Vegvesenet kan ikke nok om telehiv

Det er telehiv på nye motorveier fordi Statens vegvesen mangler fagkompetanse. Det er en av konklusjonene til en ekspertgruppe.

Georadar brukes blant annet for å finne årsaken til telehiv.

Den store gåten for ekspertgruppen i Statens vegvesen har vært denne: Regelverket for å frostsikre veier er blitt stadig strengere de siste 20 til 30 årene. Likevel er ikke veier som ble bygget på 1970-, 1980— og 1990-tallet, blitt ødelagt av telehiv de siste to vintrene. Det er bare nye veier som er blitt skadet.

Hvordan kan det henge sammen?

Forstår ikke reglene

Konklusjonen er at det ikke først og fremst er regelverket som er problemet, selv om også det nå blir skjerpet inn og gjort klarere. Hovedproblemet er at både de som bygger veiene, og de som kontrollerer at jobben blir gjort godt nok, ikke selv forstår reglene. Ekspertgruppen skriver det slik:

«Manglende fagkunnskap og praktisk erfaring hos konsulenter, byggherre og entreprenører har ført til at vi ikke har den faglige kompetansen som er nødvendig for at vi skal klare å følge de retningslinjene som gjelder.» Det betyr at alle ledd har sviktet.

Ekspertgruppen ble opprettet etter at Aftenposten i mars i år fortalte om store ødeleggelser på tre nye motorveistrekninger. Mandatet var å finne åresaken(e) til telehivskadene og å komme med forslag til hvordan slike skader skal unngås på nye prosjekter. Arbeidet har vært ledet av Eirik Øvstedal i Vegdirektoratet.

I Statens vegvesen erkjenner ledelsen at kompetansen for å bygge veier er for svak.

- Vi ser at veibyggingsfaget er en kompetanse som er i ferd med å forvitre. Det er høy snittalder på dem som har kompetanse, og vi har satt i gang tiltak for å heve kompetansen. Det gjelder blant annet samarbeid med høyskolesystemet og opplæring internt i bransjen, sier direktør for vei og transport i Vegdirektoratet, Lars Erik Hauer.

Det fremstår som et spesielt stort dilemma nå som satsingen på veibygging er større enn på svært lenge.

- Det er en stadig større satsing på veibygging. Det bygges mer, og vi trenger de menneskelige ressursene som er nødvendig til det arbeidet. Vi må ha personer med kompetanse, sier Hauer.

En rekke tester er blitt gjort av E18 mellom Krosby og Knapstad, E16 mellom Wøyen og Bjørum og riksvei 2 mellom Kløfta og Nybakk. Ekspertgruppen sier i sin rapport at deler av alle tre strekningene må graves opp og få nytt veidekke hvis telehivskadene skal fjernes helt.

«En fullgod løsning som eliminerer telehivene på de undersøkte strekningene, kan bare oppnås med utskifting av eksisterende veioverbygning», heter det. Det vil i så fall skape store problemer for trafikkavviklingen.

Direktør Hauer sier det fortsatt er uklart om veiene skal graves opp, og eventuelt når.

— Det skal vi vurdere nå. Situasjonen er litt ulik på de tre strekningene. På E18 er det foreslått å gjøre noe med drenering først og så vente en vinter og se om det har ønsket effekt. På riksvei 2 vil det bli gjennomført noen utbedringer, og for E16 så er det uklart hva som skal gjøres. Dette må vi ta nøyere vurderinger av, sier han.

- Hvem skal betale hvis veiene må graves opp?

— Det er et godt spørsmål. Det er forskjellige forklaringer på det som er oppstått. På riksvei 2 er det byggherre som har gjort feil, og da er det naturlig at vi betaler. Der skadene har med utførelsen å gjøre, så vil dette kunne bli et forhold mellom oss som byggherre og entreprenøren, sier Hauer.