Våpengny, brynjer, vikinghjelmer, skjold og brølende irer.

Påskeukens aller stilleste dag var det stikk motsatte da et av Irlands viktigste historiske øyeblikk ble levendegjort langfredag. Da var mer enn 40.000 irer tilskuere til slaget ved Clontarf utenfor Dublin. På bildet over 500 amatører gjenskapte den blodige bataljen for som fant sted 23. april, for nøyaktig tusen år siden i dag.

Ti tusen døde

— Slaget ved Clontarf, som gjorde slutt på to hundre år med vikingstyre i Irland, er viktig for oss fordi vi har så få militære seiere å feire, sier Conn Fagan, sekretær i Norwegian-Irish Society.

— Da 900-årsjubileet ble markert i 1914, ble slaget brukt i den irske, nasjonalistiske propagandaen mot britenes herredømme over Irland. Det gikk jo ikke så bra med oss etter Clontarf, ikke lenge etter kom anglo-normannerne som dominerte Irland i 800 år.

Opp mot 10 000 kan ha mistet livet i slaget langfredag året 1014. Ettertidens irer har ofte fremstilt slaget ved Clontarf som et oppgjør mellom en irsk hær mot vikinger utenfra. Men vikingene hadde allerede vært i landet i nesten 200 år. Norrøne nybyggere hadde grunnlagt Dublin og gjort byen til senter for en omfattende slavehandel. Vikingene kontrollerte de vestlige og sørlige delene av Irland i flere generasjoner.

Nasjonalt oppgjør

2304WEBirland-HIBmvwOi99.jpg

Det som hendte i april for tusen år siden, var vel så mye en borgerkrig, ikke ulikt det som skjedde på tusentallet i Norge, da kongssønner slåss om kongemakten, ofte i allianse med utenlandske herskere.I Irland i 1014 sto kampen mellom Brian Boru, som fire år tidligere hadde tatt tittelen overkonge av hele Irland mot lokale høvdinger. Disse hadde på sin side inngått en mektig allianse med innflytterne av nordisk herkomst fra Orknøyene, Limerick, Waterford – og Dublin, som var ledet av byens hersker, kong Sigtrygg Silkeskjegg.

Gjennom et par hundre år hadde vikingene herjet, pløyd og handlet seg fra Island og Grønland i vest – til Russland i øst, og dypt nedover kontinentet. De dominerte både i Irland og i nordlige del av England og Skottland.

Game of Thrones

Samme år som slaget sto ved Clontarf i Irland, ble danskekongen Knut den mektige kronet til konge av England. Siden erobret han også Norge. Der vikingene var blitt bofaste, hadde de enten drept dem som bodde der fra før – som på Orknøyene – eller gjennom noen generasjoner blitt en del av samfunnene de erobret.

I Irland hadde vikingene fortrengt gamle keltiske kongeslekter og alliert seg med andre adelsslekter gjennom kompliserte giftermål. Rivaliseringen og konfliktene som fulgte, har gitt rikelig av inspirasjon til moderne bearbeidelser som Game of Thrones og Vikings.

Det blodige slaget har spilt en viktig rolle for irenes selvforståelse og er gjengitt i tekst og bilder. Overkongen Brian Boru var kristen, og idet han ba om seier i slaget ble han brutalt hugget ned av Brodir, en viking som blant annet er nevnt i Njåls saga.
Mary Evans Picture/NTB Scanpix

Den siste vikingkongenAv 14 norskættede konger som regjerte i Dublin, var Sigtrygg Silkeskjegg den som styrte lengst. Han tapte ved Clontarf, men var en av de få høvdingene, uansett side, som overlevde slaget. Han fikk beholde tittelen som konge av Dublin, men måtte anerkjenne Máel Sechnaill som ny, irsk overkonge og hersker over Irland. Silkeskjegg ble fordrevet fra Dublin i 1036, og døde i kloster i 1042, 62 år gammel.

Som kristen vikingkonge startet han byggingen av Dublins store katedral, Christ Church, i 1030. Han satset dessuten på pengemakt, og i vikinggraver over hele Norden er det funnet sølvpenninger med hans portrett og navn.

Tilgitt

— I dag erkjenner vi at vikingene aldri egentlig forlot Irland. De er blitt en del av vårt DNA, og brakte med seg mye mer enn vold til Irland. De var også handelsfolk, håndverkere og bønder. Selv om vi denne våren feirer slaget og seieren ved Clontarf med stor glede, så har vi forlengst tilgitt vikingene. Denne våren viser at vi også har tilgitt anglo-normannerne, vår president, Michael Higgens, var før påske på statsbesøk hos dronning Elizabeth.

Våre forfedre fascinerer

Det er flere enn irene som er opptatt av vikingene for tiden:

  • British Museum i London viser i vår en utstilling om vikingene, en av museets best besøkte noensinne.
  • History Channel planlegger tredje sesong av Vikings.
  • NRK sendte i påskeuken en dokumentarserie fra BBC om vikingenes liv og kultur.

Voldsmenn og helter

Vikingenes omdømme har variert. På De britiske øyer er de husket for «drap, voldtekt og ran», en pest og en plage. I Norge fikk de nesten heltestatus under nasjonsbygningen på 1800-tallet, da Snorres kongesagaer ble nyutgitt. De islandske ættesagaene ble hyllet som litterære mesterverk for sin tid, noe som ble forsterket med funnene av Oseberg- og Gokstadskipet.

Ikke verre enn andre?

Senere har historikere pekt på at ingen av versjonene var korrekte. Vikingene var voldsmenn og slavehandlere, men også nybyggere og handelsmenn som påvirket statsdannelsene fra Irland og Island i vest til Russland i øst. Det fremholdes at våre forfedre er blitt fremstilt som ekstra grusomme i en voldelig tidsperiode fordi deres første angrep rammet irske munker – noen av de få europeere som på det tidspunktet kunne lese og skrive – og dermed fortelle verden og ettertiden om det de var blitt utsatt for.

Mer på nett:

Avisen Irish Times har for anledningen laget denne nettsiden spekket med stoff om slaget ved Clontarf.

Her finner du Brian Boru og 1014 jubileets hjemmeside.

Og her British Museums introduksjonsvideo til utstillingen Vikings - life and legends.

Les også:

Slåss om hvilke vikinger som var tøffest

Vil ha norske vikinger inn på verdensarvlisten