Norge

Gjørv om kritikken: Én eller flere gjerningsmenn påvirker ikke plikten til umiddelbar inngripen

Tjenestemennenes inngripen på Utøya bærer ikke preg av en sikret fremrykning mot en større styrke, sier Alexandra Bech Gjørv, leder av 22. juli-kommisjonen til Aftenposten.

– Det som ble formidlet til kommisjonen, var at den rådende oppfatning blant dem som reiste over til Utøya før pågripelsen, var at det befant seg én gjerningsperson der, sier Alexandra Bech Gjørv, leder for 22. juli-kommisjonen. Foto: Håkon Mosvold Larsen/ NTB scanpix

  • Andreas Bakke Foss
    Andreas Bakke Foss
    Journalist

I boken På vår vakt – Beretninger fra politiets beredskapstropp forteller politimennene som var med for første gang hva de opplevde i den omstridte politiaksjonen mot Utøya den regntunge terrorfredagen 22. juli i 2011.

Forfatter Malin Stensønes har dybdeintervjuet 20 av de 26 operatørene som var med i aksjonen.

I boken tar de for første gang et oppgjør med det de mener er faktiske feil og metodiske mangler i 22. juli-kommisjonens rapport.

Dette går spesielt på situasjonsforståelsen politiet hadde da de rykket til Utøya 22. juli.

Én time og 10 minutter etter at Anders Behring Breivik gikk i land på Utøya fredag 22. juli 2011, kommer politiet her til øya. Syv minutter senere blir han pågrepet. Da hadde han drept 69 personer Foto: Jan Bjerkeli

Gjørv: La ned svært mye arbeid i situasjonsforståelsen

Slik svarer Alexandra Bech Gjørv, kommisjonenes leder, på den knallharde kritikken om situasjonsforståelsen.

– Kommisjonen kartla hvilken informasjon som var tilgjengelig for politiet og deres evne til å nyttiggjøre seg denne, sier Gjørv, som i dag er konsernsjef i SINTEF, Skandinavias største uavhengige forskningsorganisasjon.

– Vi la i den forbindelse svært mye arbeid i å avklare tjenestemennenes situasjonsforståelse i sann tid, blant annet ved gjennomgang av samtlige lydfiler, logger, teletrafikkdata og gjennom intervjuer, sier hun.

Ville avklare situasjonsforståelsen

Hun sier kommisjonen var opptatt av å avklare de involverte tjenestemennenes situasjonsforståelse med hensyn til trusselsituasjonen på øya, politiets planer for aksjonen og hvilke beskjeder som ble gitt om oppmøtested og lignende.

De var også opptatt av spørsmålet om hvor de ulike gruppene av mannskaper befant seg på ulike tidspunkter med tanke på å kunne ha nyttiggjort seg tilgjengelige båter.

– Alt dette er beskrevet inngående i rapporten, sier Gjørv.

Den røde gummibåten fullastet med tungt bevæpnet politi ble på mange måter symbolet på politiets problemer underveis til Utøya. I boken kommer det nye detaljer om de avgjørende minuttene i Tyrifjorden. Foto: Steinar Frøyshov

Kommisjonens funn om situasjonsforståelse om antall gjerningsmenn på øya er omtalt i detalj i kapittel 7.11 i rapporten, med fotnoter.

– Som det opplyses der inneholdt ingen av nødmeldingene som kom inn til operasjonssentralene i Nordre og Søndre Buskerud politidistrikt før pågripelsen opplysninger om flere gjerningsmenn. Meldinger både fra lokale tjenestemenn, operasjonssentralen og Beredskapstroppen på sambandet etterlater et entydig situasjonsbilde av én gjerningsperson, sier Gjørv.

– Først etter pågripelsen ble muligheten av flere gjerningsmenn et tema på sambandet. Rapporten gjengir også flere andre holdepunkter for dette, sier Gjørv.

Gjørv: Rådende oppfatning var én gjerningsperson

Hun sier kommisjonen intervjuet et betydelig antall av tjenestemennene som deltok i aksjonen mot Utøya på taktisk nivå, herunder også tjenestemenn fra beredskapstroppen.

– Det som ble formidlet til kommisjonen, var at den rådende oppfatning blant dem som reiste over til Utøya før pågripelsen, var at det befant seg én gjerningsperson der. Flere ga uttrykk for at de tenkte seg muligheten av at det kunne være flere, sier hun.

Myndighetenes evne til å beskytte menneskene på Utøya sviktet 22. juli. En raskere politiaksjon var reelt mulig. Gjerningsmannen kunne ha vært stanset tidligere, slo Alexandra Bech Gjørv, lederen av 22. juli-kommisjonen fast 13. august 2012. Foto: Stein Bjørge

– Ble ikke understøttet av objektive data

Av fotnote 320 fremgår det at Beredskapstroppens aksjonsleder, som kom i siste bil, forklarte til kommisjonen at han fikk melding av om at det var «tre til fem gjerningsmenn», og at han formidlet videre informasjonen til egne mannskaper på sambandet.

– Det finnes ikke opptak av samtalene i Beredskapstroppens biler. Men hans situasjonsforståelse ble ikke understøttet av det som finnes av objektive data i sann tid og heller ikke av forklaringene fra tjenestemennene som var direkte involvert i aksjonen mot øya, sier Gjørv til Aftenposten.

Hvorvidt det var en eller flere gjerningsmenn, påvirker ikke plikten til umiddelbar inngripen, men den kunne tenkes å påvirke taktiske disposisjoner, mener Gjørv.

– Tjenestemennenes modige inngripen på øya, som er dokumentert på film av NRKs helikopterkamera, bærer ikke preg av en sikret fremrykning mot en større styrke, sier Gjørv.

Les mer om

  1. 22. juli
  2. Alexandra Bech Gjørv
  3. Utøya

Relevante artikler

  1. NORGE

    I nesten seks år har de vært tause. Nå forteller politifolkene for første gang om de avgjørende minuttene i den omstridte Utøya-aksjonen.

  2. NORGE

    Forsker: 22. juli-kommisjonens Utøya-analyse er motstridende og uklar. Vurderinger ble gjort på feil grunnlag

  3. KOMMENTAR

    Nødvendig med kritisk blikk på virkningene av 22. julikommisjonens analyser av politiet.

  4. NORGE

    Sentralbordassistenten skjønte hun hadde fått vite noe av enorm betydning. Men det forsto ikke politisjefene

  5. KRONIKK

    Forsvaret kunne gjort mer 22. juli 2011

  6. KULTUR

    NRK Radioteatret: Etterpåklokskapens teater