Norge

Over én million dør i trafikken hvert år

Verdens biltrafikk tar nå ti ganger så mange liv som væpnede konflikter. Det hjelper lite at Europa har halvert dødstallene.

Et hyppig syn i Thailand: En skadet motorsyklist blir tatt inn i ambulansen etter nok en trafikkulykke. Thailand har de siste årene vært blant landene med flest trafikkdrepte i forhold til folketallet. Lovgivning og landets kjørekultur er blitt fremhevet som årsakene.
  • Arnfinn Mauren

Det årlige, globale tallet på trafikkdrepte er kommet opp i nesten 1,3 millioner mennesker. Verdens helseorganisasjon (WHO) frykter at tallene kan stige til to millioner innen 2020 dersom ikke drastiske tiltak blir satt i gang i mange land.

— Trafikkskader har vært et forsømt område på den globale helseagendaen i mange år, på tross av at skadene er forutsigbare og langt på vei mulig å unngå, mener WHO.

Men mange land, faktisk flertallet av verdens land, har gjort lite for å redusere antall trafikkdrepte. Ifølge WHO er det bare 28 land – som utgjør 7 prosent av befolkningen – som har innført lovgivning på alle de fem nøkkelområdene som blir sett på som avgjørende for å få ned ulykkestallene i trafikken: Fart, promillekjøring, hjelm for motorsykkelførere, bruk av sikkerhetsbelte og krav til barnesikring.

Uten en rask og total endring av mange lands lovgivning på disse områdene, anslås det at tallet på trafikkdrepte kan stige til over 3,6 millioner innen 2030. Verdensbanken gir et pessimistisk og dystert bilde av den forventede utviklingen.

— Utviklingsland har 50 prosent av verdens biltrafikk, men 90 prosent av dødsofrene i trafikken. Det er et stort offentlig helseproblem og et stort sosioøkonomisk problem, har nordmannen Stein Lundebye uttalt. Han har i flere år jobber som rådgiver i trafikksikkerhet for Verdensbanken.

WEBTrafikkdrepte.jpg

Europa skiller seg utMen for å ta den positive trenden først: I 2001 ble nesten 55.000 mennesker drept på europeiske veier. I fjor var tallet kommet ned i 26.000, og EU-kommisjonen har som målsetning å få tallet ned i 15.000 innen 2020. Potensialet ligger i fortsatt høye tall i flere østeuropeiske og baltiske land – som Polen, Romania, Litauen og Latvia. Disse har vært blant «verstingene» i Europa, men i alle disse landene går nå dødstallene ned.

— Årsaken til at det har gått den riktige veien i Europa, er at landene her har fått et helt annet fokus på trafikkulykker enn tidligere. Biler selges ikke lenger på grunn av dens hestekrefter, men på grunn av sikkerheten, forklarer seniorforsker Dagfinn Moe ved SINTEFs avdeling for transportforskning.

Les også: Så mye tryggere blir det på norske veier kommende vinter

I Europa som helhet er det nå ca. ti dødsfall i trafikken pr. 100.000 innbygger. Men det er fortsatt store forskjeller mellom landene. Færrest dødsulykker er det i Storbritannia og de skandinaviske landene – hvor tallet er en tredjedel av det europeiske gjennomsnittet. Men de store forskjellene finner man når man sammenligner de europeiske tallene med andre områder av verden. I enkelte afrikanske og sørøstasiatiske land er antall trafikkdrepte – i forhold til innbyggertallet – ti ganger høyere enn i Norge. Det er spesielt én gruppe som trekker tallene opp i mange land: De såkalt myke trafikantene.

— I Afrika spesielt er det høye dødstall blant fotgjengere, påpeker Moe.

Les også: Tør du gi fra deg rattet til en PC?

Ulike trafikkulturer

Forskjellene i dødstallene fordelt på ulike trafikanttyper gjenspeiler i stor grad trafikkmønsteret. Det er en høyere andel fotgjengere i trafikken i Afrika enn i andre regioner. På samme måte er mengden av mopeder og motorsykler i Sørøst-Asia med på å forklare at én av tre trafikkdrepte i denne regionen er mopedister eller motorsyklister. I Europa er denne gruppens andel bare 12 prosent.

Trafikkulykker er gjerne blitt forklart som uhell. Dermed har helseproblemene og totalkostnadene fått lite oppmerksomhet.

Veksten i antall trafikkdrepte skjer ikke i de aller fattigste landene. Den største økningen har land i det økonomiske midtsjiktet. Mange av disse landene har opplevd økonomisk vekst de siste årene. Folk har fått bedre råd, bilparken har økt, og det offentlige bygger ut veinettet. Men i prosessen har ikke reguleringen og kunnskapen om trafikken fulgt etter.— Det tar ikke lang tid å bygge en motorvei, men det kan ta lang tid å endre kulturen i et land, understreker Moe.

Trafikkulykkene består av en mengde små hendelser. De får dermed ikke den pondusen som store ulykker får.Blant enkelte forskere har forskjellene i dødstallene delvis vært forklart med ulike personlighetstrekk i landenes befolkning. Moe trekker det ikke så langt, men han mener at vi i alle fall snakker om kulturforskjeller. Han tar frem bilbeltebruk som et eksempel, der det er ulik holdning til dette fra land til land.

— Det ligger nok noe i kulturen som kan forklare forskjellene mellom landene, tror han.

Får en slags aksept

Et annet moment som kan forklare ulykkestrenden i enkelte land, er holdninger til trafikkulykker. Historisk sett har trafikkulykker hatt en tendens til å bli forklart som et uhell: at det nærmest var en slags tilfeldig skjebne knyttet til dem. Det blir ikke sett på som et helseproblem. Og totalkostnadene får lite oppmerksomhet. Slik var det ifølge Moe lenge også i Norge. Men et sterkere ønske og krav om å få forklart dødsfall har endret fokus i mange vestlige land – også her i landet.

- Men hvorfor reagerer ikke verdenssamfunnet sterkere når over én million dør i trafikken hvert år?

— Trafikkulykkene består av en mengde små hendelser. De får dermed ikke den pondusen som store ulykker får, der alt skjer på én gang. Bilen er også blitt en personlig gjenstand, som mange knytter positive opplevelser til. Dette klarer vi ikke å løsrive oss helt fra. Hadde derimot én million mennesker omkommet i flyulykker årlig, ville det blitt en helt annen reaksjon. Slik er mennesket.

Det trenger ikke handle om én million. Hittil i år er det anslått at minst 900 mennesker er døde av ebolaviruset i de vestafrikanske landene Liberia, Guinea, Sierra Leone og Nigeria. Det er omtrent like mange som blir drept i trafikken i disse landene – hver uke.

Les også:

- Vi glemmer hvor farlig det er å kjøre bil

E39 - delvis en sti for biler

Syklistenes historie er full av krangling