Charlotte Hav (77) har ikke kjøleskap eller fryseboks og lar lysene gå på batteri

TØNSBERG (Aftenposten): Legen anbefalte henne å få en kinesisk nakenhund som kunne varme henne. Nå vil Charlotte Hav stå opp for eldre som ikke tør å snakke om at de fryser og sulter i hjemmet sitt.

«Rom for alle.»

Et oransje skilt med store, uthevede bokstaver lyser opp utenfor døren til bedehuset i Tønsberg. Minstepensjonist Charlotte Hav venter spent på utsiden.

Spørsmålet er det samme som alltid: Hva står på lunsjmenyen i dag? Den serveres kl. 11 i regi av Kirkens Bymisjon.

Hver dag får Hav både gratis lunsj og niste med hjem. Det er hun helt avhengig av. Hun lever et stykke under fattigdomsgrensen.

Det er blitt mange søvnløse netter, tanker om hvordan den ene eller den andre kronen skal brukes.

Slik er det når man ikke har noe særlig, forteller hun.

– Før jeg ble pensjonist, lurte jeg på hvorfor noen gamle folk blir deprimerte og tar livet sitt. Nå forstår jeg det. Man må være veldig sterk for å klare å ha så lite penger.

Ved utgangen av september 2022 var det 137.100 minstepensjonister i Norge, ifølge Navs oversikt. Oversikten viser hvordan pensjonsnivået varierer for ulike årskull.

Minstepensjonister født i 1953 og tidligere fikk utbetalt 210.000 kroner ved høy sats, og 173.000 kroner ved lav sats i 2022.

For de som er født mellom 1953 og 1963 varierer satsene.

En enslig minstepensjonist født i 1963 og senere fikk utbetalt 209.500 kroner ved høy sats. Ved lav sats var summen 194.000.

Alle summene er under fattigdomsgrensen i Norge.

For et år siden var Charlotte Hav hjemløs i et halvt år. I dag bor hun en leilighet i Tønsberg alene. Hun er ikke alene om å kjenne prisøkningene på kroppen.

Roper ikke etter hjelp

Kirkens Bymisjons kontorer over hele landet melder om økt fattigdom. De som hadde lite før, har mindre nå: Eldre er blant dem, i tillegg til aleneforsørgere, barnefamilier og personer som mottar trygd.

– Det er veldig mye fokus på de nyfattige som sliter. Men de eldre blir glemt. De er blitt en skjult gruppe i alt snakket om fattigdom.

Det forteller Lars Erik Bakke, leder for Kirkens Bymisjon i Vestfold.

Han mener problemet må belyses. Særlig siden vi stadig blir flere eldre.

Mange ba om hjelp på Finn.no i julen. Flere slike annonser ligger fortsatt ute. Men de er sjelden undertegnet pensjonister.

– Det er nok en generasjon som av natur ikke roper høyest etter hjelp, sier Bakke.

Hvorfor er det færre eldre enn andre som ber om hjelp? Charlotte Hav tror hun har svaret.

– Mange synes det er flaut

Bymisjonen har kulturarrangementer på kveldstid, med dans, sang og konserter, som Charlotte Hav drar nytte av.

Møter hun på noen som er ensomme og sliter økonomisk, råder hun dem til å komme til Bymisjonen.

Men ikke alle tør. Og det er problemet til gamle folk, mener Hav.

– Man går helt til bunnen hvis man ikke har noen å være sammen med. Mange synes det er flaut å komme hit. Det er mye skam. Derfor blir de heller sittende hjemme, sier hun.

Sol Gangsaas ser samme mørke utvikling. Hun leder seniorsenteret i Grünerløkka flerbrukshus i Oslo. Det er en møteplass og et aktivitetssenter for eldre.

34 prosent av alle på 67 år og eldre bosatt i privathusholdninger bodde i 2021 alene. Det var 10.000 flere enn året før, ifølge SSB. Nå er en større andel av eldre som bor alene, i en vanskelig økonomisk situasjon.

– Kombinasjonen av ensomhet og fattigdom har ført til mye engstelse. Men det er et ekstremt stort stigma å snakke om, forteller Gangsaas.

Det siste året har hun sett en endring. Stadig flere av deltagerne forteller at de fryser hjemme. Noen må droppe måltider for å spare.

Å ha det kaldt inne kan være skadelig for eldre. Det kan blant annet føre til høyt blodtrykk. De bør helst ha ett rom i huset med minst 24 grader. Det sa professor James Mercer til Forskning.no i høst.

Vonde muskler og ledd gjør vondt i kulden, forteller Gangsaas. Det øker faren for slag og luftveissykdommer. Så noen er nødt til å ha varmen på for helsens skyld.

– Men da må de lide når strømregningen kommer, sier Gangsaas.

Har nesten ikke elektrisitet i hjemmet

Mange er også sta på at de vil klare seg selv, ifølge Hav. Selv de med like lav pensjon som henne.

Hav ønsker å være åpen om sin situasjon for at skammen skal bli mindre. Fattigdom blant eldre er et større problem enn mange er klar over, tror hun.

De 14.500 kronene hun får utbetalt i pensjon og bostøtte i måneden, rekker ikke langt. Hav er dansk statsborger og får minstepensjonen sin fra Danmark. Men den er ganske lik den hun ville fått i Norge.

Hav har lenge levd et primitivt liv som minstepensjonist. Men det siste året er det blitt stadig viktigere å finne nye løsninger for å spare.

Når strømregning, husleie og depositumslån til Nav er betalt, er det 4500 kroner igjen. Til mat, medisiner, klær og andre ting.

Nesten alt hun eier har hun arvet eller spart på i årevis. Hjemmet hennes er fullt av fargerik kunst og interiør. Fra håndlagde trekopper til fargerike malerier.

Det meste har hun laget selv eller fått fra barn og barnebarn. Det er en liten trøst når familien er spredt for alle vinder – både i Norge og i Europa.

Gradestokken innendørs viser 16 grader. Hun bruker konstant ullklær for å holde varmen. De fleste av lysene hennes er batteridrevne. Hun har hverken kjøleskap eller fryser.

Heldigvis kjenner Hav til noen kjerringråd litt utenom det vanlige.

3000 år gammelt kjerringråd

På kjøkkenet har hun to store keramikkrukker. Dem fyller hun med kaldt vann. Maten ligger på en høyde i krukken og holder seg nedkjølt, nesten som i et kjøleskap.

På vinteren fungerer altanen som et alternativ til en fryser. Frossenmat ligger i en boks.

Hun husker tipset legen ga for noen år siden:

«Du som er så naturmenneske, må skaffe deg en kinesisk nakenhund. Da får du selskap og er nødt til å komme deg ut.»

For 3000 år siden ble samme hunderase brukt som en kilde til varme. For nakenhunden har nemlig høyere temperatur enn andre hunder. Det gjør at Vesla (9) kan gi Hav en varm klem når det er ekstra kaldt.

De går også tur sammen fire ganger daglig.

– Jeg er veldig heldig som har så god helse, og som slipper å bruke mye penger på medisiner. Legen min sier ofte at det er fordi jeg er mye ute blant folk, sier hun.

– Prater for mange som ikke tør selv

Å møte mennesker hjelper også på livsgleden. Men hun drømmer likevel om et bedre liv. Å kunne reise på besøk til barn og barnebarn.

Det bekymrer henne at flere eldre som sliter økonomisk, sitter alene med tankene sine.

– Mange er redd for hva andre tenker. Men det er ingenting å være redd for. Så lenge du holder deg til sannheten – hva galt kan skje? Ingenting, sier Hav.

For Hav føles det nesten som et kall å få dette frem i lyset.

– Jeg prater for mange som ikke tør selv. Hvis ingen sier fra, så skjer det ingenting.

I en tidligere versjon av denne artikkelen sto det at en enslig minstepensjonist fikk 209.500 kroner i 2022, og et an minstepensjonist gift med noen som ikke er minstepensjonist, fikk 194.000 kroner.

Det riktige er at minstepensjonen varier avhenger av hvilket år man er født og av om man for eksempel er gift.

Minstepensjonister født i 1953 og tidligere fikk utbetalt 210.000 kroner ved høy sats, og 173.000 kroner ved lav sats i 2022.

For de som er født mellom 1953 og 1963 varierer satsene.

En enslig minstepensjonist født i 1963 og senere fikk utbetalt 209.500 kroner ved høy sats. Ved lav sats var summen 194.000.

Artikkelen ble endret 19.01.2023, klokken 14.10.