Norge

Forskere advarer mot å sette barna på «allergi-diett» uten grunn

Mange foreldre tror barna har matallergier eller intoleranser uten at det er tilfelle. Det kan få store konsekvenser, både ernæringsmessig og sosialt.

  • Lorns Bjerkan

Ernæringsfysiolog Vibeke Landaas advarer foreldre mot å sette barna på unødvendige dietter, basert på ubekreftet mistanke om allergier eller intoleranser. Foto: Ketil Jacobsen

Mange foreldre tror barna lider av en eller annen form for matallergi eller intoleranse, og innfører derfor unødvendige kostholdsrestriksjoner på sine små.

– Rundt regnet vil 5 til 8 prosent av barn ha en matallergi, mens langt flere tror at barna har det. Det er store forskjeller i andelen foreldre som tror barna ikke tåler mat, og det som kan påvises, sier professor og overlege Karin C. Lødrup Carlsen ved Oslo universitetssykehus (OUS).

At stadig flere lider av diagnostiserbare allergier er uomtvistelig. Fredag skrev Aftenposten at minst 1,5 millioner har vært rammet på ett eller annet tidspunkt, og at tallet sannsynligvis vil øke fremover.

  • Allergi øker kraftig i Norge: Listen over hva de ikke kan spise i familien Neergård er lang.

– Flere tror de er allergiske

Parallelt har det vært en økning i antallet som tror at de eller barna lider av slike plager, mener Vibeke Landaas, ernæringsfysiolog ved Voksentoppen senter for astma og allergi på Rikshospitalet.

– Jeg tror det skyldes at matfølsomhet har fått mye oppmerksomhet i media. Og det gjør at med én gang et barn får ubehag av noe slag, tenker mange foreldre at det skyldes en matvare. Det gjelder særlig om det er knyttet til mage, tarm, hud eller uro. Denne koblingen var ikke så naturlig før i tiden, sier Landaas.

  • Hva skjedde med barnebursdagen? Nå stiller mange med epost hjemmefra om alt det de ikke tåler å spise.

Mange barn får ikke et mangfoldig kosthold fordi foreldrene tror de er allergiske, mener professor og overlege Karin C. Lødrup Carlsen ved Oslo universitetssykehus. Foto: Gorm Kallestad /NTB SCANPIX og Ram Gupta /Oslo Universitetssykehus (Illustrasjonsfoto)

Kan få helsekonsekvenser

Karin Lødrup Carlsen leder Oraacle, en forskningsgruppe som forsker på astma og allergi ved Institutt for klinisk medisin på Universitetet i Oslo.

Hun advarer mot å tro at barna reagerer på ulike typer mat, basert på vage og ikke-dokumenterbare symptomer, og påpeker at å sette dem på diett uten en at det ligger en diagnose til grunn, kan få helsemessige konsekvenser.

– Et variert og sunt kosthold for barn fordrer at det ikke skapes unødig frykt eller bekymring for normale matvarer. Barn bør ikke ha kostholdsrestriksjoner dersom det ikke er helt påkrevet, etter grundig utredning, sier overlegen, og påpeker at sunne matvaner må bygges tidlig.

– Kanskje er en stor variasjon i matvarer nødvendig for å unngå allergi? Dette er fokuset til forskning i dag, forteller hun.

– Liker ikke å være annerledes

Vibeke Landaas mener de psykososiale problemene som kan oppstå, er vel så viktige som de ernæringsmessige.

– Kostholdrestriksjoner gjør hverdagen vanskelig. De fleste barn liker ikke å være annerledes. De har lyst til å gjøre det de andre barna gjør, sier Landaas.

– Får de høre at de «blir syke» av å få i seg noe, blir de engstelige. Det kan fremkalle frykt.

– Blodprøver er ikke nok

Blodprøver alene gir ikke svar på om det foreligger en faktisk matallergi, forteller Landaas. «Gullstandarden» er å fjerne den aktuelle matvaren fra kostholdet i en periode, før man eventuelt forsøker å introdusere den igjen.

– Det er ikke noe i veien for å gjøre dette selv i noen uker, for å se om det bedrer symptomene. Men det er vanskelig for foreldre å gjøre konsekvent. Og dersom det ikke er konsekvent, har det ikke noe for seg, sier Vibeke Landaas.

Mange som kommer til dem har prøvd å eliminere melk.

– Men så viser det seg at de bare har gjort det delvis. Melk, egg, hvete og soya sniker seg inn i mange matvarer, påpeker hun.

Ernæringsfysiologen anbefaler foreldre å ha en god dialog med lege og helsestasjon dersom de mistenker en form for matintoleranse, og videre henvisning dersom det er behov for ytterligere utredninger.

– Ikke ta allergitest «for sikkerhets skyld»

Professor Karin Lødrup Carlsen sier det ofte må blindede tester og såkalte provokasjonsundersøkelse til, for å konstatere allergier.

– Kanskje det viktigste er ikke å ta en allergitest «for sikkerhets skyld», uten en klar mistanke om allergi. Dette fører til at altfor mange kan få beskjed om at de er allergiske overfor matvarer de faktisk tåler og kan spise fritt.

Spesialister kan for eksempel ta prikktester på huden for å se om man er allergisk mot matvarer. Der kan man se at man er følsom overfor noe, uten at man nødvendigvis trenger å reagere om man inntar matvaren. Man kan også tåle mindre mengder av noe, uten å få reaksjoner.

En slik test er altså ikke nok for å fastsette en diagnose.

– Utredningstilbudet er ikke godt nok

Anna Bistrup, helsefaglig rådgiver i Norges astma- og allergiforbund, er enig i at det finnes en del som tror de har allergi, uten å ha det. Men hun peker på at det er myndighetenes ansvar at barn blir utredet.

– Det er jo ikke slik at foreldre setter barn og familien på restriktivt kosthold fordi det er gøy, sier Bistrup, og mener utredningstilbudet i Norge er langt fra godt nok.

– Det betyr at mange barn går rundt med en uavklart allergisituasjon og kan bli satt på unødvendige dietter.

Ifølge Bistrup opplever enkelte at fastlegen tar en blodprøve, gir en allergidiagnose og så lar det være opp til foreldrene selv å finne ut av det.

– Det fører til usikre foreldre som ikke tør å ta sjansen på å la barna spise potensielt allergifremkallende mat.

Les mer om

  1. Medisin