Norge

Fugleinfluensa til mennesker?

KAN DEN STANSES?Fugleinfluensaen går verden over. Foreløpig spres smitten mellom fugler, og mennesker er i hovedsak blitt smittet etter kontakt med dem. Den store frykt er at farsotten skal mutere til en form som sprer død mellom mennesker.

HVORDAN FORSTÅ POTENSIALET FOR SPREDNING? For å forstå hvordan smittsomme sykdommer sprer seg, kan man anlegge et enkelt matematisk synspunkt. Den grunnleggende størrelsen man da må se på, er den såkalte reproduksjonsraten. Man tenker seg en person, primærpersonen, som er smittet, og befinner seg i en befolkning der alle er potensielt utsatt for smitte. Spørsmålet er hvor mange personer denne primærpersonen vil smitte, altså antall sekundære tilfelle som oppstår fra det ene primærtilfellet; dette kalles reproduksjonsraten. Hvis reproduksjonsraten er mindre enn 1, vil smitten dø ut, hvis den er større enn 1 vil epidemien vokse. For vanlig influensa kan denne reproduksjonsraten være alt fra litt under 2 til opp imot 20 tilfelle. Vanlige influensaepidemier sprer seg ofte eksplosivt, fordi hver syk person smitter mange nye.Hva vet man så om smittsomheten ved en eventuell epidemi av fugleinfluensa blant mennesker? Analyser har vært utført på spanskesyken i 1918, som man i dag mener hadde sitt utspring i en fugleinfluensa. Spanskesyken drepte millioner av mennesker verden over, og kanskje 15 000 i Norge, hvorav svært mange unge. Reproduksjonsraten i denne epidemien har vært anslått til rundt 2 (eller kanskje noe over), dvs. at hver syk person har smittet i gjennomsnitt to nye. Selv om dette er lavt sammenlignet med mange vanlige influensaepidemier, var det mer enn nok til å skape en verdensomspennende epidemi, en såkalt pandemi. En reproduksjonsrate på 2 kan bety at antall syke, og antall døde, fordobles hver tredje dag.Reproduksjonsraten bestemmes dels av virusets biologiske egenskaper, og dels av den kontakt det er mellom personer. Den siste faktoren kan i høy grad påvirkes. Hvis man, hypotetisk sett, klarer å halvere reproduksjonsraten fra 2 til 1, vil smitten endre seg fra en dramatisk voksende epidemi til en som er under kontroll og ikke vokser.

Kan epidemien kveles i fødselen?

I de innflytelsesrike vitenskapelige tidsskriftene Nature og Science har det nylig vært publisert artikler fra forskningsgrupper i henholdsvis England og USA med medarbeidere i Thailand, som tar for seg muligheten for å stoppe et epidemisk utbrudd av fugleinfluensa blant mennesker før det blir en pandemi. Kan man kvele utbruddet i fødselen? Begge grupper tenker seg at en epidemi starter i Sydøst-Asia, og analysene er basert på data fra Thailand, der flere mennesker tidligere er blitt smittet og der influensa har vært svært utbredt i fuglebestander. Hvis viruset muterer, slik at det kan smitte direkte mellom mennesker i dette området, hvilke muligheter har man for å stoppe spredningen?Begge artikler konkluderer med at dette kan la seg gjøre hvis reproduksjonsraten er liten nok. Hvis hver syk person smitter rundt to nye (den ene artikkelen setter grensen litt under og den andre litt over dette tallet), kan det være mulig å stoppe smitten under bestemte forutsetninger. En hovedbestanddel i forebyggingen vil være antivirale legemidler, for eksempel Tamiflu. Dette må meget raskt bringes inn i området, og man må behandle ikke bare de syke, men også deres kontakter og folk i nærområdet. Forutsetningen er at et meget stort antall behandlingskurer av medisinen, opp til 2-3 millioner, er tilgengelige og umiddelbart kan bringes til området og tas i bruk. Medisinen må være tilgjengelig for Verdens Helseorganisasjon (WHO).I tillegg til antiviral behandling må det iverksettes flere andre tiltak som reduserer smitten. Dette kan blant annet dreie seg om å stenge skoler og arbeidsplasser, og innføre strenge karantenebestemmelser. Den ene forskningsgruppen ser også på muligheten for å foreta en vaksinering av befolkningen på forhånd. Om dette er mulig, er omstridt, fordi en ikke kjenner de detaljerte egenskapene som et mutert sykdomsvirus vil ha. En eventuell vaksine må forventes å gi lav beskyttelse fordi den antagelig vil være dårlig tilpasset det viruset som eventuelt kommer. Likevel kan selv en lite effektiv vaksine bety mye for å stoppe spredningen.Ved en epidemi kan det også være et stort poeng å forsinke spredningen, selv om man ikke klarer å stoppe epidemien. Det er nemlig slik at det tar tid å utvikle vaksine når et nytt virus foreligger, opptil flere måneder. Ved en forsinket start på epidemien kan en kanskje rekke å komme den store pandemiske spredningen i forkjøpet.

Alt er ikke håpløst.

Med andre ord, alt er ikke håpløst, selv om det farlige viruset skulle oppstå. En gjentagelse av spanskesyken, med dens millioner av døde, er ikke noen absolutt nødvendighet. Men det forutsetter en beredskap langt ut over den som foreligger pr. i dag, og at man handler meget raskt og effektivt. Det forutsetter også at et utbrudd hvor som helst i verden rapporteres raskt til WHO, og ikke pågår i det stille en tid før det blir kjent.Et trekk ved dagens virkelighet som man ikke hadde i 1918, er de ekstremt effektive kommunikasjoner. Smitte fra Thailand til Norge, for eksempel, krever bare noen timers flytur. Smitten kan forflytte seg til fjerne steder i løpet av kort tid. I denne forstand er alvorlige smittsomme sykdommer en større trussel enn noensinne. Det positive ved dagens virkelighet er all den kunnskapen man besitter, og muligheten for å følge situasjonen og gjøre effektive inngrep.

Norges ansvar.

De analysene som er beskrevet her, er utført ved statistiske og matematiske forskningsmiljøer i England og USA. Disse spesialiserer seg på analyse av infeksjonssykdommer, som innebærer en serie matematiske utfordringer. I Norge har Folkehelseinstituttet en god avdeling for infeksjonsovervåking, men i tillegg bør man bygge opp et miljø som kan foreta denne type kompliserte statistiske analyser. Dette er nødvendig både under planlegging, og om det verste skulle skje og pandemien stå for døren. Data må da samles inn meget raskt og gjøres til gjenstand for matematisk analyse, med tanke på å anslå spredningspotensialet i sykdommen og hvilke tiltak som er nødvendige.Norge har også ressurser til å støtte beredskapen i, blant annet, Sydøst-Asia, og til å støtte WHOs arbeid på dette krevende feltet. Det vil være svært uheldig om Norge ved en pandemi skulle fremstå som en nasjon som bare beskytter sine egne innbyggere. Analysene fra de vitenskapelige tidsskriftene Nature og Science viser også at det å hjelpe andre, og fattigere nasjoner, til å beskytte seg vil være et avgjørende virkemiddel for å forhindre pandemien.

Les mer om

  1. Helse

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Ekstreme smitteverntiltak kan få uante sosiale konsekvenser

  2. KRONIKK

    De siste bølgene av spanskesyken var mer alvorlige enn de første. Kan noe slikt skje med det nye koronaviruset?

  3. HISTORIE

    Pandemier: Dette er noen av historiens mest omtalte

  4. DEBATT

    Det er mange som har glemt definisjonen av en epidemi

  5. A-MAGASINET

    For 100 år siden drepte spanskesyken mange millioner. Vaksinen hennes kan forhindre at det skjer igjen.

  6. NORGE

    Influensa har tatt livet av 10 nordmenn i vinter