Tanken bak hyperloop er at både mennesker og varer kan transporteres raskt i rør under vakuum. Uten luft blir det heller ingen luftmotstand for kapslene som brukes til transporten.
Vi er tidlig i dette arbeidet, men har allerede oppdaget at utviklingen av hyperrask transport gjennom rør går raskere enn vi var klar over. 2018 kan bli et meget spennende år for hyperloop, sier Terje Kristensen, forsker i SINTEF teknologi og samfunn til Adresseavisen. Stiftelsen tror den største muligheten i Norge er innen varetransport og ser for seg å forske på muligheten for lynrask laksetransport.
– Vi ønsker å bygge et forskningslaboratorium, en teststrekning som vil koste anslagsvis 200 millioner kroner, sier forretningsutvikler Thor Myklebust i SINTEF digital. Med en hastighet på opptil 1.200 kilometer i timen, kan fersk norsk laks i teorien sendes fra Trøndelag til Paris – 1.400 kilometer unna i rett linje – på en drøy time.
Fra før er det kjent at forskningsstiftelsen mener Norge har verdifull kompetanse etter bygging av undersjøiske oljeledninger, kompetanse som kan overføres til hyperloop.
– Vi har drevet med rørtransport i 60 år. Norske fagmiljøer og kunnskap er dermed svært relevant for etablering og drift av Hyperloop, sa Kristensen til Dagbladet nylig.