Fredsforsker mener arbeid mot atomvåpen bør hedres med fredspris

Fredsforskere strever med å peke på en klar Nobel-favoritt, men arbeid mot atomvåpen og humanitær innsats trekkes fram som aktuelle temaer.

Nobels fredspris 2016 gikk til Colombias president Juan Manuel Santos for hans innsats for å få slutt på den langvarige borgerkrigen i landet. Her holder han sitt nobelforedraget under fredsprisseremonien i Oslo rådhus.

– I en tid da atomspørsmålet vender tilbake, ville det være veldig passende å gi prisen til en organisasjon eller person som bidrar til å få kontroll med og begrense atomvåpen. Men jeg har ingen kandidat i tankene, sier direktør Dan Smith ved det svenske fredsforskningsinstituttet SIPRI til NTB.

Nord-Koreas atomprøvesprengninger, atomavtalen med Iran og det FN-vedtatte forbudet mot atomvåpen er saker som gjør en slik pris aktuell, mener Smith.

Han syns ellers det er vanskelig å få øye på fredelige framskritt som virkelig peker seg ut i året som har gått. I fjor var blant annet atomavtalen med Iran og fredsprosessen i Colombia – som altså endte med pris til den colombianske presidenten – blant favorittene.

– Det blir pris

Også andre eksperter NTB har snakket med synes det er vanskelig å peke ut en favoritt i år. Enkelte mener til og med utviklingen i verden er så dyster at Nobelkomiteen burde bruke muligheten til å avstå fra å kåre noen vinner. Slik blir det ikke.

– Det blir pris i år også, lover Nobelkomiteens sekretær Olav Njølstad overfor NTB.

Han opplyser at komiteen skal møtes fredag. Om det blir det siste møtet før kunngjøringen, er ikke klart.

Olav Njølstad er sekretær i Nobelkomiteen.

Mye uro

Vinneren kunngjøres 6. oktober av Nobelkomiteens nye leder Berit Reiss Andersen. Det skjer i en tid da spenningen bygger seg opp mellom Europa og Russland og i Øst-Asia. USAs president Donald Trump beroliger lite med sine tweets og uttalelser. Verdenslederne har ikke funnet noen løsning på den største flyktning- og migrasjonskrisen i og rundt Europa siden andre verdenskrig. Syria ligger i ruiner, og Midtøstens stormakter er involvert i en krig i Jemen som fører til enorme lidelser.

Samtidig er et av nobelprisen største ikoner, Aung San Suu Kyi, under hard kritikk for sin manglende vilje eller evne til å stanse den brutale forfølgelsen av den muslimske rohingya-minoriteten. Enkelte mener hun bør fratas prisen fra 1991.

Både Russlands president Vladimir Putin og USAs Donald Trump er blant de nominerte i år. Men av verdensledere er heller pave Frans en favoritt blant fredsforskere. Han har engasjert seg både for flyktninger, sosial rettferdighet, kampen mot klimaendringene og i år også mot atomvåpen. KrF-leder Knut Arild Hareide bekrefter at han har nominert paven i år.

Hjelpere fra Syria eller Kongo?

Flere personer og organisasjoner som jobber mot atomvåpen er å finne på fredsforskningsinstituttet PRIOs liste over bekreftede og antatte kandidater.

Her finner man også den avgåtte PRIO-direktøren Kristian Berg Harpviken liste over personlige favoritter fra i vår:

* Den amerikanske borgerrettsunionen ACLU, som har gått ut mot flere av Trumps kontroversielle forslag

* Den vestafrikanske samarbeidsorganisasjonen ECOWAS

* Sri Lankas president Maithripala Sirisena, for forskningsarbeid overfor tamilene

* Den syriske redningstjenesten De hvite hjelmene, en av fjorårets favoritter

* De tre kongoleserne Denis Mukwege, Jeanne Nacatche Banyere og Jeannette Kahindo Bindu for sin bistand til ofre for seksualisert vold.

Harpvikens etterfølger Henrik Urdal er ventet å komme med sin oppdatering av listen om ikke lenge.

Nobelkomiteen holder hemmelig den fullstendige listen over kandidater, men har opplyst at den i år består av 215 personer og 103 organisasjoner.