Han skal sikre Norge plass i verdensrommet. En oppsiktsvekkende Trump-avgjørelse er mye av årsaken.

Nye jagerfly gir nye muligheter for Luftforsvaret. Nå fester de blikket enda høyere.

Forsvarets satsing på verdensrommet oppleves av flere som noe av det viktigste som er skjedd på lenge.

Ny teknologi er på full fart inn. Jagerflyet F-35 har overtatt for F-16. Det maritime overvåkingsflyet P-8 har erstattet Orion-flyene.

En slik utvikling snur opp ned på prosedyrer for ledelse og kontroll. Alle deler av Forsvaret må kunne «snakke sammen». Først og fremst digitalt.

Og her kommer Andøya inn i bildet.

Unikt samarbeid med ny, norsk romhavn

Norges første romhavn, Andøya Spaceport, kan bli den første i Vest-Europa til å skyte opp satellitter til bane rundt Jorden. Det kan åpne en ny verden for både forsvar og næringsliv.

Og nå innledes et praktiske samarbeid: Luftforsvaret skal inn i kontrollrommet på Andøya og bli en del av apparatet som står for oppskytning, såkalt launch control.

Men først litt historie: Det var Donald Trump som først kastet forsvaret ut i verdensrommet.

Trumps kickstart - og Star Trek

I 2018 lanserte den daværende presidenten tanken om en «Space Force». I desember 2019 ble romstyrken etablert som en egen gren av forsvaret.

Trump kalte verdensrommet «verdens nyeste domene for krigføring».

Det satte fantasien i sving. Avistegnere viste frem Trump i romdrakt. Komikere harselerte over romvesener og fantasifulle trusler fra rommet. Space Force-logoen ga sterke assosiasjoner til Science Fiction-serien Star Trek.

Netflix kom med komi-dramaserien «Space Force» i 2020. Den fikk to sesonger.

Likevel ikke romvesener

Uklarheter rundt den nye styrkens oppgaver var utbredt. Militæreksperten Todd Harrison fortalte i klartekst hva Space Force ikke skulle være:

«Det dreier seg ikke om å sende militært personell til rommet. Det har ingenting med NASA å gjøre. Det handler ikke om å beskytte Jorden mot asteroider eller romvesener».

De allierte fulgte etter

Siden er rommet blitt en viktig del av militær tenkning. Nato etablerte i 2019 verdensrommet («Space») som det femte domenetdet femte domenetDe fire andre er land, sjø, luft og cyberspace. i Forsvaret.

USAs allierte har fulgt opp. Briter og franskmenn fikk begge en romkommando – «Space Command» – i 2019. Danmark varslet i 2020 at den ville ha en romstyrke. Italia, Tyskland og Canada fulgte etter. Felles for dem er den nære tilknytningen til luftforsvaret.

I Norge er Space underlagt e-tjenestene-tjenestenNorges sivile og militære utenlands-etterretningstjeneste. Har ansvaret for all etterretningsvirksomhet i Forsvaret. Direkte underlagt Forsvarssjefen. Stortinget fører tilsyn gjennom EOS-utvalget..

Ingen norske romsoldater i sikte

Sett med norske øyne har romdomenet lite å gjøre med laserkrig og soldater i romdrakt.

Det er her 44-årige oberstløytnanten Eskild Kristiansen kommer inn i bildet. Han får en jobb ingen har hatt før ham, som leder for Luftforsvarets utnyttelse av spacedomenet. Selv kan han fly både F-16 og F-35.

Kristiansen skal sette sammen en arbeidsgruppe som blir tilknyttet Andøya Spaceport. Det etableres et tett sivilt/militært samarbeid rundt oppskytningene. Andøya Spaceport stiller med det som skal til for å skyte opp raketter, mens Luftforsvaret skal inn i noen operative roller.

Det skal gi Forsvaret kunnskap om rommet, infrastruktur og praktiske/tekniske sider ved oppskyting. Tilbake skal Kristiansen og hans gruppe tilføre kunnskap om sikkerhet, beredskap, kvalitetskontroll, prosedyrer og planlegging.

– Det handler om å utvikle nasjonal egenevne. For det har vi jo ikke ennå, ser Ingun Berget. Hun er daglig leder for Andøya Spaceport.

– Luftforsvaret skal bistå inn i operasjonsrommet vårt, og vi trenger ressurser og kompetanse inn i vårt team, sier hun

Romhavnen strategisk viktig for Norge

Samarbeidet mellom romhavnen og Luftforsvaret skal tjene begge parter. En intensjonsavtale med Forsvarsdepartementet sikter på å utvikle nasjonal kompetanse og kapasitet. Det regnes som strategisk viktig. Målet er å dekke nasjonale og allierte militære behov for oppskytning av satellitter.

– Vi sitter med hver våre erfaringer, og oppskytning av mindre bæreraketter på kommersiell basis er ikke gjort før. Ihvertfall ikke i de vestlige land vi samarbeider med. Så vi har jo ikke noe sted vi kan hente løpende kompetanse fra, sier Berget.

Riktignok er det kontakt med NasaNasaNASA er USA offentlige etat for sivil flyteknisk forskning og romvirksomhet. Arbeider med utforskning av Jorden, atmosfæren og verdensrommet. Grunnlagt i 1958. og det franske romsenteret CNES rundt kurs og kompetanseoverføring. Men det er jo ikke sånn at vi kan ringe dem hver gang vi lurer på noe, sier Berget til Aftenposten.

Ingun Berget

Daglig leder for Andøya Spaceport

Der «Luft» møter «Space»

Eskild Kristiansen ser et tydelig teknologisk skille mellom hvor luften slutter og hvor rommet begynner .

– Det er kostbart og komplisert å komme seg opp i rommet, og det er langt unna Luftforsvarets kjerneoppgaver, sier Kristiansen til Aftenposten.

Men når det gjelder det man skal utføre, er skillet kunstig, mener han.

– Det viktige er ikke hvor sensorene som gir informasjon er. Det viktige er å sette informasjonen sammen til et helhetlig situasjonsbilde.

– Fordi det er noe skal sendes gjennom luften; som fly, artilleri, missiler, droner. Luftrommet må koordineres for å få det til. Slik smelter rom-dimensjonen sammen med luftdimensjonen.

– Space er den nye overhøyden

– Jeg liker å tenke på Space som den nye overhøyden. Mennesker har fra et krigsperspektiv alltid kjempet for å få overhøyden på slagmarken. Komme dit først, komme høyest, se best og få best oversikt.

Kristiansen mener Forsvaret er helt avhengig å få slik oversikt.

– Vi må dirigere en hel symfoni

Informasjonsdeling og kommunikasjon på tvers av høyteknologiske plattformer avhenger av sensorer - ikke minst i rommet.

– Med F-35 og P-8 blir romdomenet kritisk for kunne gjennomføre operasjoner, sier brigader Trond Strand.

Han er sjef for Nasjonalt luftoperasjonssenter (NAOCNAOCNorwegian Air Operations Centre) på Reitan ved Bodø. Det er ham Kristiansen, som leder for Space-seksjonen i operasjonssenteret, rapporterer til. Oppgaven er å operasjonalisere Luftforsvarets bruk av rommet.

Nå skifter senteret navn til Fellesoperativt luftoperasjonssenter (JAOCJAOCJoint Air Operations Center). Nettopp for å ta inn over seg nye tider. Kontroll- og varslingssenteret på Sørreisa får nye oppgaver.

– Operasjonene vi gjennomfører nå er veldig komplekse. De inneholder sensorer i space, fra spesialstyrker, sjøstyrker og hærstyrker. Hele denne symfonien må dirigeres, sier Strand.

Kristiansen sier det slik: – Se, forstå og handle raskere, bedre og mer informert.