Menneskets viljestyrke er som den alltid har vært, men aldri i vår 50.000 år lange historie har fristelsene vært flere og mer tilgjengelige enn nå. Er det rart vi sliter?

- Vi trenger ikke bevege oss, vi har penger nok til å skaffe oss rus, prevensjon tillater sex uten store følger, og maten er lett tilgjengelig, påpeker psykologiprofessor Pål Kraft, som har forsket på viljekraft i 25 år.

Vi er altså dårlig rustet mot de fire genuine fristelsene: mat, sex, rus og hvile, som alle er godt plantet i hjernens urgamle belønningssenter. Der dyden av nødvendighet tidligere reddet oss, er det nå for tiden viljestyrken det står og faller med. Og den kan som kjent være skrøpelig. Den er rett og slett en begrenset ressurs.

Redningen er å innarbeide gode vaner, eller ta såkalt «globale avgjørelser», som Kraft kaller det. Dermed slipper du å avgjøre om du skal/ikke skal spise akkurat det kakestykket, du har nemlig definert deg selv som en som ikke spiser kaker.

afp000881919.jpg

Oreokjeks-trikset

Gode vaner er én ting, hvordan finner man viljen til å innføre dem? Siviløkonom og coach Ole Arvid Liodden trener opp viljestyrken ved bevisst å utsette seg for store fristelser som han så avstår fra.

Oreo-kjeks, for eksempel. Han går ofte inn på Deli de Luca, rett på Oreokjeks-hyllen, som han betrakter noen minutter før han snur — uten å kjøpe med seg noe.

Andre ganger benytter han såkalte tekniske motivatorer, setter vekkerklokken i et annet rom, for eksempel. Ingenting er som nødvendighet om vi vil forandre på inngrodd adferd.

Honningfellen

Lege og helseguru Berit Nordstrand går den andre veien. Hun tar utgangspunkt i menneskets nytelsesorienterte natur når hun skriver om livsstilsendringer i boken 21 dager til et sunnere liv og en smalere midje.

- Alle trigges av nytelse. Vi elsker å kose oss i hverdagen. Men vi vil også føle oss vel, få mer overskudd og bedre nattesøvn, da er det jo lurt å kose seg med noe som fører til akkurat det, mener Nordstrand, som i boken legger opp til trinnvis endring, uke for uke.

Hun snakker ikke om hva du skal slutte med, men hva du skal begynne med. Godt skal med godt fordrives, og den erfarne, kognitive terapeuten vet om mange enkle verktøy som gjør at man kan skape endring uten å være supermotivert.

Bytte ut sukker med honning, for eksempel. Etter en uke vil du ifølge Nordstrand merke forskjell, ikke bare fordi du har sluttet med sukker, som er skadelig, men fordi honningen har flere positive helseeffekter. Blant annet brenner den fett.

Selv tar Nordstrand på seg treningstøyet når hun føler seg for trett til å trene. Så bestemmer hun seg for å gå en liten tur, som fort ender opp som en joggetur.

afp000879232-EgRU1jkmjz.jpg
Johannessen, Sara

Ubevisste vanedyr

Liodden, som holder kurs i viljestyrkens karakter, holder seg løpende orientert om hvordan man kan utnytte den best. Men han er ikke i tvil om den absolutte forutsetningen for å lykkes.

- Den største hindringen handler om bevissthet på mål, understreker han.

95 prosent av alle beslutninger er nemlig ubevisste, og det kan fort føre til at vi gjør en masse ting vi egentlig ikke vil gjøre. Det gjelder å reflektere over hvor man faktisk er i livet sitt i forhold til hvordan man ønsker å ha det. Kanskje røyker du uten at du egentlig vil det, kanskje drikker eller spiser du mer enn du er fornøyd med.

Og om du, i likhet med de fleste, har flere ting du ønsker å forandre, er det viktig å rangere betydningen av dem.

Minst 21 dager

Viljestyrken er en kraft som blir utslitt og oppbrukt, du må være nøye på hva du bruker den til. Derfor er det viktig å ta en ting ad gangen når du vil legge om livsstilen og forme gode vaner.

Og innstill deg på at det kan ta tid. Helt siden 1960, da kirurgen Maxwell Matz på bakgrunn av pasientobservasjoner skrev at adferdsendringer tar minst 21 dager, i boken Psycho-Cybernetics , har ideen om at det «bare» tar tre uker å forandre en vane, etablert seg. Men i 2009 publiserte forskeren Philippa Lally en studie i European Journal of Social Psychology, der en studie av 96 mennesker over en 12-ukersperiode viste at det gjennomsnittlig tar 66 dager å forme en ny vane. Altså det å gjøre noe automatisk, uten å tenke over det på forhånd.

- Slik sparer du deg selv for de små, lokale beslutningene som dukker opp hele tiden, sier Kraft. Det er ikke lenger et spørsmål om du skal eller ikke skal spise den kaken. Du har allerede tatt en avgjørelse om at du ikke er en slik som spiser kaker.

afp000839002-Rp35PFDwEH.jpg
Monica Strømdahl

Nytelsesmodus

- De første gangene må du minne deg selv på det, men over tid, når du har sagt nei tilstrekkelig mange ganger, blir det en naturlig respons, lover professor Kraft.

For eksempel når det gjelder trening, må du legge inn en global beslutning om at «jeg er en som trener». Dernest må du spesifisere målet med «lokale beslutninger» som at «jeg er en som trener mandag, onsdag og fredag kl. 19 ved å løpe rundt Sognsvann».

Men begynn for all del ikke å løpe hvis du ikke trives med det.

- Utforsk hva som trigger akkurat din motivasjon, råder Nordstrand.

Hva gjør deg glad en mandag morgen? Hva brenner du for? Vi tar oss altfor sjelden tid til å tenke over slike ting. Ta små skritt og premiér deg selv. Sliter du med søtsug, forsøk å skifte fokus, se etter det vakre og positive og gjør det til et oppdrag! Og vips!, så er søtsuget borte, lover Nordstrand.

Plan og rutiner

Men kjenn for all del på hvor lyst du faktisk har til å endre på uønsket adferd. Hvis det ikke stikker dypt nok, kommer du antageligvis til å mislykkes.

- Da er det like greit å leve som du alltid har gjort. Hvis du ustoppelig prøver ditt og datt uten at det forandrer på noe, skaper du bare et dårlig selvbilde av deg selv som en person som ikke lykkes, sier Liodden.

Vil du trene opp viljestyrken, er meditasjon den metoden de fleste forskere på feltet anbefaler. Fordi når man mediterer, skjer det ting i hjernen som styrker det psykiske immunforsvaret.

Men det som har overrasket Pål Kraft mest — etter å ha studert viljestyrke i 25 år, er at de som tilsynelatende er flinkere enn andre til å motstå fristelser når de utsettes for dem, ikke nødvendigvis har mer viljestyrke.

De er bare flinkere til å planlegge og etablere vaner og rutiner som gjør at de ikke utsettes for så mange fristelser.

26112008143549-yL99qaMJy_.jpg
Aga Jeanette

Full kontroll

Kan det bli for mye av det gode? Med planlegging og rutiner — uten rom for spontanitet? Livsnyterne, de som avslappet tar rikelig for seg av mat, drikke og sex, er jo tradisjonelt oppfattet som de mest lykkelige av oss.

Men undersøkelser viser derimot at det er folk med høy selvkontroll som har bedre helse, økonomi og utdannelse. De er også mer populære. Helt ned på grunnskolenivå.

Det de fleste av oss bruker mest kontroll på i hverdagen, er å avvise impulser om å spise litt mer, ta en kaffe til, kanskje sjekke mailen eller slå av en prat med en kollega.

Noe så enkelt som å gjøre det man har bestemt seg for å gjøre med en gang, volder de fleste av oss store problemer. Men ikke Berit Nordstrand. Hun tar jevnlig fem minutters timeout i sin travle hverdag, sier det fyller batteriene og klarner hjernen.

Til gjengjeld bruker hun lukene i timeplanen; løper en tur mens datteren er på trening, gir barna mer ansvar, er litt mindre nøye med husarbeid. Og så er hun flink til nyte de små øyeblikkene i hverdagen.

- Det er jo det som er lykken: Stemningen i de gode øyeblikkene. Det må nytes om ikke livet skal bli et slit, med evig fokus på neste oppdrag.