Nåtidens kartbrukere tenker ikke over det, og tar nøyaktighet ned til minste meter som en selvfølgelighet. Det er mulig takket være moderne teknologi og fotografering fra fly og satellitter.

Slik var det ikke i kartenes barndom. Og skal vi snakke om virkelig barndom, må vi helt tilbake til oldtiden. Da, og nesten helt opp til våre dager, var det et nitid arbeid ute i terrenget, og senere med penn og papir på tegnebordet.

Et land av sjørøvere?

Midt på 1700-tallet tjenestegjorde en 19 år gammel dansk kadett i Kongens Regiment i Norge. Han hadde tegneferdigheter som gikk utenpå de fleste, og han var interessert i kart.

Falckenskjold-kartet fra 1757: Et flott, håndtegnet kart laget av den danske offiseren Sececa Otto Falckenskjold mens han som 19-åring tjenestegjorde som kadett i Kongens Regiment.
KARTVERKET

Sececa Otto Falckenskjold skapte et flott kart over Norge, datert 1757, og var ikke snauere enn at han føyde til en lang tekst på latin med beskrivelse av landet samt noen teorier om hvordan det var befolket.

Dette var det første trykte kartet som viste hele Norge og var tegnet av en norsk kartograf, Ove Andreas Wangensteen i 1761.
KARTVERKET

«Når og hvorfra denne landmassen først fikk levende liv eller hvem som først begynte å bebo den, vil ikke lett kunne avgjøres», skriver unge Falckenskjold.Men han har sin teori om de vestlige deler av landet: «Der hvor landet vaskes av havet, er det sannsynlig at sjørøvere søkte seg boplass som de første med sine plyndrede gods mellom disse buktende fordypninger og labyrintiske bøyninger».

Første «norske kart»

Først i 1761 ble det første kartet over hele Norge, tegnet av en norsk kartograf, utgitt. Det var kartet til Ove Andreas Wangensteen.

Noen år senere, i 1773, fikk Kartverket ansvar for kartlegging av Norge, og de har samlet det meste som er laget siden da. I dag sitter Kartverket på ca. 10.000 historiske landkart i ulike målestokker fra tilbake til 1700-tallet og rundt 500 historiske sjøkart og -dokumenter fra så langt tilbake som 1500-tallet. Og nå kan mange tusen av dem bli dine.

Dette sjøkartet over Oslofjorden, tegnet i 1709, inngår i samlingen som er frigitt av Kartverket. Nå kan du laste det ned – men bruk det for all del ikke til å navigere etter i dag.
KARTVERKET

Mange av kartene er også rikt utsmykket med dekorative kompassroser, kunstferdige karttegn og – symboler og forseggjorte kartusjer. En kartusj er et dekorativt element som rammer inn tittel, initialer, monogram eller annen informasjon om kartet, og i den kunne det inngå illustrasjoner, for eksempel flagg, kjeruber eller natur og dyr.

Nå frigjøres kartene

– I første omgang legger vi ut ca. 8000 av kartene våre. Men vi fortsetter skanning av de gamle kartene, så flere kommer etterhvert, sier fagarkivar Sidsel Kvarteig i Kartverket.

Kartene kan lastes ned fra en link på Kartverkets hjemmesider, og du kan velge flere formater – fra tunge filer som gir deg kart i trykkvalitet til mindre som du kan bruke på bloggen din. Kart eldre enn 100 år er fri i henhold til lov om opphavsrett og åndsverk og kan derfor brukes fritt. Kart yngre enn 100 år lisensieres etter den såkalte Creative Commons Navngivelse 4.0.

Også ca. 500 sjøkart er med i Kartverkets skattkiste. Disse ligger allerede tilgjengelig via Wikipedia. Men de skal også inn i basen sammen med landkartene.