Norge

Tomas' landsmenn flokker til Norge for å jobbe

Flere litauere enn dansker og tyskere har arbeidsinnvandret og bosatt seg i Norge.

Tomas Norkus må gjøre tunge løft og får møkk på hendene. Få nordmenn er interessert i å gjøre samme jobb som ham. SIGNE DONS

  • Frøydis Braathen
    Journalist

Følg prosjektet #APrikdom

Tomas Norkus (39) kom til Norge fra Litauen for å jobbe for seks år siden.

— Jeg reiste til Norge for å få et bedre liv, forteller Tomas Norkus fra Litauen. Tilstrømningen av arbeidsinnvandrere har ført til større lønnsforskjeller i Norge, men har også bidratt til å holde prisnivået nede.

Norkus jobber på Storo dekkservice. Han løfter og skifter dekk og har en fysisk tung jobb som han blir svart på hendene av. Det er det få nordmenn som ønsker å bli. I tillegg til Norkus, jobber det to fra Sri Lanka i garasjen, og én nordmann, som har vært i bransjen i flere år, forteller daglig leder Ramesh Veerasingham.

- Vi har hatt flere unge, norske gutter innom her, men de fleste holder bare noen dager eller uker. Det er en fysisk hard jobb, og det er ikke mange som er villig til å jobbe slik i dag, sier Veerasingham.

I stedet er det arbeidsinnvandrere som Norkus som skifter dekk på bilene våre og gjør annet arbeid som nordmenn kvier seg for å ta. Det er typisk for fysisk hardt arbeid med lav lønn, innen byggebransjen, industri og servicenæringen.

Størst økning fra øst

I SSBs statistikk over arbeidsinnvandrere, er det tre østeuropeiske land som har økt mest i løpet av det siste tiåret. Nærmere 80.000 polakker bor og jobber i Norge pr. i dag ifølge SSBs tall. I tillegg kommer folk som Janusz Adamczyk, som pendler fra Polen for å jobbe i Norge. Polakkene representerer dermed den største innvandrergruppen her til lands. Etter polakkene følger svenskene, som nå utgjør 43.000 personer.

Registrerte bosatte innvandrere i Norge. Kilde: SSB Aftenposten

Det er imidlertid to andre østeuropeiske land som har økt mest i tillegg til Polen de siste årene: Litauen og Latvia. Mens det bare var 756 arbeidsinnvandrere fra Litauen i 2003, er det nå 30.798 arbeidsinnvandrere fra Litauen i Norge. Antall latviere som kommer til Norge har økt fra 472 i 2003 til 8480 i dag.

Sårbar situasjon

Fafo-forsker Jon Horgen Friberg forteller at innvandrere fra Litauen ofte er i en enda mer sårbar situasjon enn polakkene.

— Ofte kommer de til Norge via mange mellomledd, og mafiaen er ofte involvert i formidlingen. De er også litt mer rammet av krisen og ofte litt fattigere. De kom dessuten senere enn polakkene, og har ikke det nettverket som polske arbeidsinnvandrere har, sier Friberg.

Tomas Norkus har vært heldig og føler seg godt tatt imot. For tre år siden kom kona og de to barna hans etter, og hele familien er nå etablert i Norge.

— I Litauen tok jeg over bakeriet til faren min, men det var tungt å drive økonomisk. Vi var ikke veldig fattige, men ønsket et bedre liv. Nå trives vi godt i Norge, og kjenner flere her enn i Litauen, forteller Tomas.

Større lønnsforskjeller

Tilstrømningen av arbeidskraft til Norge fra Øst-Europa er på mange måter en vinn vinn-situasjon. Arbeidsinnvandrerne får økt velstand, og Norge trenger arbeidskraften deres. Men den massive arbeidsinnvandringen har også en bakside, ifølge Rolf Jens Brunstad, professor ved Norges Handelshøyskole (NHH).

— Vi har fått større inntektsforskjeller innenlands. I sektorer med mange innvandrere, som bygg, industri, servicenæringen, og til dels i helsevesenet ligger man etter i lønnsutviklingen. Det gavner ikke norske arbeidstagere som jobber i disse sektorene fra før. Det bryter med den norske samfunnsmodellen, der likhet står høyt i verdi, sier Brunstad.

Lav lønnsvekst har imidlertid bidratt til å holde prisnivået på flere tjenester lave.

— Fordi lønnsutviklingen har vært lav, har man ikke vært nødt til å øke prisene like mye på tjenester innen bygg, industri og service. Uten arbeidsinnvandringen, måtte lønnsnivået ha blitt høyere, og disse tjenestene dyrere. Det tjener vi alle på som forbrukere og i den grad offentlige tjenester blir billigere enn de ellers ville ha vært, tjener vi på det som skattebetalere, sier Brunstad.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Epoken med massiv arbeidsinnvandring kan være over for godt. Det gir nye vinnere og tapere.

  2. POLITIKK

    Sp frykter Brexit-innvandring til Norge

  3. ØKONOMI

    Østeuropeere flytter hjem. De neste 15 årene kan Polen få stor arbeidsinnvandring.

  4. DEBATT

    Særlig irritert blir sjefene over mye sykefravær, manglende vilje til å jobbe overtid og evig gnål om kaffepauser

  5. NORGE

    Får vi innvandrere i jobb? Nye tall viser hvordan det faktisk går.

  6. KOMMENTAR

    Polakker flest drar ikke hjem. De kan fort bli Norges nye pakistanere