Norge

Tenåringsinnvandrere klarer seg dårligere i livet enn sine småsøsken

Sjansene innvandrerbarn har til å få god utdannelse og jobb, avhenger mye av hvor gamle de er når de kommer til landet. Tenåringene gjør det dårligst.

Innvandrere som er mellom 13–18 år når de kommer til landet, har ti prosent større sannsynlighet for å bli trygdemottagere som voksne - sammenlignet med innvandrerbarn født i Norge. Illustrasjonsfoto: Thomas Brun / NTB scanpix

  • Lene Skogstrøm
    Journalist

Det betyr svært mye for innvandrerbarnas muligheter om de kommer til landet før skolealder eller senere i oppveksten. Det fastslår forsker Are Skeie Hermansen ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.

Hans forskning viser at barn som innvandrer til Norge sent i barneårene eller i ungdomsårene, gjør det systematisk dårligere når det gjelder:

  • å komme i arbeid
  • inntekt
  • yrkesstatus
  • risiko for å bli trygdemottagere

Studien han har gjort om 30.000 innvandrerbarn, er nylig publisert i tidsskriftet Demography.

Små forskjeller mellom norskfødte og de yngste innvandrerbarna

Studien viser at det er små forskjeller mellom barn født i Norge av innvandrerforeldre, og innvandrerbarn som kommer til landet før skolealder.

Men for dem som kommer i alderen 13–18 år, er det ti prosent større sannsynlighet for at de mottar støtte fra Nav sammenlignet med norskfødte barn av innvandrere.

Tjener 90.000 mindre i året

Og som unge voksne tjener de i snitt 90.000 kroner mindre i året. Blant dem som er sysselsatt, betyr det at de har mellom 13 og 20 prosent lavere inntekt enn barn med innvandrerforeldre som er født her i landet.

– Også tidligere forskning har vist at barn som innvandret sent i oppveksten, gjør det dårligere på skolen få år etter ankomst. Men det har vært usikkert om dette var forbigående eller en tendens som holdt seg over tid, sier Hermansen.

Dette er den første norske studien som ser på hvordan det har gått med nesten 30.000 barn med innvandrerforeldre til de er 30 år eller mer.

Sercan Leylek (29) fra Tyrkia er for tiden jobbsøker etter syv år i et Oslo-basert firma. På kafé har han gjerne med seg Aftenposten Junior, som er enkel nok å lese for å forbedre norskkunnskapene. Tom Kolstad

– Foreldrene holder barna tilbake

Sercan Leylek (29) fra Tyrkia er blant dem som ble kåret på Topp 10-listen til Leadership Foundation i fjor høst over innvandrere som er forbilder for andre fordi de har gjort det skarpt på sine områder.

Han kom til Norge som 22-åring, ferdig utdannet som webutvikler og software-ingeniør. Etter tre måneder som trainee, fikk han fast jobb i et Oslo-basert firma.

Leylek er aktiv samfunnsdebattant, forfatter, engasjert i innvandrerspørsmål og holder kontakt med det tyrkiske miljøet i Oslo. Han nikker gjenkjennende til det undersøkelsen viser.

– Dessverre er det nok sånn at en 15-åring som innvandrer med familien sin fra Tyrkia, vil ha kommet kortere i sin utvikling som 18-åring her i Norge enn hvis han var blitt boende i hjemlandet, sier han.

Føler seg hjelpeløse

– I Tyrkia skjer utviklingen raskere enn i innvandrermiljøet her i landet. Her er foreldrene altfor opptatt av å beskytte familiens tyrkiske identitet, og mange gir ikke barna nok motivasjon til å ta utdannelse. De har for få ambisjoner på barnas vegne, mener han.

Han mener 90 prosent av barrièrene innvandrerungdom møter, skyldes foreldre og bakgrunn – bare ti prosent skyldes samfunnet.

Leylek ser at mange tenåringer som kommer hit, føler seg hjelpeløse og gjør store anstrengelser for å klare skolen.

– Da trenger de foreldre som gir dem en «boost», og ikke stopper dem, sier han.

– Tenåringsinnvandrere stiller med handicap

Forsker Are Skeie Hermansen understreker at tenåringsinnvandrere er en sårbar gruppe.

– De fleste stiller med et stort handicap: Hvis de gjør det dårlig på ungdomsskolen, er det naturlig å tenke at dette vil forplante seg videre til videregående skole og utover i voksenlivet.

Ungdommene har levd så lenge i sitt hjemland at de har formet sin identitet der og har sterke bånd til sin egen kultur. Det kan gjøre integreringsprosessen vanskeligere, sier han.

– Det er viktig at ungdom får intensiv språkundervisning. Å lære norsk er mye vanskeligere for dem enn for fem-seksåringer.

Forsker Are Skeie Hermansen sier ankomstalder er en sterk forklaringsfaktor på hvordan innvandrere gjør det senere i livet, uansett innvandringsårsak. UIO

Ikke noe «enten-eller»

Det er en jevn og gradvis sammenheng når man sammenligner alder ved ankomst med senere utdannelse og inntekt:

Jo høyere «innvandringsalder», desto lavere utdannelse og inntekt – og jo større sannsynlighet for at man blir avhengig av offentlig støtte.

Men Hermansen sier at det er positive sider å lese ut av resultatene også:

– Mens tidligere forskning har vist klare generasjonsforskjeller mellom førstegenerasjons innvandrere og deres norskfødte barn, viser denne studien at dette ikke nødvendigvis bare er et generasjonsfenomen, sier han.

– Det er ikke et enten-eller, men en gradvis prosess.

Han mener en forklaring på funnene er at barn klarer seg mye bedre når de lærer norsk språk tidlig, og kan utnytte mulighetene i vårt skolesystem og velferdssamfunn allerede fra barnsben av.

Klare forskjeller mellom søsken

– Har dere tatt hensyn til årsaken til innvandringen, og om dette kan ha betydning for hvordan barna gjør det senere i livet?

– Det kan absolutt ha betydning om man er barn i en familie som innvandrer fordi de er flyktninger, som kommer på grunn av familiegjenforening eller som arbeidssøker. Men det er ikke informasjon om årsaken til innvandringen i registrene vi har brukt, sier Hermansen.

– Ankomstalder er en sterk forklaringsfaktor uavhengig av hva slags type innvandrer man er.

Den største effekten gjelder barneinnvandrere fra Asia, Midtøsten og Nord-Afrika. For barn fra Vest-Europa eller USA er det nesten ingen «alderseffekt».

En del av undersøkelsen sammenligner søsken i familier. Slik kan man utelukke at sammenhengen skyldes bakenforliggende forskjeller mellom barn i ulike typer innvandrerfamilier. Blant søsken er utslaget av ankomstalder fortsatt tydelig.

Lisa Cooper er daglig leder i Leadership Foundation. Fartein Rudjord

Topp 10-gründer: – Svakhet kan snus til styrke

Lisa Cooper er daglig leder i Leadership Foundation og gründer av «Top 10»-prosjektet. Hun er ikke overrasket over forskningsresultatene.

– Den nedre aldersgrensen på 16 år i kåringen har vi satt nettopp fordi de eldre har vanskeligere enn yngre for å gli inn i det norske systemet og lære seg kodene. De har allerede en læringsplattform som kanskje må byttes ut med en ny. På den annen side har de et stort potensial, og disse tingene kan bli til en styrke istedenfor en svakhet, påpeker hun.

− De som er på vår ti-på-topp-liste, er folk som har overvunnet noen av barrièrene som dessverre skole og næringsliv ofte setter, og som kan være en inspirasjon for andre.


Les mer om innvandrere, utdannelse og jobb:

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Innvandring
  2. Barn og unge
  3. Universitetet i Oslo
  4. Ungdom
  5. Videregående skole

Relevante artikler

  1. NORGE

    Disse syv grafene forklarer den nye rapporten om kriminalitet blant innvandrere

  2. NORGE

    Tyrkiske innvandrere og barna deres: Færre i jobb, lavere utdannelse og yngst giftealder

  3. NORGE

    Én av seks i Norge har innvandrerbakgrunn

  4. NORGE

    Ny rapport avliver myter om innvandrere og barnevernet

  5. OSLOBY

    Sharma valgte annerledes enn andre innvandrerbarn

  6. DEBATT

    Det koster å viske ut store forskjeller på én generasjon. Abid Raja var ikke alene om å gråte i går.