Flere reagerer på spørsmål om tipsing før maten er på bordet. – Litt bakvendt, mener Astrid (77).

Reisejournalist gikk kraftig ut mot norsk tipskultur. Han reagerer spesielt på at man blir bedt om å tipse før man i det hele tatt har fått service.

Astrid Køltzow og datteren Inger-Lise Køltzow går ofte ut og spiser. De synes det er hyggelig å tipse, men reagerer på systemet der man blir bedt om å tipse før man har fått maten.

– En hyggelig servitør er en selvfølge. Og at maten er god. Hvis folk blir overrasket over at de får det og derfor vil betale tips, så gjerne det, men det skal ikke være sånn, sier Odd Roar Lange til Aftenposten.

Han er reiselivsjournalist og driver siden Travel Inspector. I en artikkel i Nettavisen onsdag går han kraftig ut mot norsk tipskultur. Eller ukultur, som han kaller det.

– Dette er tigging. Man står liksom med hånden frem og vil ha penger. Nå vet jeg ikke hvordan de fordeler summen, men denne går ikke nødvendigvis til servitøren man er fornøyd med heller, sier han.

Lange reagerer spesielt på at stadig flere steder har et system hvor man bestiller og betaler samtidig. I slike tilfeller vil han ikke gi tips.

– Da føler jeg meg gjerrig og tenker at jeg rykker bakerst i køen.

Odd Roar Lange er reiselivsjournalist, og mener tipskulturen i Norge bør fornyes.

Mener tips er en del av servitøryrket

På restauranten Olivia på Egertorget sitter Inger-Lise Køltzow (51) med moren Astrid Køltzow (77). De spiser ofte ute i Oslo og har ikke noe imot å tipse.

Rundt 10 prosent er fint, mener de. Inger-Lise har selv vært servitør og mener tips er en del av yrket.

– Jeg skjønner ikke vitsen med å ta det bort. Det har alltid vært der. Jeg husker på 90-tallet, da man fikk 900 kroner på en kveld, bare for å smile og være søt.

For Inger-Lise er det å tipse et prinsipp, som hun også synes er hyggelig. Men både hun og moren er kritisk til systemet hvor man tipser før man har fått maten, eller i det hele tatt møtt en servitør.

– Det er litt bakvendt, sier Astrid.

– Og så forsvinner det menneskelige litt, da, sier Inger-Lise.

Astrid Køltzow og datteren Inger-Lise Køltzow sier de pleier å tipse rundt 10 prosent. Inger-Lise synes ikke man skal slutte med tips.

Kritisk til QR-koder

Etter koronapandemien har flere serveringssteder videreført ordningen med bestilling gjennom QR-koder. Det innebærer at gjestene skanner en kode på bordet, legger inn bestillingen digitalt, og i samme slengen avgjør hvor mye de vil tipse.

I praksis kan det bety at gjestene tipser før de i det hele tatt har hatt mulighet til å vurdere kvaliteten på service og mat.

Det mener Kai Victor Hansen er ufint. Han er professor i restaurant- og måltidsledelse ved Universitetet i Stavanger.

– Det blir som å gå til frisøren og tipse før du har sett hvordan håret ser ut når du er ferdig, sier han.

Når det gjelder tipsing generelt, mener Hansen at det må være opp til hver enkelt. Man behøver ikke å tipse, understreker han.

Ifølge Hansen er servicen inkludert i det du betaler for mat og drikke på restauranten. Han sier man bør ta utgangspunkt i at servitørene blir betalt i henhold til tariff.

– Det er ikke meningen at kunder skal betale for lønnen til de ansatte. Hvis servitøren har gjort en kjempegod jobb og får et smil og takk for maten, skal det egentlig være nok.

– Hvis du er særs fornøyd med det du har fått av mat og service, kan du gjerne tipse 5 til 10 prosent, sier han.

Fordeles på ansatte etter timer

Tips håndteres forskjellig hos hver enkelt restaurant, forteller Jesper Emilsson. Han er assisterende restaurantsjef på Olivia Eger, der mor og datter Køltzow har tatt lunsjen.

De presiserer at de ikke er en restaurant som tar betalt og ber om tips før maten er ferdig.

På Olivia legges alt tipset i en pott, som utbetales månedlig.

– Tipsen fordeles likt på våre medarbeidere, basert på timene de har jobbet. Hos oss får man ca. 20–25 kr tips pr. time man jobber, uavhengig om man er servitør, kokk eller oppvaskhjelp. Vi deler tipsen likt fordi alle bidrar til gjesteopplevelsen, sier han.

Han sier han vet om andre steder der servitørene får 75 prosent, mens kokkene får 25 prosent.

Det er uansett ikke store summene, understreker han.

Jesper Emilsson, assisterende restaurantsjef på Olivia Egertorget.

– Noen får kanskje 1500–2000 ekstra i måneden. Da har du jobbet noenlunde fulltid, sier han.

Han synes tipsing er fint når man får en hyggelig servitør og maten er god.

– Da får man en tilbakemelding på at man har gjort en god jobb.

Emilsson peker også på at det i restaurantbransjen er minimalt med tillegg.

– Hvis du jobber i butikk eller i helsesektoren, har man gode tillegg dersom man jobber kveldstid eller andre ubekvemme tider. Her er det nesten ingen forskjell, med mindre det er rød dag.

Elmira Razavi har jobbet på Olivia siden mars 2022. Dersom hun føler hun gjør en god jobb, forventer hun tips.

– Men hvis gjestene har en annen oppfatning, kan jeg ikke si noe på det.

God service i hennes øyne er «å se gjestene og få dem til å føle seg velkommen».

– Ikke bare levere mat og gå fra dem, sier hun.

Men å tipse på forhånd føles ikke bra, mener hun. Hun er kritisk til systemet hvor man betaler før man har fått service og mat.

– Det kan jo hende du får dårlig service.

Jobben på Olivia er Elmira Razavis første servitørjobb. Her serverer hun mor og datter Køltzow.

Konfliktskyhet

Reisejournalist Odd Roar Lange mener uansett tipsing er en uting. Han tror at mange nordmenn avstår fra å gi beskjed når de opplever dårlig mat og service på restauranter.

– Det sitter langt inne. Man føler man må være ekspert for å sende en matrett tilbake, sier han.

Kai Victor Hansen fra Universitetet i Stavanger stemmer i. Han tror at mange tipser bare for å være høflige, selv når de ikke har hatt en god restaurantopplevelse.

– Når servitøren spør om maten smakte, svarer vi ja bare for å være høflige. Da lærer ikke restaurantene noe av det, sier han.

Hansen oppfordrer kunder til å være litt tøffere.

– Hvis maten ikke smakte, si ifra. Eller hvis servicen er dårlig.