Norge

Ridderne drev verdens beste sykehus (men kun for menn)

På 1500-tallet bygget ridderne på Malta sitt enestående sykehus. Behandlingen var av høyeste standard, amputasjoner ble utført med giljotin og ben skal deretter ha blitt transplantert!

Ridderhospitalets underetasje var reservert for de fattige. Her sov tre menn i en seng og delte også bare ett toalett. I dag arrangeres det banketter her. Foto: Cato Guhnfeldt

  • Cato Guhnfeldt

Sykehusets viktigste rom var kanskje Europas lengste hall: 155 meter lang, 7,5 meter bred og oppført i Maltas nylig grunnlagte hovedstad Valletta. Her var det plass til hele 247 senger.

Kvinner hadde ikke rett til sykehusopphold

Første pasient ankom i 1574, til en institusjon der riddere og deres hjelpere ga den beste behandling man kunne få etter datidens målestokk.

Hver pasientseng sto under en baldakin. Toalettene i veggen var skjult av gardiner/forheng. Foto: Cato Guhnfeldt

Men man måtte være mann og enten tilhøre aristokratiet eller være ridder for å gis adgang. Kvinner hadde ingen rett til sykehusopphold og ble derfor ikke behandlet. Bare hvis en kvinne fikk problemer i forbindelse med fødsel, fikk hun hjelp av en av sykehusets leger.— Men de menn som var kvalifisert til opphold ble tatt imot uansett religion, hudfarge eller nasjonalitet. Det var svært få sykehus i Europa som gjorde dette, forteller Anna Giusti, omvisende guide fra The Malta Experience. Daglig fører hun besøkende gjennom bygningen der det unike sykehuset i sin tid holdt til.

Ett toalett pr. pasient. Det var innfelt i veggen, med utlufting til urtehage og utspyling i sjøen. Foto: Cato Guhnfeldt

Hver mann sitt toalett — De velstående fikk sin seng under en baldakin – med et tilhørende toalett plassert i et lite rom/nisje i veggen. Hvert toalett, skjult bak et veggteppe, hadde ventilasjon som ledet luften ut i en 124 meter lang urte- og sitrushage. Toalettene hadde videre utspyling til sjøen.

Sengene sto på rekke langsmed hallens to langvegger. Bare i nødstilfelle ble senger også plassert i midten av hallen. Midt på den nordlige langveggen førte to dører til en egen post for døende. Hver sengepost var for øvrig merket med en farge, avhengig av hvilken sykdom eller skade pasienten hadde.

Takhøyden i sykehusets store hall var på 11 meter for å få Maltas varme luft til å stige opp og kjølne pasientene.

Den 155 meter lange sykehushallen i Malteserordenens gamle sykehus i Valletta. Det mørke taket er originalt mens den lyse delen er gjenoppbygget etter bombingen under krigen. Foto: Cato Guhnfeldt

Fattige i hestestallenDe fattige som fikk anledning til å bruke sykehuset, ble på sin side forvist til en noe kortere hall i kjelleren, tidligere brukt som hestestall, med jernringer for å tjore hestene fortsatt innmurt i veggene.

Her delte tre menn en seng og sengens tilhørende toalett. Til gjengjeld hadde de fattige vinduer og dører som kunne åpnes ut mot urte— og sitrushagen bak bygningen, noe man ikke kunne i den store hallen over.

Pestsyke ble isolert først

I perioder med utbrudd av pest måtte alle tilreisende til Malta plasseres i to ukers karantene på øya Manuel i Vallettas nordlige havnebasseng før de fikk komme i land på hovedøya. Det var dødsstraff for å flykte fra Manuel under karantene, så ingen flyktet.

Manuel-øya fikk også sitt eget pestsykehus. Av de 25.000 pestsmittede som oppholdt seg her til ulike tider, døde en fjerdedel.

Leger og riddere

Maltesere som ville bli lege, begynte på 1500-tallet gjerne å studere til yrket i 14-årsalderen. Siden fortsatte utdannelsen i utlandet før man vendte tilbake som ferdig utdannet.

Men Malteserordenens riddere var i hovedsak pleiere – såkalte «attendants». Hver fredag innfant også riddernes stormester seg i sykehuset for å stelle de sårede og syke i pakt med sitt avlagte ridderløfte. Ridderne kom opprinnelig fra åtte land/provinser: Frankrike, England, Italia, Tyskland og Spania, foruten fra Provence og Auvergne.

Nysgjerrig på Malta? Lyst til å reise dit? Da bør du få med deg disse åtte tipsene:

Les også

Middelhavets naturlige midtpunkt

Amputasjon-revolusjon

Bedøvelse fantes knapt på 1500-tallet skjønt opium var kjent, men tilgjengelig bare i svært små mengder. Mennesker som måtte amputere en arm, en hånd eller et ben, ble derfor utsatt for et rent smertehelvete når en kroppsdel skulle fjernes, som regel ved hjelp av en amputasjonssag og rå makt.

— En amputasjonslege som ble berømt i Europa for sin dyktighet, brukte fem-seks minutter på å sage av et ben, opplyser Giusti. – En av Napoleons beste kirurger fikk tiden ned i bare fire minutter.

Men ingen slo ridderne på Malta.

De kappet av en arm eller et ben på ett sekund – takket være bruk av et redskap som virket etter samme prinsipp som den langt senere giljotinen.

...og transplantasjon!

Over 50 prosent av pasientene overlevde, ifølge en dagbok som en av legene førte.

I dagboken fremkom det også beskrivelse av et tilfelle der et ben fra en annen person ble påsatt en adelsmanns benstump etter amputasjon. «Donorbenet» kom fra en farget person mens mottageren, dvs. adelsmannen, var hvit. Han overlevde, skjønt man vet ikke om sammenføyningen var vellykket.

Sølv og honning

Instrumenter av sølv ble brukt fordi sølv har antibakteriologiske egenskaper. Og pasientene spiste fra sølvservice. Foto: Cato Guhnfeldt

Ridderne oppnådde sin høye behandlingsstandard gjennom bruk av ulike metoder. Alle medisinske instrumenter var laget av sølv, som har antibakteriologiske egenskaper. Likeså spiste pasientene med sølvbestikk og av solide sølvtallerkener. Og alle instrumenter og verktøy ble regelmessig desinfisert.Av midlene benyttet i behandlingen av pasienter vet vi at:

  • Eddik ble anvendt til å rense sår.
  • Var såret infisert, tok man i bruk honning med antiseptisk og antibiotisk virkning.
  • Og var det ikke infisert, benyttet man sjøsalt.
  • Tjære ble benyttet for å stanse blødninger, f.eks. etter en amputasjon.
  • Skuddskader ble innsatt med en blanding av terpentin, eggehvite og roseolje.
    — Sjøsalt som ble kalt for det «hvite gull», ble selvsagt også benyttet til å preservere mat, forteller Anna Giusti. – I romertiden var poser med salt ofte et betalingsmiddel i stedet for penger. Derav kommer ordet «salary» på engelsk – lønning.

Takknemlige pasienter

Reaksjonen fra pasienter som kom ut av riddersykehuset på Malta uteble ikke. Snart var institusjonen kjent over hele Europa. «The very glory of Malta», lød beskrivelsen fra en takknemlig pasient, kjøpmannen Edward Brown fra London. En annen, Mr. G. Wood, som var skriver/kontormann på det britiske skipet «Dragon», skrev følgende:

«I may truly say I never saw so fine, nor so cleanly a hospital in all my life.»

Og Henry Teonge skrev i 1675:

«Extremely neat and kept clean and sweet.»

Nedturen kom med franskmenn og briter

Indre splid og uro samt økonomiske problemer svekket Malteserordenenen på slutten av 1700-tallet.

Da Napoleon med sin flåte på vei til Egypt ankom i 1798, plyndret franskmennene både sykehuset for alt dets sølv. To år senere ankom britene. De fordrev franskmennene og overtok øya. Malta skulle forbli britisk koloni helt frem til 1964.

Driften av sykehuset pågikk helt frem til 1920. Særlig under 1. verdenskrig endte mange sårede fra slag i Sør-Europa, bl.a. ved Gallipoli, opp liggende på en sykeseng i den gamle ridderhallen.

Bygningen som huset Malteserordenens sykehus i Valletta gjennom mange hundre år står fortsatt, vendt ut mot byens hoved-havnebasseng i sør. Foto: Cato Guhnfeldt

Bombet fire gangerUnder 2. verdenskrig skulle Malta oppleve en sterkere konsentrasjon av fiendtlig bombing – utført av italienere og tyskere – enn noe annet land i verden.

Også riddernes gamle sykehus ble truffet, hele fire ganger, noe som raserte en del av taket og sørveggen.

Bygningen ble restaurert etter krigen, og i dag benyttes den lange sykehushallen i hovedsak til utstillinger. De fattiges sal i kjelleren som er kjøligere, benyttes som middagssal for firmatilstelninger. Det er også blitt arrangert en bryllupsfest her for 800 gjester.

Åsted for stort historisk øyeblikk i vår tid

Urte— og sitrushagen bak det opprinnelige sykehuset måtte i 1979 vike plassen for et teater/utstillingsscene som brant i 1987.

Salen ble gjenoppbygget med plass til 1400 gjester og var to år senere, i 1989, åsted for en internasjonal begivenhet: inngåelse av avtalen mellom USAs president George Bush og Sovjetunionens president Mikhail Gorbatsjov om å gjøre slutt på Den kalde krigen, få uker etter at Berlin-muren hadde falt.

Flere av Aftenposten-journalist Cato Guhnfeldts historiske artikler kan du lese her:

Om tyvene som herjet på Themsen på 1700-tallet:

Les også

Stjal halvparten av alt som kom til havnen

Om «Strykejernet» — New Yorks merkeligste skyskraper:

Les også

Denne 113-åringen er fortsatt like smal og høyreist

Om skipet som reddet den norske konge og regjering for 75 år siden:

Les også

Slik flyktet kongen fra Norge

Om Portos, Romas superhavn på keiser Claudius' tid:

  1. Les også

    Flammene herfra viste vei til Roma

Les mer om

  1. Sykehus
  2. Middelhavet
  3. Historie

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    De ble funnet klokken seks om morgenen. Han flytende i sjøkanten. Hun liggende på kaien. To steinharde narkomane som endelig så ut til å ha fått fred.

  2. NORGE

    Nordmann funnet død i Thailand

  3. NORGE

    Samme dag som Oslo-sykehusene ble vedtatt, startet bråket.

  4. NORGE

    Dette er sykehusene vi er mest og minst fornøyd med

  5. NORGE

    Krass kritikk av fødselsomsorgen i Sykehus-Norge

  6. NORGE

    Dag Sandvik og kameratene hadde drømmedag i fjellet. Plutselig var de i en kamp på liv og død.