Gjørv om kritikken: Én eller flere gjerningsmenn påvirker ikke plikten til umiddelbar inngripen
Tjenestemennenes inngripen på Utøya bærer ikke preg av en sikret fremrykning mot en større styrke, sier Alexandra Bech Gjørv, leder av 22. juli-kommisjonen til Aftenposten.
I boken På vår vakt – Beretninger fra politiets beredskapstropp forteller politimennene som var med for første gang hva de opplevde i den omstridte politiaksjonen mot Utøya den regntunge terrorfredagen 22. juli i 2011.
Forfatter Malin Stensønes har dybdeintervjuet 20 av de 26 operatørene som var med i aksjonen.
I boken tar de for første gang et oppgjør med det de mener er faktiske feil og metodiske mangler i 22. juli-kommisjonens rapport.
Dette går spesielt på situasjonsforståelsen politiet hadde da de rykket til Utøya 22. juli.
Gjørv: La ned svært mye arbeid i situasjonsforståelsen
Slik svarer Alexandra Bech Gjørv, kommisjonenes leder, på den knallharde kritikken om situasjonsforståelsen.
– Kommisjonen kartla hvilken informasjon som var tilgjengelig for politiet og deres evne til å nyttiggjøre seg denne, sier Gjørv, som i dag er konsernsjef i SINTEF, Skandinavias største uavhengige forskningsorganisasjon.
– Vi la i den forbindelse svært mye arbeid i å avklare tjenestemennenes situasjonsforståelse i sann tid, blant annet ved gjennomgang av samtlige lydfiler, logger, teletrafikkdata og gjennom intervjuer, sier hun.
Ville avklare situasjonsforståelsen
Hun sier kommisjonen var opptatt av å avklare de involverte tjenestemennenes situasjonsforståelse med hensyn til trusselsituasjonen på øya, politiets planer for aksjonen og hvilke beskjeder som ble gitt om oppmøtested og lignende.
De var også opptatt av spørsmålet om hvor de ulike gruppene av mannskaper befant seg på ulike tidspunkter med tanke på å kunne ha nyttiggjort seg tilgjengelige båter.
– Alt dette er beskrevet inngående i rapporten, sier Gjørv.
Kommisjonens funn om situasjonsforståelse om antall gjerningsmenn på øya er omtalt i detalj i kapittel 7.11 i rapporten, med fotnoter.
– Som det opplyses der inneholdt ingen av nødmeldingene som kom inn til operasjonssentralene i Nordre og Søndre Buskerud politidistrikt før pågripelsen opplysninger om flere gjerningsmenn. Meldinger både fra lokale tjenestemenn, operasjonssentralen og Beredskapstroppen på sambandet etterlater et entydig situasjonsbilde av én gjerningsperson, sier Gjørv.
– Først etter pågripelsen ble muligheten av flere gjerningsmenn et tema på sambandet. Rapporten gjengir også flere andre holdepunkter for dette, sier Gjørv.
Gjørv: Rådende oppfatning var én gjerningsperson
Hun sier kommisjonen intervjuet et betydelig antall av tjenestemennene som deltok i aksjonen mot Utøya på taktisk nivå, herunder også tjenestemenn fra beredskapstroppen.
– Det som ble formidlet til kommisjonen, var at den rådende oppfatning blant dem som reiste over til Utøya før pågripelsen, var at det befant seg én gjerningsperson der. Flere ga uttrykk for at de tenkte seg muligheten av at det kunne være flere, sier hun.
– Ble ikke understøttet av objektive data
Av fotnote 320 fremgår det at Beredskapstroppens aksjonsleder, som kom i siste bil, forklarte til kommisjonen at han fikk melding av om at det var «tre til fem gjerningsmenn», og at han formidlet videre informasjonen til egne mannskaper på sambandet.
– Det finnes ikke opptak av samtalene i Beredskapstroppens biler. Men hans situasjonsforståelse ble ikke understøttet av det som finnes av objektive data i sann tid og heller ikke av forklaringene fra tjenestemennene som var direkte involvert i aksjonen mot øya, sier Gjørv til Aftenposten.
Hvorvidt det var en eller flere gjerningsmenn, påvirker ikke plikten til umiddelbar inngripen, men den kunne tenkes å påvirke taktiske disposisjoner, mener Gjørv.
– Tjenestemennenes modige inngripen på øya, som er dokumentert på film av NRKs helikopterkamera, bærer ikke preg av en sikret fremrykning mot en større styrke, sier Gjørv.
