlig å si at jeg ikke helt har satt meg inn i nytten av slike tabletter. Selv blir jeg ikke så stresset. Kanskje er jeg naiv, men jeg tror ikke på at det vil skje drastiske ting her oppe, sier Esbensen.

Hun roser skolene for å ha tatt opp og diskutert det som skjer i Europa med barna.

Siden Jernteppets fall tidlig på 90-tallet har befolkningen i Øst-Finnmark pleid et nært og intenst forhold til broderfolket i nabolandet. Folket her oppe husker også at det var Den røde armé som frigjorde dem fra nazistene under den 2. verdenskrig høsten 1944.

Vardø og det lille tettstedet Kiberg fostret også mange partisaner som deltok i krigen på Sovjetunionens side, mot nazistene.

Arne Borgersen er lærer på videregående skole og lokalpolitiker for Senterpartiet. – Vi var utrolig naive da vi bygget ned beredskapen innen Forsvaret og Sivilforsvaret, sier han. Her driver han med sveisearbeider inni båten sin.

Redd for at grensen stenges

Arne Borgersen er lærer på videregående skole. Han er også lokalpolitiker for Senterpartiet. I 2007 giftet han seg med russiske Tanja fra Murmansk. Sammen har de tenåringene Max og Jana.

Kona vil ikke la seg intervjue eller fotograferes av Aftenposten. Det vil heller ikke mange russere vi har snakket med de siste dagene i det norsk-russiske grenselandet i nord.

Familien frykter konsekvenser hvis hun sier noe om krigen. Det russiske parlamentet vedtok torsdag en ny lov: Nærmest enhver kritisk omtale eller spredning av såkalte «falske nyheter» om de russiske styrkene kan gi bøter eller opp til 15 års fengsel.

– Vi er redde for at mer stengte grenser vil hindre kontakten med besteforeldrene og annen slekt til barna våre i Russland, sier Borgersen.

Kritisk til beredskapen

Han er kritisk til den beredskapssituasjonen forsvarsbyen Vardø har satt seg i akkurat nå.

– Det er en skandale at vi har bygget ned både sivil og militær beredskap. I tillegg til at det ene bomberommet ble stengt ned og dekket til, ble også det største tilfluktsrommet Sivilforsvaret hadde i byen murt igjen rundt 2010, sier han.

Tidligere hadde Forsvaret en vaktstyrke ved radaranlegget i byen, men også den ble lagt ned for mange år siden.

– Akkurat nå er det kun en aluminiumsbom med rødt lys som hindrer inntrengere fra å kunne ta seg inn. Når man har brukt så mange milliarder på dette viktige anlegget, burde det nok bli sikret litt bedre i dagens situasjon, sier han.

Vardø er forbundet med fastlandet med tunnel. Siden slutten av 70-tallet er innbyggertallet mer enn halvert. Kunstinstallasjonen til venstre viser en gammel flyttebil som er montert med fronten ned i bakken.

Den siste uken har Vardø kommune funnet tilfuktsrom for nær sagt hele byens befolkning. Det opplyser rådmann Hallgeir Sørensen.

– Både under kirken og skolen i Engelsvika er det tilfluktsrom som er klare. Vi har kapasitet til flere hundre personer, sier han.

Et problem er at mange av de andre private anleggene brukes til lagring av store mengder gjenstander. Som for eksempel i kjelleren på Kontoret for voldsoffererstatning. Der er det stablet gamle sakspapirer fra arkivet helt opp til taket.

De mangler også godkjente sanitæranlegg. Toalett, dusj og ventilasjon må ha såkalte ABC-filter. Disse skal beskytte mot både atomnedfall og biologiske og kjemiske våpen.

– Vi har nå anmodet eierne om å rydde rommene, men vi kan ikke pålegge dem å gjøre det, sier Sørensen.

Nesten uansett hvor du går i Vardø vil du se konturene av en av de fire kuplene fra radaranlegget.

Kommunen har ikke mulighet til å drifte mange store tilfluktsrom. Det forteller ordfører Ørjan Jensen. Han mener det må finansieres fra andre etater.

– Vardø har vært en forsvarskommune i over 700 år. Vi er stolte over å gjøre denne viktige jobben. Jeg synes likevel Forsvaret burde kompensere kommunen økonomisk for den ekstra sikkerhetsrisikoen de utsetter byens befolkning for ved å ha radaranlegget Globus så tett opp mot byen, sier han.

Anleggene hindrer næringsutvikling i byen, påpeker ordføreren fra MDG. Forsvaret har sagt nei til bygging av vindmøller på fastlandssiden. Årsaken er at de vil forstyrre radarene.

Grensejeger Jarand Manum Bjerkan fra Trondheim patruljerer grensen mot Russland på snøscooter. – Det som har skjedd i Ukraina ligger i bakhodet, men ingenting har endret seg her for vår del. Tjenesten og oppgavene er de nøyaktig samme som før, sier han.

Norske vernepliktige passer grensen

Den norsk-russiske grensen er på 197,7 kilometer. Den voktes av 200 grensejegere fra jegerbataljonen hos Garnisonen i Sør-Varanger.

En gruppe vernepliktige soldater fra Jarfjordkompaniet patruljerer grenseområdene med snøscooter. Fredag fikk Aftenposten henge på. Vi befinner oss like ovenfor Storskog grensestasjon. Fra her fyker vi oppover i terrenget på hvite, kamuflasjemalte scootere mellom spredt furuskog og over et lite vann.

Etter hvert forsvinner vegetasjonen. Det blir brattere. De eneste brytningene i snøen er en og annen bergknaus, et delvis nedsnødd reingjerde og norske og russiske grensestolper som er malt i hver sine farger.

Oppe ved det 26 meter høye vakttårnet på Vardefjell, er det vindfullt og god utsikt langs grensen og inn i Russland.

De norske grensejegerne i Jarfjordkompaniet ute på patrulje langs den norsk-russiske grensen på fredag.

Reinflokk stakk til Russland

De sikkerhetspolitiske omveltningene mellom Russland og Europa har skapt sjokkbølger, frykt og angst for jobber og fremtiden i Kirkenes. Det er som om flere vegger i lokalsamfunnet har ramlet ut. Mange vi møter er beveget og på gråten når de snakker om situasjonen.

Foreløpig er det lite som har endret seg i grensejegernes tjeneste. Selv om både president Putin og utenriksminister Lavrov har truet med atomkrig gjennom taler og intervjuer.

– Vi forholder oss til vår linje, ikke nødvendigvis hva Putin og Lavrov sier i media. Forsvaret gjør en fortløpende trusselvurdering. Den er lik. Vi har ikke gjort noen ekstra forberedelser eller noen endret beredskap, sier rittmester Torstein Ryen Løver, sjef for Jarfjordkompaniet.

Torsdag var det eneste avviket at en flokk på ni norske reinsdyr krysset grensen over det nedsnødde gjerdet. Sondre Hagen bemanner tårnet på Vardefjell når vi er der.

– Men de kom heldigvis tilbake av seg selv senere på dagen, sier han.

19 år gamle Dorte Stedje fra Sogndal patruljerer den norsk-russiske grensen som grensejeger.

Var på perm da krigen startet

19-åringene Jarand Manum Bjerkan fra Trondheim, Daniel Larssen Stenklev fra Tromsø og Dorte Stedje fra Sogndal var alle på 10 dagers permisjon da krigen i Ukraina startet.

– Jeg besøkte min bror i Milano. Jeg skjønte egentlig ikke alvoret og omfanget før jeg kom hjem til Trondheim. Vi har situasjonen i Ukraina hele tiden i bakhodet, men det er egentlig ingenting her som er forandret, sier Bjerkan. Moren ga tydelig uttrykk for bekymring for ham da han returnerte til Kirkenes.

– Både mamma, pappa og bestemor ville helst beholde meg i Sogndal da jeg skulle tilbake fra permisjonen. De var bekymret, og ba meg være forsiktig, sier Stedje.

– Men krigen foregår jo ikke her da, legger hun til med et smil.

Soldatene sier krigen i Ukraina oppleves som mye nærmere enn andre store konflikter de har registrert i media tidligere. De konstaterer også at militært personell rett fra andre siden av grensen er blitt sendt i store mengder til krigen i Ukraina av Putin.

– Nå er det nabolandet vårt som er i krig. Det blir mer personlig da, fordi vi har en knagg å henge det på, sier Stenklev.

Grensejeger Thomas Skotnes fra Jarfjordkompaniet foretar den offisielle stengningen av den norsk-russiske grensen fredag klokken 15. På den andre siden av snøhaugene gjør to grensevakter fra FSB det samme på den russiske siden. Det er forbudt å fotografere russisk grensepersonell.

Håp om ny vår ble til kald krig

I to år har den norsk-russiske grenseovergangen ved Storskog hatt minimal trafikk på grunn av pandemien. Men med et forhold mellom Europa og Putin nær nullpunktet, kan det bli enda verre å krysse grensen i fremtiden.

Og håpet om ny vår for det grenseoverskridende samarbeidet? Det kan ende i en ny kald krig.

Direktør Elisabeth S. Aarsæther i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) kjenner ikke til hvorfor det store tilfluktsrommet til Sivilforsvaret i Vardø ble murt igjen i 2010.

– Dersom det skulle være aktuelt å øke kapasiteten noe sted i Norge, er dette en politisk prosess som krever vedtak og økonomiske bevilgninger, sier hun.

DSB råder kommunene til å ha god kontakt med innbyggerne sine og til å ha egenberedskap. Det anbefales å lagre vann og mat, og ha batterier og en ekstra varmekilde hjemme, i tillegg til jodtabletter.

Forsvaret ble lørdag kontaktet for å svare på kritikken fra ordfører Jensen. Talsperson Vegard Finberg i Forsvaret opplyste søndag at ingen i forsvarsledelsen var tilgjengelig for å kommentere saken.