Norge

Her roper 80 prosent av disse skiltene «ulv, ulv»

Mange av skiltene som varsler at det er fare for hjortevilt, er plassert steder hvor det knapt har vært påkjørsler.

Ser du et sånt skilt er det ikke sikkert det er noen spesiell fare for at det er elg på veien.
  • Lorns Bjerkan

Siden 2010 har det vært 32.859 påkjørsler hvor hjortevilt (elg, hjort, villrein og rådyr) har måttet bøte med livet, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Mange av disse påkjørslene har skjedd steder hvor det ikke advares mot hjortevilt, mens andre steder der det har vært en rekke påkjørsler er det ikke skilt som ber føreren være ekstra oppmerksom.

Anbefaler å fjerne skilt

Det viser en kartlegging Statens vegvesen har gjort i Nord- og Midt-Norge.

For Finnmarks del viser undersøkelsene at 80 prosent av skiltene står steder hvor det er liten fare for at man kjører på et hjortevilt.

Saken fortsetter under grafikken.

– Mange strekninger hvor disse skiltene står har det ikke vært ulykker med påkjørsel av vilt siden 2010. Vi anbefaler å fjerne flere av disse skiltene, sier Henrik Wildenschild i Statens vegvesen region nord.

For de to andre fylkene i hans region viste deres undersøkelser at 70 prosent av skiltene i Troms og 50 prosent av skiltene i Nordland står steder hvor det er liten fare for viltpåkjørsler.

  • Danskene jubler: Elgen kommer tilbake etter 5000 år

– Skiltene har liten effekt

Samme undersøkelse er gjort i Midt-Norge. I fylkene Møre og Romsdal, Nord- og Sør-Trøndelag er over 40 prosent av skiltene plassert på steder hvor det er liten fare for påkjørsel av hjortevilt.

Disse fylkene er også blant dem der flest vilt dør i forbindelse med påkjørsler.

Saken fortsetter under grafikken.

Når Statens vegvesen har vurdert at det er liten fare for påkjørsel av hjortevilt er det fordi det har skjedd færre enn 0 til 1,9 påkjørsel av hjortevilt per kilometer på strekningen siden 2010.

– Kan ikke disse tallene bety at skiltene fungerer til sin hensikt?

– I Transportsikkerhetshåndboken fra Transportøkonomisk institutt ser man at viltfareskilt har liten effekt, svarer Wildenschild.

– Må få ned antall skilt

Han sier videre at skiltene vil ha større effekt hvis de står opp delene av året det er fare for elg, og at de har skiltene der det faktisk er fare for påkjørsler av vilt.

– Hvis det står skilt over alt, sier det seg selv at folk ikke tenker «hjelp, hjelp, ulven kommer», sier han.

– Vi er nødt til å få ned antall skilt, og plassere de der det er større sannsynlighet, legger han til.

Mange strekninger der det har skjedd en rekke påkjørsel av vilt er ikke skiltet.

Av den grunn anbefales det i forbindelse med undersøkelsene å fjerne en rekke skilt og at skilt tas ned i perioder hvor det er moderat eller liten fare for viltpåkjørsel. Samtidig anbefaler de å sette opp skilt enkelte steder, samt at noen av skiltene blir flyttet.

– I forbindelse med en lignende kartlegging i Canada fant de tilsvarende avvik som oss på hvor det var skiltet og hvor det var påkjørsler. Der endret de skiltingen og kjørte en informasjonskampanje. Det førte til en reduksjon av elgpåkjørsler med 58 prosent, sier Wildenschild.

Ikke kartlagt tidligere

Bakgrunnen for at mange skilt i dag er på steder med liten fare, begrunner Wildenschild blant annet med at mønsteret over hvor hjortevilt beveger seg endres.

Av samme grunn heter det i håndboka for trafikkskilt at man bør gå gjennom viltskiltingen hvert femte år.

– Så har vi ikke tidligere hatt verktøy til at vi systematisk kan kartlegge hvor alle viltpåkjørslene skjer, sier han.

Deres undersøkelser baserer seg på det som er rapportert inn til Hjorteviltregisteret. Her har det blitt systematisk blitt innrapportert viltpåkjørsler fra hele landet siden 2010.