Norge

Her er registrene hvor norsk politi lagrer informasjon om nordmenn

Kripos vil etter det nye forslaget ha ansvaret for de aller fleste politiregistrene i Norge.

Politiet har et eget «barneregister» og et register for «tystere». Du kan også ligge i et av politets registre selv om du aldri har gjort noe kriminelt.

  • Arild Færaas

Norsk politi har over ti forskjellige registre som du kan havne i. Kriminelle har størst sjanse for å havne i registre, men også barn og lovlydige borgere kan havne i registrene — helt lovlig.

En ny lov som blant annet skal sikre bedre personvern i politiet, skal tre i kraft i løpet av 2012i. Politiregisterloven skal klargjøre retningslinjene for de ti registrene. Aftenposten.no har gjennomgått forskriftsforslagene til loven. Der er det en oversikt over alle norske politiregister og hvilke lover som vil gjelde.

Du er kanskje ikke overrasket over at politiet har et etterlysningsregister eller et register med informasjon om hvilke straffereaksjoner kriminelle har fått. Men visste du at politiet har et eget register for informanter, og et register over mindreårige som er kalt inn til bekymringssamtaler?

Har du tips om personvern-saker? Kontakt Aftenpostens journalist her

Familier og kolleger kan lagres

Det er også slik at i registeret Indicia (Kriminaletterretningsregisteret) kan du lagres selv om du ikke har gjort noe galt. Det kan holde at du er i familie, er kollega eller er en venn av en som politiet etterforsker.

Les også

Datatilsynet får «snoke» i politiets strafferegistre

Politiet har ikke plikt til å informere at informasjonen om deg blir lagret, men du har innsynsrett i de fleste registre dersom du skulle lure på om du er lagret eller hva som er lagret om deg. Der politiet kan utlevere informasjon til eksterne aktører har de som regel også plikt til å informere deg om at de gjør det. De nye reglene setter også klare sletteregler for alle registre.

Se lenger ned for en oversikt over registrene

Datatilsynet positiv til utviklingen

Kim Ellertsen, juridisk direktør i Datatilsynet, sier de ennå ikke har sendt inn høringsuttalelsen om de nye reglene for registrene.

— Men jeg tror personvernet kommer styrket ut av dette. Det vil alltid være en utfordring mellom personvernet og politiet. Men det er bra at dette settes i system og reguleres sentralt, slik at politiet har noe å forholde seg til, sier Ellertsen som tidligere var statsadvokat.

Han er ikke negativ til at politiet har sensitive registre som omfatter barn, informanter eller har et register som Indicia med lav terskel for hva som registreres.

FS00022028.jpg

— Mye av dette er noe politiet hadde skrevet ned likevel, så da er det bedre at det blir systematisert og at en får kontroll over informasjonen. I en ideell verden ville det vært enda mer gjennomsiktighet, men det er tilnærmet umulig ut fra oppgavene politiet har. Men da er det bra at det er lagt inne strenge tilgangsbegrensinger og rammer for at noe skal slettes innenfor en gitt tid, fortsetter Ellertsen.Aftenposten.no har også stilt flere spørsmål til Kripos om de nye reglene og diverse spørsmål rundt registrene. Men Kripos ønsker ikke å svare på noe før de får levert sitt høringssvar. Men etter det Aftenposten erfarer er det flere ting Kripos er uenig med justisdepartementets i høringsforslaget.

Dette er slik norske politiets registre dersom forslaget fra regjeringen blir vedtatt slik det ble sendt ut på høring.

Reaksjonsregisteret:

  • Opplysninger om personer eller firma/foreninger som har fått straff eller andre reaksjoner som følge av lovbrudd. Personalia, reaksjoner og tiltak registreres. Det kan blant mange ting inkludere fengsel, påtaleunnlatelse, overføring til barneverntjenesten ellerinndraging av førerkort. Med visse forbehold kan også informasjon om straffereaksjoner i andre land registreres. Det ligger lagret i utgangspunktet til fem år etter at du er død. Informasjonen kan brukes til statistikk

DNA-registeret

  • Det består av et identitetsregister, et etterforskningsregister og et sporregister.
  • I identitetsregisteret lagres DNA-profilen knyttet til personopplysninger til fengselsdømte. Der ligger infoen lagret til senest fem år etter at du dør. Den blir også slettet dersom en blir frifunnet etter en gjenopptakelsessak
  • I etterforskningsregisteret ligger informasjon om DNA-profil og personopplysninger til alle som er under etterforskning for noe som kan føre til fengselstraff. Det slettes derfra når det er en fellende dom eller frifinnelse.
  • I sporregisteret ligger DNA-profiler som er knyttet opp mot kriminalitet, men som man ikke vet hvem DNA-profilen hører til.
Les også

Nå går Folkehelseinstituttet med på å slette uskyldiges DNA-profiler

Foto-og fingeravtrykkregister

  • Reglene er ganske like for DNA-registeret. De som er under etterforskning eller er dømt til fengselstraff vil få sine foto, eventuelt video, og fingeravtrykk registrert. I ny politiregisterlov åpnes det også for «kroppstrykk», hvor for eksempel øreavtrykk eller fotavtrykk kan lagres. Informasjonen slettes ved frifinnelse eller senest fem år etter at den registrerte er død.
  • Både for DNA og foto/fingeravtrykkregister kan politiet ha et eliminasjonsregister hvor det lagres opplysninger fra ansatte i politiet og andre som regelmessig er i kontakt med åsteder og bevismateriale.

Kriminaletterretningsregister — Indicia

  • I dette registeret har politiet vid adgang til å lagre informasjon om personer som er mistenkt for å ha gjort noe kriminelt, eller bare mistenker at skal gjøre noe kriminelt. Det som kan registreres er blant annet navn, adresse, signalement, økonomiske forhold, kjøretøy, samt opplysninger om mistenktes familie/omgangskrets, arbeidskolleger «dersom slik registrering er nødvendig» i politiets etterforskning. Det kan også lagres hvor vedkommende jobber, om han/hun er med i en etnisk gjeng, en MC-klubb, ekstrem organisasjon og så videre.
  • Det er ikke lov å lagre personer bare på bakgrunn av deres etniske bakgrunn, politiske, religiøse eller filosofiske overbevisning, fagforeningstilhørighet, deltakelse i lovlige interesseorganisasjoner eller basert på helsemessige informasjon eller seksuelle forhold.
  • Politiet skal også registrere om kilden som har gitt informasjonen er troverdig på en skala fra 1 til 4, det samme gjelder hvor godt informasjonen er sjekket for å vurdere om den er sann.
  • Som hovedregel skal opplysningene slettes når det har gått fem år fra registreringstidspunktet og det i mellomtiden ikke er registrert nye opplysninger. Men dersom en er i fengsel eller er etterlyst gjelder ikke femårsregelen. Og dersom opplysningene gjelder seksualforbrytelser kan opplysningene bevares lenger enn fem år. I tillegg skal det alltid gjøres en såkalt nødvendighetsvurdering senest fire måneder etter registrering, for å finne ut om informasjonen er relevant fra starten av.

Elektronisk straffesaksjournal – Strasak

  • Register som lagrer informasjon om den enkelte straffesaken. Hva som er anmeldt, når og hvor det skjedde, navn og personalia på involverte personer, gjerningsbeskrivelse og hvordan det går med saken. Opplysninger som lagres i forbindelse med en straffesak som ikke endrer med straff eller andre reaksjoner skal være underlagt særskilttilgangsbegrensing og slettes senest etter 5 år. Andre opplysninger skal slettes når de ikke lenger er «nødvendige» å lagre.
Les også

Justisdepartementet vil slette gamle synder fra politiattesten

Personidentitetsregisteret

  • Dette registeret er for å sikre at politiets behandling av opplysninger er knyttet til rett person. Her kan mer informasjon om personer som har begått en kriminell handling lagres enn det som står i reaksjonsregisteret. Det som kan lagres er blant annet, personnummer, statsborgerskap, biometriregistreringer, yrke, vernepliktsopplysninger, utseende, særlige kjennetegn og hvilke foretak som er knyttet til personen. Informasjonen skal slettes når informasjonen om personen i de andre politiregistrene slettes.

Savnetregisteret

  • Informasjon om den savnede og omstendigheter rundt forsvinningen. Inkludert hvilke klær og smykker den savnede har på seg, hvordan han/hun ser ut, helseopplysninger, DNA-opplysninger og annet som er egnet til å identifisere den savnede. Informasjonen slettes når den savnede blir funnet enten — død eller i live.

Informantregisteret

  • Informasjon om personer som gir opplysninger til politiet om kriminalitet. Her kan det blant annet lagres navn, hvor han/hun bor, nasjonalitet/etnisitet, omgangskrets, hvilken type kriminalitet vedkommende er kjent med, og hvilken kommunikasjon det har vært mellom politiet og informanten. Opplysningene i registeret skal slettes når informantforholdet opphører.
Les også

PST har aldri før overvåket så mange uten mistanke

Bekymringssamtaleregister

  • Hvorfor foresatte og mindreårige ble kalt inn til politiet, opplysninger gitt i samtalen om blant annet skole, arbeid og økonomi, opplysninger om lovbrudd og ”uønsket atferd”, samt opplysninger om personer som har en særlig tilknytning til den mindreårige. Opplysningene skal slettes etter fem år dersom det ikke er kommet nye registreringer. Der det har vært en bekymringssamtale og politiet ikke har ilagt dem møteplikt skal det slettes etter ett år.

Etterlysningsregisteret

  • Informasjon om etterlyste personer og gjenstander som er etterlyst i forbindelse med kriminalsaker.
    I tillegg har det norske politiet et grensekontrollregister som registrerer informasjon om dem som kommer inn til Norge og et utlendingssystem hvor asylsøkere blir registrert. Det siste registeret har Politiets utlendingsenhet ansvar for.

Norge har også et hvitvaskingsregisteret, som ikke har fått et eget kapittel i politiregisterforskriften (iallfall ikke ennå). Det registeret inneholder informasjon om tusenvis av nordmenn som er blitt innrapportert for mistanke om mulig hvitvasking eller terrorfinansiering. Og som Aftenposten skrev om i januarhar Økokrim, som har ansvar for registeret, motsatt seg at dette registeret skal underlegges politiregisterloven.

Her kan du lese flere detaljer om forslaget til hvordan politiregistrene skal fungere (fra side 48 og utover)

Kilder: høring om ny politiregisterforskrift, norske lover, Justisdepartementet og PST

PS! Les mer informasjon om tilgangs og innsynregler, samt om Politiregisterloven og PSTs register i faktaboksene lenger oppe til høyre.