Pinnekjøtt tar innpå ribbe

Svineribbe er den mest populære julemiddagen i Norge. Men stadig flere vil ha pinnekjøtt av sau til årets fineste middag, på julaften.

Det viser en undersøkelse som Research International har gjort for Opplysningskontoret for kjøtt.

Litt over halvparten av nordmenn har svineribbe som en del av maten på julaften. Hver tredje har pinnekjøtt på bordet. Kokt torsk og kveite er tradisjonsmat langs kysten. Men til jul i år vil over dobbelt så mange spise kalkun som kokt fisk her i landet. Ribbe er mest populært på Østlandet og i Midt-Norge. Men på Vestlandet er pinnekjøtt mest vanlig. Lutefisken er også ettertraktet, stadig flere spiser lutefisk i jula, og særlig i tida før jul. De som tjener mest, spiser oftest lutefisk, viser undersøkelsen.

Ribbe: Egentlig mat for de rike

Svineribbe stekt i ovn har vært i norsk mattradisjon lenge. Men først var den kun for de rike.

— Ribba blir stekt i ovn. Og før jernkomfyren kom, var det vanskelig. Den kunne stekes i bakerovn, men slike var mest vanlig blant dem med mange penger, forklarer konservator Kari Vold Halvorsen ved Norsk Folkemuseum.

På 1860-tallet kom den vedfyrte jernkomfyren. Og rundt 1900 var den utbredt i hele landet.

— Svineribbe er en flott og god rett. Fra 1900 ble den populær som julemat, sier Vold Halvorsen. Da ble ribbe den vanlige julematen på Østlandet, der det var flest som hadde griser.

Kjøttet til ribba kom vanligvis fra gris som var slaktet rett før jul. Sammen med svineribbe serveres det vanligvis medisterkaker og - pølser.

— Før ribba kom, var noe som ligner på vår ertesuppe vanlig mat på julaften. Det var god og kraftig kost, sier Kari Vold Halvorsen. Suppa inneholdt blant annet saltet kjøtt og byggryn.

Pinnekjøtt: Fin bondekost

Pinnekjøtt fra sau er eldre som julerett enn svineribbe. Den har vært mest utbredt i områder med mye sauehold, som på Vestlandet og i Nord-Norge.

— Pinnekjøtt fins ikke i de gamle kokebøkene. For det var en rett for bønder, forklarer Kari Vold Halvorsen. Men tradisjonen med saltet og kokt sauekjøtt som fin mat, stammer trolig fra middelalderen.

— Det har lenge vært tradisjon med pinnekjøtt som festmat, sier konservatoren. Pinnekjøttet ble og blir ofte servert sammen med grove pølser, som for eksempel er vossakorv. Å lage stappe av kålrot, er kommet de siste 100 årene. Men enda tidligere var det også vanlig å servere kålrot til pinnekjøttet. Tradisjonen fra Vestlandet har spredd seg østover.

— Ikke før i de siste tiårene er det blitt mulig å få kjøpt pinnekjøtt på Østlandet, sier Kari Vold Halvorsen. Navnet pinnekjøttet kommer av at kjøttet dampes over bjørkepinner.

Kalkun: Populær nykommer

Kalkun som julemat er en ganske ny tradisjon.

— Det er omtalt som en festrett i gamle kokebøker. Men kalkun var vanskelig å få tak i, og fantes ikke i bøndenes kosthold, sier Kari Vold Halvorsen. Som julerett er den kommet de siste 50 årene.

— Kanskje vi er påvirket av folk i USA, sier hun, og tenker på kalkun-måltider under den årlige høsttakkefesten der. I Norge spiser noen det på julaften, andre i romjula eller på nyttårsaften.

Torsk og kveite: Fin fisk

Fersk fisk til jul har vært tradisjon langs hele kysten. Og på årets største høytidsdag kommer den fineste fisken på bordet, nemlig torsk eller kveite.

— Denne tradisjonen går så langt tilbake som man kjenner til, sier Kari Vold Halvorsen. Ofte hørte det med fiskesuppe til måltidet også.

Lutefisk: Ekstrarett

Noen spiser lutefisk på julaften. Og denne retten er blitt mer populær i det siste, særlig i tida før jul. Lutefisk er tørrfisk, oftest av torsk. Den er behandlet med det sterke stoffet lut, så den blir nesten som gelé.

Dette er en rett som ble spist til jul mange steder, også i innlandet. For lutefisk kunne holde seg under transport. Derfor har det vært vanlig med lutefisk som en del av maten på julaften mange steder, gjerne midt på dagen.

Ribbe er fortsatt julemåltid nummer 1. Men pinnekjøtt tar innpå.