Slik skjedde kollisjonen: Først minutter etter kollisjonen, dukker fregatten opp på kartet

Data som de involverte fartøyene sendte fra seg, gir innblikk i de dramatiske minuttene.

Natt til torsdag seilte fregatten uten at AIS-sender var på.

AIS er forkortelsen for automatisk identifikasjonssystem.

Fartøyer som har utstyr for AIS om bord sender ut og utveksler informasjon om sin identitet, posisjon, fart, kurs over frekvenser på VHF-båndet. Det brukes for å unngå kollisjon i skipsfarten.

Fordi AIS ikke var på, var fregatten ikke synlig på AIS-skjermene til andre fartøy, og heller ikke på nettsidene til Marine Traffic, men hun skal likevel ha vært synlig på radar.

Det er ikke kjent om dette hadde noen betydning for ulykken.

KNM Helge Ingstad kom nordfra denne natten etter å ha startet sin seilas sørover fra øvelsesområdene til NATO-øvelsen Trident Juncture i havet vest for Namsos ved 2-tiden natt til onsdag.

• Nyhetsanalyse: Dette får enorme konsekvenser for Norges marine

Seilte uten AIS

Underveis sørover hadde krigsskipet AIS-senderen påslått noen ganger, men seilte lange strekninger uten å gi seg til kjenne på denne måten.

På pressekonferansen torsdag forklarte sjefen for Sjøforsvaret, kontreadmiral Nils Andreas Stensønes, at det er vanlig at AIS er slått av.

Siste gang Helge Ingstad ble registrert på Marine Traffic før kollisjonen var nord for Bremangerlandet ved 21-tiden onsdag. Neste posisjon er registrert rett etter ulykken.

• Derfor fikk fregatten så store skader: – Strategien er å unngå å bli truffet, ikke å tåle et treff

Kikkert fortsatt viktig

Aftenposten har snakket med en erfaren sjøoffiser som har hatt en sentral rolle rundt fregattene i marinen. Han forteller at selv for slike avanserte fartøy er det viktigste å holde utkikk, bruke øynene og kikkert.

Derfor er det jevnlig besetningsmedlemmer på plass i brovingene på fregattene, altså ytterst på broen, der de har god oversikt. I marinen legges det ekstra stor vekt på å holde utkikk. I tillegg har fregattene radar, som er lik den sivile fartøy har.

I tillegg har fregattene også AIS-mottager, som forteller krigsskipet om posisjonen til andre fartøyer i området.

Skipssjefen på fregatten kan selv velge å koble ut AIS-systemet, slik at det ikke sender ut signaler om hvor det er, når skipet er i øvelsesmodus, men det er uansett synlig på radar.

• Dette er fregatten som havarerte i Hordaland: Kostet nærmere fire milliarder kroner

20 minutter før kollisjonen

Tankskipet Sola la fra kai ved oljeterminalen ved 03.30-tiden, litt over en halv time før ulykken, og fikk først hjelp av slepebåtene Ajax og Tenax. Etter at Sola hadde kommet seg et stykke ut fra kai, satte hun kursen nordover med en fart på mellom fem og seks knop.

Slepebåten Ajax gikk tilbake til kai mens Tenax, slik prosedyrene er, fulgte etter Sola nordover. Sola setter opp farten og passerer syv knop klokken 4.

Ifølge Sjøforsvaret skjedde kollisjonen klokken 04.03. På Marine Traffic ser man hvordan Sola straks etter klokken 04 forandrer kurs mot styrbord og setter farten ned til under fem knop. Hun dreier så kraftig til styrbord at to skip som kommer bakfra og holder høyere fart enn henne, må forandre kurs.

Det er ikke kjent nøyaktig hvilken posisjon KNM Helge Ingstad hadde, men havarikommisjonen vil få tilgang til radardata fra Kystverket og Forsvaret der man ser dette.

Dette vet vi om tidslinjen for ulykken:

• 03.40: Tankskipet Sola TS legger fra kai på Stureterminalen.
• 03:50: Sola dreier nordover og setter opp farten. Slepebåten Tenax følger etter henne.
• 03:55: Tankskipet er oppe i over seks knops fart samtidig som tre andre, sivile skip kommer bak henne, men med nesten dobbelt så høy fart.
• 04.00: Sola seiler en kort stund i over syv knop samtidig som hun dreier mot styrbord, først sake, så raskere og krappere. To av de skipene som kommer bak henne forandrer derfor kurs.
• 04.03: Hovedredningssentralen får melding om kollisjonen.
• 04:05: Fregatten dukker opp på Marine Traffic, merket som «NATO Warship F313».