Norge

Frøspisende krigshelter

Bruk av brevduer reddet mange allierte liv under både 1. og 2. verdenskrig. Denne duen blir sluppet fra en britisk stridsvogn nær byen Albert i Frankrike i 1918.
Brevduen Paddy rapporterte om den allierte landgangen i Nordmandie.
Brevduen Mary of Exeter ble skadet tre ganger, men overlevde og mottok Dickin-medaljen.
Mannskap fra RAFs 53.skvadron på flybasen St. Eval i Cornwall i England tar hånd om sine brevduer etter et tokt over Biscayabukten i 1943.

De førte hemmeligheter forbi fiendens linjer, ble tatt som krigsfanger og ble til og med dekorert. Møt en spesiell soldatgruppe: brevduene.

  • Cato Guhnfeldt

Duenes innsats i 2. verdenskrig er slett ingen spøk. Deres potensial ble tatt på ramme alvor og utnyttet, så vel av de allierte som av nazistene. Både Adolf Hitler og SS-sjefen Heinrich Himmler var fascinert av brevduer og bruken av dem.

Reddet liv

Flere tusen allierte soldaters liv ble trolig reddet takket være brevduenes innsats. Da for eksempel en større alliert fallskjermstyrke med ødelagte radiosendere lå omringet ved Arnhem i Nederland i september 1944, fløy brevduen William of Orange over 400 kilometer for å levere en melding fra styrken tilbake til Storbritannia. Budskapet reddet angivelig opp mot 2000 soldaters liv.

Langvarig tradisjon

Da Paris var omringet under den fransk-prøyssiske krig i 1871, holdt byens innbyggere og militærledelse kontakt med omverdenen bl.a. takket være brevduer. Både Storbritannia, USA, Frankrike og Tyskland anvendte brevduer under 1. verdenskrig.

Dekorert

Etter Verdun-slaget i 1916 ble den franske brevduen Cher Ami dekorert med Det franske krigskorset med palme for å ha levert 12 meldinger under slaget, og i særdeleshet for å ha bidratt til at 194 amerikanske soldater som hadde havnet bak fiendens linjer, ble reddet. Britene nedla sin militære brevduetjeneste i mellomkrigstiden, mens nazistene utvidet den.

Lojalitetskrav

Da britene oppdaget det, startet de opp på nytt. I Tyskland måtte etter hvert 57 000 dueforpaktere inneha et sertifikat fra Gestapo som bekreftet deres politiske lojalitet.

Brevdueforpakternes interesseorganisasjon ble snart lagt under SS' kontroll. Jøder fikk på sin side forbud mot å holde brevduer.

Flere brevdueavdelinger

Gjennom den sivile organisasjonen National Pigeon Service mobiliserte britene en hær av brevduer til innsats under 2. verdenskrig, fordelt på mange avdelinger innenfor de væpnede styrker og etterretningstjenestene.

Mange bombefly og maritime patruljefly førte brevduer. Hvis flyet nødlandet under tokt, kunne besetningen på den måten få sendt melding hjem om situasjon og posisjon.

MI5-duer

En av mange mindre dueavdelinger tilhørte britenes etterretningsavdeling MI5. Den gikk under navnet The Pigeon Service Special Section, B3C, og ble ledet av Flight Lieutenant Richard Melville Walker.

Han så det som sin hovedoppgave både å ødelegge for tyskernes bruk av brevduer, og samtidig å benytte sine egne til spesialoppdrag.

Ifølge Walker kunne en due finne veien hjem selv om den befant seg over 1000 kilometer unna. Han mente at agenter på fiendtlig jord noen ganger ville være mindre sårbare hvis de benyttet brevduer fremfor sine radioer.

Ikke like

Brevduer var heller ikke like, ifølge Walker. Av 100 fugler var kanskje bare én en slags super-brevdue: modig, evnerik, med en individuell karakter. En slik fugl fikk man bare gjennom et nitid avlsarbeid.

De færreste overlevde

Innsatsen som militær brevdue i krig var langtfra ufarlig. Ikke alle klarte å gjennomføre sitt oppdrag. Under 1. verdenskrig mestret likevel rundt 95 prosent av duene å fullføre oppdraget.

Under 2. verdenskrig var noen av de største farene for duene på alliert side, fiendtlige skarpskyttere, dessuten falker som tyskerne utplasserte langs kanalkysten.

Men også dårlig vær, utmattelse eller angrep fra andre rovfugler rammet dem. Brevduen Mary of Exeter ble utsatt for angrep av tyske falker i Nord-Frankrike. Den klarte likevel å unnslippe fienden og returnerte til England, riktignok med sår i nakken og brystet. Etter to måneders rekonvalesens bar det tilbake i tjenesten.

Mary of Exeter skulle bli såret hele tre ganger under krigen, dessuten overleve tyske Luftwaffes bombing av dens eget dueslag i Exeter i 1942. I november 1945 ble den dekorert med Dickin-medaljen, britenes høyeste utmerkelse (dyrenes Victoriakors) gitt til dyr og fugler, bl.a. for å ha gjennomført fire viktige oppdrag mellom det tyskokkuperte Frankrike og England.

Med tysk aksent?

Britene var på sin side naturlig nok engstelige for tyskkontrollerte brevduer. «Walker var overbevist om at naziduer strømmet inn i Storbritannia, med fallskjerm, høyhastighets motorbåter og med ubåt, for å gjøre det mulig for fiendtlige agenter i Storbritannia å sende opplysninger til okkuperte Europa uten at det ble avslørt», skriver The Times-journalisten Ben Macintyre in sin bok Double Cross.

Med britisk humor tilføyer han: Det kunne være farlig å bli observert i samtale med en due. Og: Enkelte mente å kunne identifisere duer med tysk aksent!

Falk avskar duer

To tyske brevduer med rutinemessige beskjeder ble ved en anledning blåst over Kanalen i dårlig vær og funnet på britisk jord. Begge ble straks tatt som krigsfanger og straffet ved å bli satt til å forøke den britiske brevduebestanden. I et forsøk på å avskjære mulige tyske brevduer anskaffet Walker i 1942 falker til å forsvare den engelske sørkysten, med base på Scillyøyene. I løpet av krigen klarte falkene, ifølge Macintyre, å avskjære 23 duer. Men falkeforsvaret var ingen suksess. Samtlige 23 ofre var angivelig britiske.

Dobbeltagentene

Britisk etterretning forsket på alle tenkelige metoder og løsninger rundt brevduer, som å skjule minibrev i fuglenes fjærstilker, påføre kodede meldinger med usynlig vannfast blekk på fjærene, og lage merkeringer med usynlig loddesøm, noe de klarte. I forbindelse med de alliertes invasjon av Normandie i 1944 forsøkte britene å bruke duer som dobbeltagenter.

Merket med falske tyske ringer ble 350 duer droppet over det okkuperte Europa i håp om at de ville infiltrere tyskernes dueslag. Mange tyske etterretningshovedkvarterer var oppsatt med brevduer. Hvis tyskerne oppdaget at deres dueslag var blitt infiltrert av fiendens duer slik at de ikke visste hvilke de kunne stole på, dvs. fly dit de ønsket, trodde britene at de kanskje ville gjøre det av med alle sammen.

De britiske dobbeltagentenes innsats ble imidlertid mislykket. Etter krigen opplyste sjefen for den tyske brevduetjenesten at man ikke hadde oppdaget en eneste fremmed due i egne dueslag.

D-dagen

Dobbeltagentene blandet seg i stedet trolig med den lokale bestanden der de landet, og levde ut sine dueliv uten den minste anelse av hvilken historisk rolle de kunne ha spilt som femtekolonnister. Rapporter om D-dagen Da de allierte endelig steg i land på Normandies strender om morgenen 6. juni 1944, fulgte selvsagt også brevduer med. Blant de første som ble sluppet med opplysninger om landgangen, var brevduen Gustav.

Gustav

Den nådde sin engelske base på Thorney Island nær Portsmouth på 5 timer og 16 minutter til tross for motvind. Her ble dens melding, den første om invasjonen som nådde det engelske fastlandet (fordi marineflåten var pålagt radiotaushet), øyeblikkelig lest og formidlet til London. En annen invasjonsdue, irske Paddy, sluppet 12. juni med opplysninger om den amerikanske fremrykningen, satte rekord ved å bruke bare 4 timer og 50 minutter på å tilbakelegge 370 kilometer før den nådde sitt dueslag i Hampshire. Både Paddy og Gustav mottok Dickin-medaljen, sistnevnte til tross for sitt tyskklingende navn.

Amerikanske G.I. Joe må også nevnes. Dens melding reddet en britisk infanteribrigade i den italienske landsbyen Calvi Vecchia nord for Napoli fra å bli utslettet av alliert bombing (man trodde tyskere fortsatt holdt byen). I alt mottok 32 brevduer Dickin-medaljen for sin innsats under 2. verdenskrig. G.I. Joe ble dekorert foran et fulltallig pressekorps og filmkameraer av selveste borgermesteren i London ved krigens slutt. Britene fortsatte med militære brevduer frem til 1948, da tjenesten ble nedlagt. Før det hadde man utredet muligheten for både å spre bakterier og eksplosiver til fiendtlige mål ved bruk av duer.

Animasjonsfilm

I 2005 dukket en animert britisk barnefilm opp på verdens kinolerreter, kalt Valiant: Beretningen om en tapper brevdue som slåss mot skumle fiendtlige falker forut for invasjonen i Normandie. Mange nøt en morsom film. At den faktisk bygget på virkelige hendelser, selvsagt i sterkt omskrevet form, var det ikke mange som ante før de ved filmens slutt leste rulleteksten, der de virkelige krigsheltene med vinger fikk sin anerkjennelse.

Valiant (foran i midten) var en tapper brevdue i krig som dukket opp på verdens kinolerreter i 2005 i filmen med samme navn. At filmen bygget på virkelige hendelser, var det ikke mange som ante før de leste filmens rulletekst.