Norge

Norske leger vil skreddersy cellegift til hver enkelt svulst

Hvert år får 200 hjernesvulst. De fleste dør innen ett år.

- Selv om mannen min ble svakere og svakere, håpet både han og jeg til siste slutt at det skulle dukke opp en medisin. Forskning holder håpet oppe, sier Eve Anita Sand Kristensen. Jan T. Espedal

  • Tine Dommerud

Morten Kristiansen døde av hjernekreft august i fjor. Under hele sykeleiet var det håpet om behandling som holdt familien oppe.

- Det er helt fantastisk at det skal forskes så konkret på dette. Forhåpentlig vil noen i fremtiden få nytte av resultatene, sier Eve Anita Sand Kristiansen, enke etter Morten Kristiansen som døde 50 år gammel.

I tiden før han døde levde ekteparet og deres tilsammen syv barn i håp og fortvilelse

Testes i robot

Forskere ved nevrokirurgisk avdeling på Oslo universitetssykehus skal nå dyrke kreftstamceller fra pasienter med hjernekreft, og så teste disse med medisiner i en robot (se fakta). Slik håper legene at enkeltmedikamenter eller kombinasjoner av virkestoffer kan skreddersys for den enkelte kreftpasient.

Kreftforeningen har bevilget ti millioner kroner til forskningsprosjektet.

LES OGSÅ:

Les også

Forskningsjournalist tok full gentest – så kom det sjokkerende resultatet

Overlege Einar Vik-Mo opplyser at de opererer over 100 pasienter med denne diagnosen årlig. Han forsker sammen med professor Iver Arne Langmoen i den nye studien.

- Vi ønsker på denne måten å se hvilke medisiner som virker for den enkelte pasient. De neste ti årene vil vi ha en mer direkte behandling enn i dag, sier Vik-Mo.

Kort levetid

Hjernekreft av typen glioblastom er den vanligste og mest alvorlige form for hjernekreft.

Til tross for at pasientene behandles med en kombinasjon av kirurgi, cellegift og strålebehandling, lever de i gjennomsnitt mindre enn ett år fra de har fått diagnosen.

En av årsakene til at det er vanskelig å utvikle behandling, er at genuttrykket i svulstene er forskjellig fra pasient til pasient. Behandling som kan være effektiv hos én pasient, vil derfor være uvirksom hos en annen.

LES OGSÅ:

Les også

Mener norske pasienter skrives ut for raskt

Samtidig undersøker forskerne arvestoffet, stoffskiftet og signalveiene i kreftstamcellene. Når dette kombineres med legemiddeltesten, vil man kunne forstå hvorfor akkurat det medikamentet er effektivt hos denne pasienten, og på sikt kartlegge hvordan man kan finne frem til hvilke deler av det molekylære maskineriet i kreftcellene som er mest sårbart for angrep hos individuelle pasienter.

På sikt håper man å komme frem til et system for individualisert kreftbehandling basert på enklere gentester.

Operert over 20 ganger

Morten Kristiansen fikk godartet hjernesvulst for 27 år siden. Svulsten var stille i 20 år. I 2005 møttes Eve Anita Sand Kristiansen og Morten. Bare to år senere fikk han et epileptisk anfall og etter noen prøver og MR ble det påvist hjernekreft. Han ble operert over 20 ganger og gjennomgikk 86 strålebehandlinger.

- Morten var veldig syk mot slutten, men synes likevel han hadde god livskvalitet. Selv om han de siste månedene var lam fra livet og ned og han ble svakere og svakere, så håpet både han og jeg til siste slutt at det skulle dukke opp en medisin som kunne kurere kreften, sier hun.

- Da Kreftforeningen fortalte meg om dette konkrete prosjektet, ble jeg så glad at jeg jublet. Kanskje noen i fremtiden kan slippe å gå gjennom det samme som oss, det vi kalte vår kamp.

Penger i mars ble til forskning i juni

Aldri har flere gitt penger til kreftsaken.

Årets innsamlingsaksjon «Krafttak mot kreft» ga rekordresultat. Ifølge Kreft— foreningen har aldri så mange gått med bøsse og aldri har så mange gitt penger.

- Målet var 25 millioner kroner, men det totale innsamlingsbeløpet ble 30 millioner kroner, sier Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen.

Hun håper forskning for å finne behandling for hjernekreft vil gi resultater.

LES OGSÅ:

Les også

Han vil selv bestemme når han skal dø

- Historien til Eve Anita og Morten viser hva dette handler om; nemlig mennesker. Hver krefthistorie er unik og sterk. Vi kunne dessverre ikke hjelpe Morten, men dette prosjektet kan forhåpentlig hjelpe andre som får samme diagnose. Derfor er jeg stolt og glad over denne tildelingen, sier Ryel.

Hun håper at forskningsprosjektet i fremtiden vil få betydning for pasienter og familier.

- Det må være godt å se at 20-kroningen du puttet på bøtten i mars, allerede nå er bevilget til mer forskning på personlig tilpasset kreftbehandling, sier hun.

  1. Les også

    Fant familiens arvelige kreftfeil

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Gentesting

Relevante artikler

  1. NORGE

    Lungekreft blir oversett eller feiltolket

  2. NORGE

    Anders Kristoffersen har en dagbok fra sin samboers krefthistorie. På første side står det: "Skal Tone dø?"

  3. A-MAGASINET

    Syv mennesker fikk kreft. Dette er senskadene de må leve med.

  4. A-MAGASINET

    Kreftbehandling er i inne i en revolusjon. Kjell Verner Larsen er en av dem som havnet midt i den.

  5. NORGE

    Da hun ble kreftsyk, stoppet sykepengene midt i behandlingsforløpet

  6. NORGE

    Pasient ved omstridt kreftklinikk er tilkjent erstatning