Langs Canal Grande, nesten skvulpende i vannkanten, ligger Guggenheim-museet i et gammelt palass fra 1748. Palazzo Venier dei Leoni er navngitt i stil med de to løvehodene som pryder soklene på fasadeveggen. Her bodde Peggy Guggenheim fra 1949, og her ligger hennes aske begravet i hagen. Museet huser en av Italias mest sentrale samlinger av moderne europeisk og amerikansk kunst. Her råder modernismen, og hovedtyngden av samlingen består av kubistisk, surrealistisk og abstrakt kunst.

Langs Canal Grande ligger Guggenheim-museet i Venezia – i et gammelt palass fra 1748 – Palazzo Venier dei Leoni. Her bodde Peggy Guggenheim fra 1949 og til sin død i 1979.
ANDREA SARTI

— Prisfallet i begynnelsen av annen verdenskrig gjorde det mulig for Peggy Guggenheim å kjøpe store mengder arbeider på kort tid, og noe av det viktigste hun gjorde, var nok å få reddet unna denne unike samlingen før tyskerne inntok Paris, sier Ina Blom, professor i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo.Guggenheim bygget opp en av de største privateide samlingene i Europa og stilte først ut i et eget galleri i New York i perioden 1942-47. Samlingen ble så flyttet over til Venezia, og da hun i 1948 viste deler av samlingen på Venezia-biennalen, var det første gang amerikanske kunstnere fra New York-avantgarden ble vist i Europa.

— Peggy Guggenheim var en typisk overklassebohem som tilbrakte mesteparten av sitt voksne liv i de europeiske avantgardemiljøene, og dette ble avgjørende for hvordan hun opererte som kunstsamler fra slutten av 30-tallet. På dette tidspunktet var navn som Picasso, Kandinskij, Duchamp og Max Ernst godt etablert som ledende modernister, og hun samarbeidet også tett med den britiske kunsthistorikeren Herbert Read når det gjaldt utvalget av kunstnere til samlingen, forteller Blom.

Peggy Guggenheim likte å omgi seg med mennesker, særlig menn.
PEGGY GUGGENHEIM COLLECTION

Uvanlig kvinnelivPeggy Guggenheim levde et utradisjonelt og selvstendig kvinneliv. Hun var født inn i en jødisk, velstående New York-familie, og hennes far døde tidlig – han gikk ned med skipet «Titanic» i 1912, og i en alder av 21 år arvet hun 2,5 millioner dollar, som hun primært brukte til kunstinvesteringer. «Kjøp et maleri om dagen», var parolen i perioder, skriver kunstkritiker Torben Weirup i Berlingske Tidende og sammenligner henne med kunstinvestor Charles Saatchi.

«Ettersom jeg hadde masse tid og alle museets penger til disposisjon, bestemte jeg meg for å kjøpe ett bilde hver dag»Hun flyttet først til Paris og søkte seg mot frigjorte bohem-miljøer,og hun fjernet seg fra sin borgerlige bakgrunn, som hun synes var «kvelende» . Hennes pasjon var kunst og menn. Hun var gift to ganger, fikk to barn og åtte barnebarn, og det er mange historier om hennes appetitt på livet.

Picasso og Duchamp

I Paris ble hun godt kjent med den fransk-amerikanske modernisten Marcel Duchamp, som ble hennes viktigste mentor. Duchamp er mannen bak de såkalte readymades – gjenstander som opprinnelig hadde en annen funksjon, men som ble betraktet som kunstverk etter en omforming og redefinering. Hverdagslige, masseproduserte gjenstander ble plassert inn i en kunstsammenheng og gitt status som kunstobjekter

Sykkelhjulet montert på en krakk og pissoaret opp ned på en sokkelmed tittelen Fontene er velkjente eksempler på readymades.

Duchamp er mannen som på radikalt vis endret synet på billedkunsten tidlig på 1900-tallet. « Hvis kunstneren sier det er kunst, så er det kunst », var hans mantra.

Duchamp introduserte Guggenheim for flere banebrytende kunstnere i Paris – blant annet Georges Braque, Pablo Picasso,Piet Mondrian, Salvador Dalí, Francis Picabia og den tyske nyskaperen Max Ernst – som hun også hadde et kortvarig ekteskap nummer to med. I kretsen var også James Joyces og Samuel Beckett.

Svært utadvendt

— Hun tilhørte dem som syntes det var viktig å bli sett med de riktige menneskene. Hun var en svært utadvendt bohemtype. De fleste store kunstsamlere i dag er jo mediesky og lever tilbaketrukket. Se på Hans Rasmus Astrup, han gir knapt intervjuer. Han er den diametrale motsetningen til Peggy Guggenheim, sier Øyvind Storm Bjerke, professor i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo.

- Guggenheim sammenlignes med britiske Charles Saatchi, som holder en svært høy medieprofil. Hva med Christian Ringnes?

— Der er du absolutt inne på noe. Og Christen Sveaas kan jo nevnes.

Palasset der Peggy Guggenheim bodde, huser nå mye av kunsten hun investerte i.
PEGGY GUGGENHEIM COLLECTION

— Høy kvalitetOm Peggy Guggenheim-samlingens betydning, sier Bjerke:

— Det at samlingen ligger i Venezia, gjør at den er en fast post på programmet til det kunstinteresserte publikum som besøker byen. Det er en samling med kunstverker av meget høy kvalitet. Amerikanske samlere på den tiden kjøpte Rembrandt og syntes Monet og Gauguin var veldig radikale. Peggy Guggenheim derimot satset på avantgarden. Det gjør at samlingen fortsatt er av interesse for det mer spesialinteresserte kunstpublikum som besøker Venezia-biennalen annethvert år.

Jack the Dripper

Guggenheim mente det var en plikt å hjelpe frem unge kunstnere fra sin egen samtid, og hun satset på eksperimentelle nykommere, som for eksempel Jackson Pollock (1912-1956), som hadde sin første utstilling i Peggy Guggenheims galleri i New York i 1943. Hans karakteristiske malestil, som besto i å dryppe maling på liggende lerreter, var en del av den abstrakte ekspresjonismen som ble kalt action painting , og den ga ham tilnavnet «Jack the Dripper».

Peggy Guggenheim var også opptatt av erotisk kunst og møtte motstand hos den kunstfaglige ledelsen ved Venezia-biennalen. Hun ble også avvist av ledelsen ved Tate Modern i London, da hun ønsket å vise deler av sin samling der.

Marino Marinis bronseskulptur av en ridder som strekker seg glad mot solen. På 50-tallet var skulpturen en voldsom provokasjon. I dag er den plassert ved en av inngangene til Guggenheim-museet i Venezia.
ANDREA SARTI

Men etter at hun hadde vist sin samling på biennalen i Venezia i 1948, tok hun en søt hevn, og flere av Europas ledende museer, som Tate Gallery i London, Louisiana utenfor København og Stedelijk Museum i Amsterdam, spurte pent om å få låne samlingen.Marcel Duchamp var stadig hennes mentor, og Peggy Guggenheim investerte i nærmere 10.000 kunstverk. I ettertid må det sies at hun hadde en god nese for kunst.

Kilder:

Lucy Flint m.fl.: Handbook: Peggy Guggenheim Collection

Stephen F. Eisenman m.fl.: Nineteenth Century art. A critical history

Peggy Guggenheim Collection 2009, The Solomon R. Guggenheim Foundation

Dreyers kunstleksikon

Les også: