Opptrappingsplanen: Flertallet vil kartlegge voldsutøvere basert på etnisitet

Flertallet i Justiskomiteen kommer med flere forslag til tiltak mot familievold i innvandrermiljøer, blant annet statistikk over hvem som utfører vold og overgrep.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) er saksordfører for opptrappingsplanen mot vold og overgrep. Han går inn for flere forslag for å forebygge vold mot barn i innvandrermiljøer. - Vi må ha en nulltoleranse for vold og overgrep mot barn, uavhengig av etnisitet, sier han.

Justiskomiteen har avgitt innstilling til Opptrappingsplan mot vold og overgrep, som skal behandles av Stortinget 25. april.

Flertallet i komiteen, som består av KrF, Høyre og Frp, går blant annet inn for flere tiltak for å forebygge vold mot barn i innvandrermiljøer. Dette ble satt på dagsordenen av Aftenposten i en serie artikler i fjor.

Vår gjennomgang av alle familievold-dommer ved Oslo tingrett i årene 2013–2015 viste at blant de 89 som er dømt for vold mot barn, er det bare syv norske voldsutøvere. Nesten ni av ti gjerningsmenn/-kvinner har minoritetsbakgrunn fra Asia eller Afrika.

Flertallet i komiteen viser til resultatene av undersøkelsen i innstillingen, og fastslår at dette er alvorlig.

De ber derfor Regjeringen sikre god informasjon og kunnskap om vold og overgrep til flyktninger og innvandrere.

Her kan du lese mer om Aftenpostens gjennomgang av familievold-dommene.

Vil kartlegge vold basert på etnisitet

Høyre, Frp og KrF ber også Regjeringen utarbeide egne statistikker over hvem som utøver vold og overgrep.

– Det innebærer at vi må kartlegge etnisitet, for eksempel som Aftenposten gjorde med Afrika/Asia. Vi må få frem alle fakta som kan hjelpe å bekjempe vold mot barn enda mer målrettet, presiserer Kjell Ingolf Ropstad (KrF), saksordfører for opptrappingsplanen.

Han understreker at Regjeringen må gjøre mer detaljerte vurderinger av hvordan en slik kartlegging skal gjøres.

KrF, Høyre og Frp vil at religiøse ledere og ulike trossamfunn skal involveres i opplæring og informasjon om vold og overgrep, og ber Regjeringen legge til rette for det.

– Dette handler ikke om stigmatisering av trossamfunnene eller etnisitet, men å våge å snakke åpent om problemer som rammer barn, og hvordan vi kan få en økt bevisstgjøring og flere målrettede tiltak mot minoritetsmiljøer, sier Ropstad.

– Vi opplever flere av lederne innenfor de ulike trossamfunnene som svært åpne og konstruktive, og ser frem til å skape et mer forpliktende samarbeid.

Krever større forpliktelser fra Regjeringen

I innstillingen fra justiskomiteen til Stortinget har KrF, Høyre og Frp også flere forslag som vil gjøre planen mer forpliktende. Partiene krever blant annet at Regjeringen må komme med forslag til økonomiske forpliktelser og øremerking, og tallfeste hvor mye de vil satse på bekjempelse av vold og overgrep i planperioden i forslag til statsbudsjett for 2018.

De ber også regjeringen utarbeide en rapport på lik linje som da opptrappingsplanen for psykisk helse ble utarbeidet. Den skal være grunnlag for vurdering av de økonomiske behovene knyttet til bekjempelse av vold og overgrep i planperioden frem til 2021.

Ap: - KrF har solgt seg billig

Arbeiderpartiet og Sps representanter i justiskomiteen står på at de vil sende hele planen tilbake til Regjeringen. De kommer derfor ikke med noen egne forslag i innstillingen, og støtter heller ikke forslagene fra flertallet.

Lene Vågslid (Ap) stiller seg undrende til at KrF stiller seg bak innstillingen som nå foreligger.

– Vi er skuffet over KrF og mener at de har solgt seg billig på det som er deres viktigste sak. Sammen med oss og eventuelt Venstre kunne vi presset Regjeringen til å gjøre jobben skikkelig, sier Lene Vågslid (Ap), medlem i justiskomiteen.

Det var i februar at lederen i justiskomiteen, Hadia Tajik (Ap), gikk ut med at de ville skrote hele opptrappingsplanen og sende den i retur.

Forslaget fikk støtte fra Senterpartiet og SV.

Vågslid stiller seg undrende til at KrF stiller seg bak innstillingen som nå foreligger.

– Stortinget har vedtatt at regjeringen skulle utarbeide en forpliktende opptrappingsplan. Det har ikke Regjeringen levert. Da må de gjøre jobben på nytt, sier hun.

– Opptrappingsplanen skal gjelde til 2021 og er for viktig til at Stortinget skal sitte og flikke på den med enkeltforslag. Vi trenger å vite at tiltakene er helhetlige, kvalitetssikret og treffsikre. Dette arbeidet må skje i departementet, understreker Vågslid.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) mener Ap burde vært delaktig i å forbedre opptrappingsplanen om vold og overgrep.

KrF skuffet over Ap

– Vi er skuffet over at Arbeiderpartiet har satt seg helt på sidelinjen. Jeg forstår deres skuffelse og frustrasjon over planen slik den lå. Men vi hadde kommet enda lenger i dette viktige arbeidet hvis Ap hadde vært delaktig. De kunne fått flertall for viktige forslag som vi andre hadde kunnet støtte, sier saksordfører Ropstad.

Han har tidligere kritisert planen for å være skuffende og uforpliktende, og var selv fristet til å sende den tilbake. Men KrF bestemte seg likevel for å gjøre det beste ut av det, sammen med regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet.

– Ellers var vi redd for at det ville tatt lang tid før en ny plan lå på bordet – minst ett år, kanskje lenger, sier Ropstad.